Stadig flere barn i Norge vokser opp i det vi i Norge kaller relativ fattigdom. Totalt vokste 98 200 barn under 18 år opp i familier med vedvarende lavinntekt i 2015 viser tall fra SSB. Noe som utgjør 10 prosent av alle barn i Norge, en tredobling siden 2001. Barn som vokser opp i familier med svært dårlig økonomi dårligere materielle levekår enn andre barn. I tillegg er det en sammenheng mellom svak økonomi og sosiale og psykososiale levekår. Forskning viser også at fattigdom har negative konsekvenser for barnas helsetilstand. UNICEF Norge er derfor opptatt av at myndighetene både iverksetter tiltak som skal redusere de negative konsekvensene oppvekst i familier med lavinntekt har for barna, samt at det gjøres grep for å redusere antallet barn som vokser opp i lavinntekt.

I 2015 søkte over 10 000 barn om asyl i Norge. Barna, som i hovedsak kommer fra land som Afghanistan, Syria, Eritrea eller Irak. Barna søker om beskyttelse med bakgrunn i forfølgelse, krig, vold og overgrep og dårlige framtidsutsikter i sine hjemland. En studie fra NTNU fra 2015 viser at levekårene for barna i asylsøkerprosessen er dårligere enn for andre barn i Norge. Asylsøkende barn har mer psykiske og sosiale problemer enn andre barn i Norge. Til tross for dette får barn som har flyktet til Norge uten omsorgspersoner, såkalte enslige mindreårige asylsøkere dårligere omsorgstilbud enn det andre barn uten omsorgspersoner får. UNICEF Norge er opptatt av å styrke omsorgssituasjonen til barn som søker om asyl i Norge

Nesten 3,5 prosent av barna i Norge har opplevd seksuelle overgrep som defineres som voldtekt før fylte 13 år. I tillegg har nesten 15 prosent av norsk ungdom opplevd noen form for seksuelle overgrep som voldtekt, rusrelaterte overgrep, beføling ved bruk av makt eller press til seksuelle handlinger eller krenkelser. Barn har rett til å bli beskyttet fra overgrep og vold. I tillegg til at overgrep mot barn dermed representerer et klart brudd på deres rettigheter vil overgrepene påføre barna andre negative konsekvenser. Forskning viser at det er en klar sammenheng mellom overgrep og psykiske helseproblemer blant barn. Dette vil kunne medføre ytterligere negative konsekvenser som blant annet frafall i videregående opplæring, redusert arbeidsevne og livskvalitet. UNICEF Norge jobber for å styrke barns beskyttelse mot seksuelle overgrep. Over hele verden fikk 4,6 millioner jenter, gutter og kvinner fikk traumehjelp og medisinsk behandling etter å ha vært utsatt for voldtekt og andre former for seksualisert vold i 2016.

Barnearbeid hindrer barn i å utvikle og utfolde seg. Det frarøver dem skolegang, skader helsen deres, og setter dermed fremtiden på spill. Arbeid gjør det også vanskelig å leke og være barn.
Løsningen er ikke alltid å ta barnet helt ut av arbeidet. Det er viktig å finne det underliggende problemet, og å jobbe helhetlig i lokalsamfunnet. Mikrokreditt, økonomiske støtteordninger og tilpasset undervisning for barn som må arbeide for å hjelpe familien er eksempler på våre tiltak.

UNICEF hadde initiativer for å stanse barneekteskap i 42 land i 2016. Mer enn 60 millioner jenter i verden blir giftet bort før de er 18 år. Flesteparten av disse jentene har større risiko for sykdommer og for å bli gravide før kroppen er moden. Jenter som føder før de er 15 år har fem ganger større sjanse til å dø under fødselen enn kvinner i tyveårene, viser studier. Også spedbarna til barnemødre står ovenfor en stor risiko. Hvis en mor er under 18 år, har barnet hennes 60 prosent større sjanse for å dø i dets første leveår enn barnet til en mor eldre enn 19 år.

Barn hører ikke hjemme i krig. Likevel tjener mange tusen barn som soldater. I en rekke væpnede konflikter verden over rekrutteres barn til å bære våpen og tjene som soldater. De er budbringere eller bærehjelper, og mange av disse blir seksuelt utnyttet.

UNICEF jobber for å forhindre at barn blir rekruttert som soldater, og vi organiserer prosesser for å få tidligere barnesoldater frigitt og tilbakeført til et normalt liv i fred gjennom avvæpning, demobilisering, rehabilitering og reintegrasjon. I 2016 bidro vi til løslatelsen av 21.000 barnesoldater.

Det var dobbelt så mange som året før. 11.000 av dem er så langt gjenforent med sine familier.

Handel med barn er en stadig større del av en kriminell industri som baserer seg på misbruk og utnyttelse. Menneskehandel er tett knyttet til fattigdom. De fleste barn og familier som blir offer for menneskehandel er intetanende om konsekvensene.

UNICEF var en pådriver for å få en tilleggsprotokoll til FNs barnekonvensjon om salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi. UNICEF arbeider med politisk påvirkning for å sikre lover som forbyr menneskehandel. Vi legger stor vekt på informasjonsarbeid, og å etablere beskyttelsessentre for barn som er eller har vært utsatt for menneskehandel.

UNICEF arbeider på alle nivåer for å stanse menneskehandel med barn. Verden over har vi kontakt med regjeringer, organisasjoner og lokalsamfunn i utsatte områder der ungdom er ledere og har blitt lært opp til å informere om menneskehandel. Dette arbeidet forebygger og søker å få slutt på systematisk utnytting av barn.

Kjønnslemlestelse praktiseres fremdeles i mange land, tross innsats for å stoppe det. Hensikten er at jentene skal respekteres og beholde sin ære. Disse jentene utsettes for store smerter, og lemlestes for resten av livet.
UNICEF har etablert omfattende programmer for å stanse omskjæring av jenter i 22 av de 29 landene hvor denne praksisen er mest utbredt. Fordi dette er et kulturelt følsomt tema, arbeider vi tett med lokale ledere i landene det gjelder. Når man ønsker å nå frem med et budskap har budbringeren ofte større effekt enn selve budskapet, og vi knytter derfor til oss lokale ressurser i arbeidet med å spre informasjon.

Et barn som ikke er fødselsregistrering er et ”usynlig” barn. Det finnes ingen bevis på barnets eksistens. Dette barnet blir frarøvet goder som helsetjenester, utdanning, muligheten til utvikling og ikke minst beskyttelse. Fødselsregistrering er en ekstremt viktig rettighet som alle barn har.

UNICEF jobber verden rundt for å øke antallet barn som blir registrert. Fødselsregistrering er en forutsetning for at barn skal få innfridd sine øvrige rettigheter. UNICEFs innovasjonssenter har utviklet SMS-teknologi for å fødselsregistrering, med stor suksess.

UNICEF samarbeider med myndigheter om nasjonale fødselsregistreringssystemer og støtter tiltak på lokalplan som skal sikre at barn blir registrert. Vi jobber med å spre kunnskap om fordelene ved fødselsregistrering ved bruk av diverse medier som TV, radio og aviser.

Når det ikke foreligger bevis på barnet alder blir det vanskeligere å forhindre at barn blir barnesoldater, barnearbeidere, at det inngås ekteskap med mindreårige eller at de blir straffet som voksne. Uregistrerte barn vil ha problemer når de vokser opp med å søke jobb, få bankkontoer, pass og stemmerett. Uten formell registrering blir det ekstremt vanskelig å returnere barnesoldater, barnearbeidere eller barn utsatt for menneskehandel tilbake til sine familier.

Med andre ord, å vokse opp uten å være registrert kan ekskludere barn og voksne fra samfunnet totalt.

Mange barn og unge i Norge har erfart ting som gjør dem redde, krenker dem eller får dem til å følge seg hjelpeløse. Fordi barn og unge er forskjellig vil de reagere forskjellig på ulike hendelser. Opplevelser som krig og flyktningrelaterte opplevelser, overgrep, å være vitne til vold mellom foreldrene eller plutselig død hos nære familiemedlemmer kan være potensielt traumatiserende for barn. For å sikre at barn som opplever slike erfaringer som traumatiserende får nødvendig hjelp og støtte er det nødvendig å ha et tilstrekkelig hjelpeapparat tilgjengelig. Dersom barn ikke får støtte til å bearbeide traumer kan barna utvikle alvorlige nevrofysiologiske-, emosjonelle-, sosiale- og psykologiske vansker etter traumatiske hendelser. UNICEF Norge er opptatt av å sikre barn tilgang til nødvendig helsehjelp og behandling når de har behov for det.

I flyktningeleirer oppretter vi provisoriske skoler og dagsenter for barn, hvor de kan føle seg trygge og beskyttet. Vi gir undervisning, gruppeterapi og hjelp til å bearbeide traumer, slik at barna er bedre rustet for fremtiden. 3 millioner barn fikk slik støtte gjennom UNICEF i 2016.