Ernæring

RIKTIG ERNÆRING REDDER LIV

Barn som lider av feil- og underernæring kan få livsvarige skader og påkjenninger. Derfor er det så viktig at barn har tilgang til riktig og god mat som hjelper dem å utvikle seg, lære, leke - og ikke minst gir dem et sterkere utgangspunkt i møte med sykdommer, katastrofer og andre kriser. Den grunnleggende menneskeretten om rett til mat brytes hver eneste dag, og det er barna som lider mest.

Underernæring

Nesten halvparten av alle barn som dør før fylte 5 år, dør på grunn av underernæring. Det tilsvarer 3 millioner barn hvert år. Kun en lav andel av disse barna dør i situasjoner som hungersnød og krig.

De fleste barna rammes av langt mer subtile årsaker, som veksthemming og mangelsykdommer på grunn av feil kosthold. Det resulterer i et dårlig immunforsvar som ikke kan stå i mot farlige sykdommer. 

feilernæring

Dårlig kosthold og matvaner starter fra en veldig tidlig alder. 2 av 3 barn mellom seks måneder og to år mangler den riktige næringen en raskt voksende barnekropp og hjerne trenger.

Dette hindrer barnets hjerne i å utvikle seg. Dette fører igjen til lærevansker, et dårlig immunsystem, flere infeksjoner og i noen tilfeller, død. Kosthold uten tilstrekkelig næring er faktisk en av vår tids ledende årsak til barnedødsfall verden over.

Årsaker til feilernæring

Barn samler seg rundt matfatet i sørlige Madagascar, august 2021. Foto
Barn samler seg rundt matfatet i sørlige Madagascar, august 2021. Madagascar er et av verdens fattigste land, og opplever samtidig den verste tørken på mange år. Sammen med Covid-19 pandemien har tørken ødelagt livsgrunnlaget for flere familier, og landet har en enorm matmangel.

begrenset tilgang

Urbanisering, urettferdighet, humanitære kriser og naturkatastrofer forårsaket av klimaendringer skaper enorme negative konsekvenser for barns tilgang til riktig mat. I byer bor mange barn i områder hvor tilgangen til sunn mat er svært begrenset og familiens inntekt styrer kvaliteten.  

Konflikter

Andre steder i verden er tilgangen til mat styrt av konflikter. Klimaendringer og naturkatastrofer ødelegger ikke bare det biologiske mangfoldet, men forurenser vann, luft og jordsmonn. Det igjen forårsaker dramatiske endringer i hvilken mat barn og familiene deres får tak i, i tillegg til pris og kvalitet. 

Covid-19-pandemien

Covid-19 har forverret situasjonen for de barna som allerede var mest utsatte. Underernærte barn får ikke den hjelpen de trenger fordi helsestasjoner er stengt. For mange barn er skolematen dagens eneste måltid, som de ikke får når skolen er stengt. Omsorgspersoner har mistet inntekt, og får ikke kjøpt mat. I verste fall blir barn overlatt til seg selv når familiemedlemmer blir syke eller dør.

Overvekt på fremmarsj

Mens veksthemning og avmagring vedvarer verden over, endres feilernæringsbildet raskt på et annet område. Overernæring – overvekt og fedme – er nemlig på frammarsj i nesten alle land. I dag er hele 40 millioner barn overvektige, noe som også faller under kategorien feilernæring. 200 millioner barn på verdensbasis lider av feilernæring. (The State of the World’s Children: Children, food and nutrition, UNICEF, 2019.) Det betyr ikke nødvendigvis at barn ikke får i seg nok mat, men feil mat. 

Barn som spiser. Foto

overvekt og usunt kosthold

Millioner av barn har et usunt kosthold av den enkle grunn at de mangler et bedre alternativ. Overvekt hos barn kan føre til tidlig utvikling av diabetes type 2, til stigmatisering og depresjon. Dette er også tett knyttet opp til overvekt hos voksne, som igjen bringer med seg ytterligere helseproblemer. 

Barn har rett til god helse og ernæring, og det er statens ansvar å sikre at denne rettigheten oppfylles. Barns eksponering for mat med mye fett, sukker eller salt, mye energi og lavt innhold av vitaminer og mineraler, bør derfor reguleres og begrenses.

I Norge

I 2016 var 27 prosent av barn og unge mellom 5 og 19 år, overvektige. Samtidig som barna blir eldre, øker eksponeringen av usunn mat dramatisk.

Det skyldes hovedsakelig upassende markedsføring rettet mot barn, en overflod av ekstremt prosessert mat og økt tilgang til hurtigmat og drikker med høyt sukkerinnhold. 

Vi må endre måten vi forstår og imøtegår feilernæring på. Det handler ikke bare om å sørge for at barn får i seg nok mat, men at de får i seg riktig mat. 

Tiltak for god ernæring

sult skal utryddes

Mål nummer 2 i FNs bærekraftsmål er nettopp å «utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, samt fremme bærekraftig landbruk». 

Å bekjempe feilernæring og sult er på mange måter grunnlaget for å kunne nå de andre målene: som å utrydde fattigdom, oppnå likestilling, sikre barn sunne liv, promotere livslang læring, øke økonomisk vekst, bygge inkluderende samfunn og sikre et bærekraftig forbruk. 

Hva gjør unicef?

80% av verdens nødhjelpsernæring
kommer fra unicef

UNICEF jobber hver dag for at mødre og barn skal få hjelp til amming og nødvendig og næringsrik mat til barn over 6 måneder.

Sammen med våre partnere har vi utviklet de beste supplementene for gravide som skal gi både mødre og barn god næring. I tillegg samarbeider vi med myndighetene i flere land for å gi flest mulig kvinner og barn tilgang til riktig næring. Vi hjelper myndigheter med å iverksette ernæringsprogrammer og jobber for å få til nye lover og retningslinjer. For å få til alt dette, er vi avhengige av våre støttespillere.

Mor som ammer. Foto

5 millioner barn ble behandlet av unicef for akutt underernæring i 2020

Sammen kan vi nå hvert barn i tide!