Barna som rammes av køen

Møt barna som RAMMES AV

å overleve i pandemien

Covid-19-pandemien er en av de største krisene i verden på mange år. Og som i mange andre krisesituasjoner er det barna det går verst utover. Pandemien har ført til mer sult og ekstrem fattigdom. Fortvilte foreldre ser barna sine gå sultne. Ser dem miste muligheten til å gå på skolen. Barna må selv ut i arbeid for å spe på økonomien. Stadig flere jenter blir giftet bort.

Foreldre, helsepersonell og lærere står i kø for å få sin vaksine. Bak dem igjen, venter barna. De venter på å få sin trygghet tilbake. 

Her kan du bli litt bedre kjent med noen av barna som rammes av verdens farligste kø. 

Aseel (2 år) får ikke mat

Lille Aseel fra Jemen har nettopp kommet inn på helsestasjonen. Bare to år gammel, lider Aseel av akutt underernæring. Han er ett av barna som rammes av verdens farligste kø.

"Nå står det om livet til Aseel. Jeg håper dere kan hjelpe, så vi ikke mister han også, slik jeg mistet mine egne barn. Den ene etter den andre... De døde foran øynene mine".

Ali Mohammad, Aseels onkel

"Jeg har dessverre vært gjennom dette før, da mine egne barn ble syke" forteller Aseel sin onkel, Ali Mohammad. Han har tatt med Aseel til helsestasjonen for å få hjelp. "Først var det datteren min – hun led av underernæring. Vi tok henne med til helsestasjonen, men kom for sent. Hun døde bare fem år gammel. Det samme skjedde med sønnen min; han ble bare tre." 

Å vokse opp i Jemen

Akkurat nå er Jemen ett av verdens verste steder å vokse opp. Krigen har revet landet i stykker. Økonomien har kollapset, og det finnes knapt mat. På toppen av dette kommer pandemien, og gjør den desperate situasjonen enda verre. Når samfunnet stopper opp, risikerer de få helsetilbudende som er igjen å stenge. Forsyninger kommer ikke frem.

Dr. Suha A. Al-Zarqa jobber i UNICEF som helse- og ernæringsspesialist. Hun er på besøk hos Aseel. «Akutt underernæring har lenge vært et problem i Jemen, og landet er blant de hardest rammede i verden».

2,3 millioner barn under fem år lider av akutt underernæring. Derfor er vi tilstede på bakken i Jemen for å stoppe sulten og bygge opp samfunnet igjen – og ikke minst stoppe pandemien.

"Jeg er så sulten at magen verker. Den slutter ikke å rumle".

Badsha, 11 år

Badsha bor på gaten i Dhaka. Han jobber som portier og samler ofte søppel fra gaten. "Faren min døde da jeg var liten, så jeg dro fra landsbyen min fordi vi ikke hadde penger til mat. Jeg hadde aldri vært her før og alt var ukjent og skummelt, så jeg var redd. Jeg hadde sett for meg hvordan det skulle bli i Dhaka. Men det er ikke som jeg trodde. Det er mye vanskeligere".

Barna på gata

Hundretusenvis av barn bor på gata i Bangladesh. Antallet forventes å vokse. UNICEF-ansatte Fatema jobber i Bangladesh, og forklarer at veldig mange små barn lever under samme forhold som Badsha. Disse barna trenger beskyttelse, kjærlighet og trygghet. Men her er de i en forferdelig situasjon; de opplever vold, overgrep og de har ikke mat og husly.

På grunn av pandemien har skolene vært stengt i mer enn ett år. De voksne mister jobbene sine. Dermed tvinges barna ut på gaten. Pandemien gjør situasjonen til barna enda verre. "Det er hjerteskjærende å se barn i en så desperat situasjon", utrykker Fatema.

"Bli hjemme"

Livet under pandemien har blitt tøffere. Først av alt mangler barna tilgang til såpe og rent vann for å beskytte seg mot koronaviruset. Det er vanskelig å forholde seg til grunnleggende veiledning som «bli hjemme» når man ikke har et hjem.

Heldigvis fikk Badsha etter hvert plass på et UNICEF-senter i Dhaka. Her kommer flere gatebarn regelmessig innom. De får omsorg, mat, lek og læring. Et sted de har lov til å være barn.

"På UNICEF-senteret er det fint at jeg kan sove trygt, jeg kan leke og lære og jeg får mat tre ganger om dagen, forteller Badsha."

Vi gir aldri opp

Vi kan aldri gi opp å hjelpe barn – selv om pandemien har gjort problemene større. Vi må gi disse barna mat, beskyttelse og omsorg – og vi må stoppe viruset.

Sammen med deg kan vi gi vaksiner til verdens fattigste land, så de voksne kan få vaksiner og samfunn åpnes opp igjen. Sammen kan vi hjelpe barna som nå kastes ut i ringvirkningene av pandemien. Sammen kan vi nå hvert barn i tide.

«Jeg måtte begynne å jobbe i mars i fjor, da skolen stengte på grunn av covid-19.»

Valentinne, 9 år

Mat eller skole?

Før solen går opp, er Valentinne (9) på plass for å selge lommetørkler på hovedgaten i La Paz, Bolivia. Hun skulle vært på skolen, men pandemien har tatt fra henne muligheten. Tidligere klarte moren hennes Nancy (23) å tjene nok penger som skopusser til å betale for skolegang, i tillegg til mat til familien. Nå er det for mange skopussere, og for få folk ute i gatene.

Må man velge mellom skolegang og mat, er valget enkelt.

den digitale verden er utilgjengelig

Valentinne er registrert på skolen, men skolebøkene hennes er fra i fjor. Notatbøkene er tomme. Da skolen måtte stenge på grunn av pandemien, gikk undervisningen over til å bli digital. Moren forklarer at mobiltelefonen hennes er for gammel, og i tillegg koster det for mye å koble til via internett. Hun har rett og slett ikke råd til å la Valentinne følge undervisningen digitalt.

"Det jeg savner mest er vennene mine og lekeplassene"

Valentinne

Valentinne er ikke alene om å gå glipp av utdannelse

Latin-Amerika og særlig Bolivia er blant landene som har stengt ned lengst i verden under pandemien. I Latin-Amerika og Karibien har hele 98 millioner skolebarn gått glipp av viktig skolegang. Mange vil aldri vende tilbake.

Hver dag utenfor klasserommet bringer de mest sårbare barna nærmere en fremtid i fattigdom - uten håp. Mange blir barnearbeidere, eller rammes av gjengvold, overgrep og menneskehandel.