Hva er familiefattigdom?
Ordet «familiefattigdom» brukes om familier i husholdninger som lever med en samlet inntekt som er lavere enn 60 prosent av medianinntekten i Norge. En slik oppvekst kan ha store konsekvenser for barns mulighet til å lykkes på skolen, ha et sunt kosthold og god helse, et godt sted å bo, og deltakelse i fritidsaktiviteter.
familiefattigdom i Norge
De fleste barn i Norge vokser opp med gode levekår. Samtidig er den økonomiske ulikheten økende. I 2001 bodde 3,3 prosent av barn i Norge i en familie med vedvarende lav inntekt. I dag er tallet 11,3 prosent, noe som utgjør omtrent 110 700 barn – like mange barn som hele befolkningen i Kristiansand, Arendal og Grimstad sammenlagt.
En UNICEF-rapport fra 2023 viser at Norge er ett av de landene i Europa som har gjort minst for å redusere familiefattigdom mellom 2012 og 2021. Mens land som Slovenia, Polen, Latvia og Litauen har klart å redusere familiefattigdom med 30 prosent, økte familiefattigdom i Norge med 10,1 prosent i samme periode.
Barn har rett til mat, klær og et trygt sted å bo, slik at de kan utvikle seg på best mulig måte. Myndighetene skal hjelpe familier og barn som ikke har råd til dette – Barnekonvensjonen, artikkel 27.
Hvordan påvirker familiefattigdom barna?
Å vokse opp i familiefattigdom i Norge betyr ikke nødvendigvis at man ikke har råd til mat, klær, eller at man ikke har et sted å bo. Men, barn som vokser opp i fattige familier har større risiko enn andre barn for å ha dårligere levekår og livskvalitet.
På kort sikt ser vi blant annet at det er færre barn fra fattige familier som deltar i idrett, de gjør det i gjennomsnitt dårligere på skolen, og det er høyere forekomst av barn som føler at de ikke passer inn blant de andre barna på skolen.
På lengre sikt ser vi at familiefattigdom går i arv. Flere som har vokst opp i fattige familier står utenfor arbeidslivet når de blir voksne, i tillegg til at flere opplever langvarige helseproblemer.
hva gjør unicef for å bekjempe familiefattigdom?
For at vi skal klare å nå målet om å bekjempe fattigdom i Norge, må det prioriteres høyt til enhver tid. Vi i UNICEF Norge har jobbet med dette i mange år, og fortsetter å kjempe – helt til alle barns rettigheter oppfylles. Familiefattigdom utfordrer de sosioøkonomiske rettighetene etter FNs barnekonvensjon artikkel 26 og 27.
For oss i UNICEF Norge innebærer dette arbeidet i stor grad påvirkningsarbeid, hvor vi legger press på myndighetene og beslutningstakere gjennom samtaler med ulike politiske partier om å implementere tiltak. I tillegg gjør vi våre meninger kjent gjennom debatter, kronikker og medieuttalelser, samt kontakt med relevante myndigheter gjennom møter og høringer – alltid med FNs barnekonvensjon (barnerettighetene) som utgangspunkt.
UNICEF krever at regjeringen får på plass særskilte tiltak rettet direkte mot barnefamilier som lever i vedvarende lavinntekt.
Disse særskilte tiltakene må ikke gå på bekostning av universelle tiltak som treffer samtlige barn, for eksempel økning av barnetrygden. Vi har lenge jobbet for en økning i barnetrygden, noe vi mener er et helt nødvendig tiltak som må til for å støtte barnefamilier som ikke lever under fattigdomsgrensen, men som ellers har en trang økonomi.
UNICEF krever følgende tiltak mot familiefattigdom
- Økt barnetrygd.
- Økt minstesats for ytelser.
- Barnefaglig kompetanse hos NAV.
- Gratis SFO.
- Gratis barnehage og bedre barnehageopptak.
- Gratis og sunn skolemat, samt gratis leksehjelp.
- Gratis fritidstilbud for barn fra fattige familier.
- At bostøtten styrkes og forenkles.
- At barn må lyttes til og ha muligheten til å påvirke arbeidet med bekjempelse av familiefattigdom.
- At NAV-systemet må bli enklere å forstå, mer forutsigbart, og lettere å bruke.
Ved å støtte UNICEF gir du også et bidrag til vårt arbeid i Norge.
Les også
