Sult – situasjonen i verden akkurat nå

Det er en sterk sammenheng mellom krig og sult. Vi regner med at krig er bakenforliggende årsak til så mange som 8 av 10 sultkriser i verden i dag. Pågående konflikter kan også lede til matmangel og sult i fremtiden. I løpet av 2020 og 2021 eskalerte flere konflikter i verden, og flere voldshandlinger rammet sivile. Disse konfliktene bidrar til at enda flere mennesker mangler mat og sulter i 2022.

Konflikt er hovedårsaken til akutt matmangel i land og områder som Den sentralafrikanske republikk, sentrale deler av Sahel-regionen, de østlige provinsene i Den demokratiske republikken Kongo, Nord-Etiopia, Nord-Nigeria, Nord-Mozambique, Myanmar, Sudan, Sør-Sudan og Jemen.

Vold har redusert folks tilgang til mat ved å drive dem på flukt, begrense og ødelegge tilgangen til jordbruksland og annet levebrød, og forstyrre kommersiell handel, tjenester og markeder.

Covid-19-pandemien har hatt, og fortsetter å ha, store konsekvenser for verden og menneskers liv og tilgang på mat. Mange land har siden starten av pandemien i 2020 produsert mindre mat enn vanlig på grunn av restriksjoner. Dette har ført til forstyrrelser i de globale markedene, økt etterspørsel og stigende priser. Mange mennesker har mistet jobbene sine under pandemien, og mange familier har fått mindre inntekt.

Antallet mennesker i verden som opplever sult var stabilt de siste fem årene før pandemien brøt ut. I pandemiåret 2020 opplevde opp mot 811 millioner mennesker mangel på mat, noe som utgjør så mye som en tiendedel av verdens befolkning.

Det forventes at antallet mennesker som sulter i verden vil fortsette å øke. UNICEF regner med at pandemien vil få varige konsekvenser for verdens tilgang på mat. Så mange som 660 millioner mennesker kan oppleve sult i 2030. Dette er 30 millioner flere mennesker enn dersom pandemien ikke hadde skjedd.

Selv om vi ikke merker så mye til pandemien i Norge akkurat nå, er ikke pandemien i verden over. I januar 2022 hadde bare rundt 8,5 prosent av befolkningene i lavinntektsland blitt vaksinert. Nye smittebølger vi derfor kunne ramme disse landene hardt, og kan forverre økonomien og tilgangen på mat ytterligere.

COVID-19-pandemien har ført til mangel på de fleste varer i verden. Produsentene har ikke vært i stand til å produsere like mye som før, på grunn av pandemirestriksjoner. Behovet for å kjøpe varene har derimot ikke minsket. Prisene på blant annet matvarer, drivstoff og energi, har derfor økt mye de siste par årene. Matvareprisene vi ser i dag har faktisk ikke vært høyere siden tiden rundt 2008-2012, da den globale finanskrisen preget verdens økonomi.

Inflasjon oppstår når prisnivåer stiger sammenhengende over tid slik at valutaens verdi faller.

Ekstremvær som kraftig regn, flom, tørke, tropiske stormer og orkaner er viktige årsaker til matmangel i flere land og regioner. Økt forekomst av ekstremvær har sammenheng med klimaendringer. I 2022 er det økt risiko for tørke, spesielt i Øst-Afrika og Sentral-Asia, i land som Etiopia, Somalia, Afghanistan og Syria. Tørken fører til ødelagte avlinger, at husdyr dør, og driver mennesker på flukt på jakt etter mat.

I begynnelsen av 2020 brøt det ut store gresshoppesvermer i det østlige Afrika, Sørvest-Asia og i området rundt Rødehavet. Utbruddet er enda ikke over, og skadedyrene fortsetter å prege avlingene i disse områdene, særlig på Afrikas Horn.

Det nordøstlige Somalia hadde i 2021 et stort utbrudd av fluesvermer. Disse har sannsynligvis forflyttet seg sørover, over Somalia, Etiopia og Kenya. En frykter at disse vil legge egg i regntiden i april og mai i år, og at fluene vil skade avlingene.

I Grand-Sud-regionen i Madagaskar vil den pågående jordbrukssesongen sannsynligvis bli påvirket av et utbrudd av gresshopper. Gresshoppene er observert i regionen siden august 2021. Det er fare for at gresshoppesvermen skal spre seg til et større område av Madagaskar.

Både Ukraina og Russland er nettoeksportører av flere av de viktigste kornsortene: hvete, mais, og bygg. Begge er også blant verdens største eksportørene av solsikkeolje, som er en av de aller mest brukte vegetabilske oljene. Solsikkeolje finnes i matvarer som kjeks, chips, ulike typer bakverk og majones.

Ukraina og Russland eksporterer til vanlig 30 prosent av all hvete i verden, 20 prosent av all mais, og rundt det samme med bygg. Så mye som mellom 70 og 80 prosent av all verdens omsatte solsikkeolje har kommet fra Ukraina og Russland.

I tillegg er Russland en stor eksportør av ingredienser til kunstgjødsel, som kalium og naturgass. Rundt en fjerdedel av global eksport av disse ingrediensene har kommet fra Russland. Hviterussland er også en viktig eksportør av kunstgjødsel, men ettersom dette landet også er innblandet i krigen, vil også kunstgjødsel fra Hviterussland utebli fra verdensmarkedet i tiden som kommer.

Ukraina har vært en av verdens største bidragsytere til Verdens matvareprogram (WFP), FN-organisasjonen som gir matforsyninger til land i krise. Ukraina har vært leverandør av rundt 40 prosent av organisasjonens hvete, som har blitt videresendt til fattige land. Krigen i Ukraina har snudd forholdet på hodet: WFP jobber nå for å gi ukrainerne matforsyninger.

– Vi vil måtte ta mat fra sultne barn for å gi til de barna som sulter, sa WFP i FNs Sikkerhetsråd 29. mars 2022.

Redusert matproduksjon og mateksport fra Ukraina og Russland vil påvirke verdens land på ulike måter. De landene som vil merke konsekvensene av krigen mest, er de som importerer mat direkte fra Ukraina og Russland. Samtidig vil matvareprisene stige globalt som følge av krigen, noe som gjør at alle land som importerer varene som Ukraina og Russland har vært store eksportører av; hvete, mais, bygg og solsikkeolje, vil merke at varene blir dyrere.

Fattige land er som alltid svært sårbare når globale kriser rammer, og land som allerede har mangel på mat vil bli sterkt påvirket av de endringene i global matforsyning som vi nå står ovenfor.

Our World in Data (se kart på siden) har identifisert hvilke land som er mest avhengige av mat fra Ukraina og Russland. Dette er gjort ved å se på hvilke land som importerer mest hvete, mais, bygg og solsikkeolje, hvilke land som importerer dette direkte fra Ukraina og/eller Russland, og hvor avhengige de har vært av import til forsyning i eget land. Beregningene som er gjort er basert på data fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO).

Mange land i Midtøsten og Nord-Afrika er svært avhengige av hveteimport fra Ukraina og Russland. Mer enn to tredjedeler av hveteimporten i Egypt, Libya og Libanon kommer fra Ukraina og Russland.

I Den demokratiske republikken Kongo har så mye som 90 prosent av hveteimporten kommet fra Ukraina og Russland. Den demokratiske republikken Kongo er fra før et land hvor store deler av befolkningen sulter. Så mye som en fjerdedel av landets befolkning har mangel på mat (IPC fase 3 og høyere).

Rundt halvparten av hveteimporten i India har kommer fra Ukraina og Russland.

Langt flere land i verden er avhengig av Ukraina og Russland for import av mais; både land i Øst-Asia og Europa importerer mye mais fra disse landene.

Når det gjelder solsikkeolje, har rundt 90 prosent av importen til Algerie kommet fra Ukraina og Russland, det samme gjelder Iran, Aserbajdsjan, Georgia og Armenia, og dessuten Moldova og Serbia.

Opp mot hundre prosent av importen av solsikkeolje i India, Nepal, Kina og Mongolia har kommet fra Ukraina og Russland.

(Beregningene fra Our World in Data har ikke tatt hensyn til økonomien og matsikkerheten for øvrig i hvert enkelt land, kun import og eget forbruk av varene som Ukraina og Russland eksporterer).

Fattige og krigsherjede land som Jemen, Afghanistan og Etiopia vil bli ekstra hardt rammet av krigen i Ukraina, selv om de ikke importerer like store andeler av ukrainske og russiske varer sammenlignet med landene ovenfor. Land som Jemen, Afghanistan og Etiopia er allerede hardt rammet av matmangel, hovedsakelig som følge av krig og voldshandlinger som har vart over tid og fattigdom. Krigen i Ukraina fører nå til enda høyere matvarepriser, enda mer svekket økonomi, og enda mer sult.

Vi vet at enda flere barn, særlig i Midtøsten og Nord-Afrika, vil oppleve sult og underernæring i tiden som kommer, som en konsekvens av Ukraina-krigen. Særlig barn i land som Egypt, Libanon, Libya, Sudan, Syria og Jemen vil bli rammet av dette.

Krig og urolighet i særlig Sahel-regionen, Nord-Afrika og Midtøsten, vil sammen med svekket økonomi og økt sult kunne føre til økte flyktningstrømmer, internt i regionene og til Europa.