Beskyttelse

Stadig flere barn i Norge vokser opp i det som kalles relativ fattigdom. Det vi si at selv om man har nok ressurser til å ikke sulte og fryse, så har man ikke god nok råd til å for eksempel ha en PC hjemme eller sende barna på fritidsaktiviteter. Totalt vokste 115.000 barn under 18 år opp i familier med vedvarende lavinntekt i 2019, viser SSB-tall publisert mars 2021. Det utgjør 11,7 prosent av alle barn i Norge og forsterker den negative utviklingen vi har sett de siste 15 årene. Sammenlignet med 2006 har antall barn i lavinntektsgruppen økt med 70,8 prosent til 2019.

Forskning viser at fattigdom har negative konsekvenser for barns fysiske og psykiske helse og at disse barna har økt risiko for å bli hengende etter på flere levekårsområder. UNICEF Norge er derfor opptatt av at myndighetene både iverksetter tiltak som skal redusere de negative konsekvensene for barn som vokser opp i familier med lavinntekt, samt at det gjøres grep for å redusere antallet barn som vokser opp i lavinntekt.

Ved årsskiftet 2020/2021 var 82,4 millioner mennesker på flukt fra krig, vold og forfølgelse på verdensbasis, ifølge årsrapporten fra FNs høykommissær for flyktninger. Nesten halvparten verdens flyktninger var barn under 18 år. For mange barn er et liv på flukt alt de kjenner til. Nær 1 million barn ble født av foreldre som var på flukt i 2020, og mange av dem vil også måtte vokse opp på flukt.

En liten andel av barn på flukt kommer til Norge. Per 25.mai 2021 var det 22.770 barn under 16 år og 12.073 ungdommer mellom 16 og 19 år med flyktningbakgrunn i Norge, ifølge SSB.

Barn som har vært på flukt sliter oftere med dårlig psykisk helse enn andre barn. Til tross for dette får barn som har flyktet til Norge uten omsorgspersoner, såkalte enslige mindreårige asylsøkere, dårligere omsorgstilbud enn det andre barn uten omsorgspersoner får. UNICEF Norge er opptatt av å styrke omsorgssituasjonen til barn som søker om asyl i Norge.

1 av 5 jenter og 1 av 14 gutter forteller at de har opplevd seksuelle overgrep i barne- og ungdomsårene, viser 2020-tall fra Folkehelseinstituttet. Barn har rett til å bli beskyttet fra overgrep og vold. Overgrep mot barn representerer et klart brudd på deres rettigheter og kan føre med seg livslange negative konsekvenser for barna. Forskning viser at det er en klar sammenheng mellom overgrep og psykiske helseproblemer blant barn. Det kan videre føre til frafall i skolen, redusert evne til å jobbe og dårligere livskvalitet. UNICEF Norge jobber for å styrke barns beskyttelse mot seksuelle overgrep.

Ved inngangen til 2020 var rundt 160 millioner barn i verden utsatt for barnearbeid, og det var estimert at ytterligere 9 millioner barn kom til å bli rammet som følge av koronapandemien. Til sammen utgjør det 1 av 10 barn i verden. Barnearbeid hindrer barn i å utvikle og utfolde seg. Det frarøver dem skolegang, kan skade helsen deres, og dette kan sette fremtiden deres på spill. Tidlig arbeid gjør det også vanskelig å leke og bare være barn.

Løsningen er ikke alltid å ta barnet helt ut av arbeidet. Det er viktig å finne underliggende årsaker til problemet, og å jobbe helhetlig i og med lokalsamfunnet. Mikrokreditt, økonomiske støtteordninger og tilpasset undervisning for barn som må arbeide for å hjelpe familien er eksempler på tiltak UNICEF har i forbindelse med barnearbeid.

Koronapandemien startet som en helsekrise, men ble raskt også en barnerettighetskrise. Tiltak for å begrense smittespredning har hatt negative sosioøkonomiske konsekvenser rundt om i verden. Blant annet er viktig fremgang i arbeidet med bærekraftsmål 5.3 om å avskaffe barneekteskap, tidlige ekteskap og tvangsekteskap reversert, og det er estimert at ytterligere 10 millioner jenter kommer til å bli barnebruder innen 2030 som følge av pandemien.

Derfor er det viktigere enn noen gang at vi jobber for å beskytte jenter og styrker tiltak for å få slutt på barneekteskap. Jenter som føder før de er 15 år har fem ganger større sjanse til å dø under fødselen enn kvinner i tyveårene, viser studier. Også spedbarna til barnemødre står ovenfor en stor risiko. Hvis en mor er under 18 år, har barnet hennes 60 prosent større sjanse for å dø i dets første leveår enn barnet til en mor eldre enn 19 år. Til tross for pandemien, nådde UNICEF seks millioner ungdomsjenter i 45 land med forebyggende tiltak knyttet til barneekteskap i 2020.

Barn hører ikke hjemme i krig. Likevel tjener tusenvis av barn som soldater. Det finnes ikke et eksakt tall på hvor mange barnesoldater det er i verden, men UNICEF anslår at det er flere titalls tusen. I en rekke væpnede konflikter verden over rekrutteres barn og brukes til alt fra å slåss, bære våpen, lage mat, spionere og bringe beskjeder. Mange blir også seksuelt misbrukt.

UNICEF jobber for å forhindre at barn blir rekruttert som soldater, og vi organiserer prosesser for å få tidligere barnesoldater frigitt og tilbake til et normalt liv i fred gjennom avvæpning, demobilisering og rehabilitering.

Handel med barn er en stadig større del av en kriminell industri som baserer seg på misbruk og utnyttelse. Menneskehandel er tett knyttet til fattigdom. De fleste barn og familier som blir offer for menneskehandel er intetanende om konsekvensene.

UNICEF var en pådriver for å få en tilleggsprotokoll til FNs barnekonvensjon om salg av barn, barneprostitusjon og barnepornografi. UNICEF arbeider med politisk påvirkning for å sikre lover som forbyr menneskehandel. Vi legger stor vekt på informasjonsarbeid, og å etablere beskyttelsessentre for barn som er eller har vært utsatt for menneskehandel.

UNICEF arbeider på alle nivåer for å stanse menneskehandel med barn. Verden over har vi kontakt med regjeringer, organisasjoner og lokalsamfunn i utsatte områder der ungdom er ledere og har blitt lært opp til å informere om menneskehandel. Dette arbeidet forebygger og søker å få slutt på systematisk utnytting av barn.

Kjønnslemlestelse praktiseres fortsatt i mange land, tross omfattende innsats for å stoppe det. Hvert år står over fire millioner jenter i fare for å gjennomgå inngrepet. UNICEF frykter at dette tallet skal øke som følge av koronapandemien, på grunn av stengte skoler og andre avbrutte tiltak som til vanlig beskytter jenter mot den skadelige praksisen. De fleste jentene som blir omskåret er under 15 år.

Hensikten med inngrepet er varierende, men mange steder er det en sosial norm og noe «alle gjør». Det kan også være en forutsetning for å bli sett som et fullverdig medlem av samfunnet eller for å bli gift, og det argumenteres også for at inngrepet demper kvinnens seksuelle drifter sånn at hun oppfører seg mer «seksuelt anstendig». Jentene som blir kjønnslemlestet, utsettes for store smerter og skades for resten av livet.

UNICEF har sammen med FNs befolkningsfond etablert omfattende programmer for å stanse omskjæring av jenter i 17 land hvor praksisen er mest utbredt. I 2020 bidro vi til at over 576.000 jenter og kvinner fikk tilgang til tjenester innen helsevesen, sosial velferd og rettshjelp. Vi nådde også ut til nesten 52 millioner mennesker med radio- og TV-innhold som fremmer forebygging av kjønnslemlestelse. Fordi dette er et kulturelt følsomt tema, jobber vi tett med lokale ledere i landene det gjelder. Når man vil nå frem med et budskap har budbringeren ofte større effekt enn selve budskapet, og vi knytter derfor til oss lokale ressurser i arbeidet med å spre informasjon.

1 av 4 barn under 5 år i verden eksisterer ikke på papir. Det viser tall UNICEF har innhentet for 2020. Fødselsregistrering er en forutsetning for at barn skal få innfridd de andre rettighetene sine. Et barn som ikke er fødselsregistrert kan derfor bli frarøvet livsviktige rettigheter som helsetjenester, utdanning, muligheten til utvikling og ikke minst beskyttelse.

Når det ikke finnes skriftlig bevis på barnets alder, blir det vanskeligere å hindre at barn blir barnesoldater, barnearbeidere, at det inngås ekteskap med mindreårige eller at barn blir straffet som om de var voksne. Det gjør det også ekstremt vanskelig å gjenforene barnesoldater, barnearbeidere eller barn utsatt for menneskehandel med familiene sine igjen. Problemene kan følge barna inn i voksen alder og gjøre det vanskelig å søke jobb, få åpnet bankkonto og få pass og stemmerett. Å vokse opp uten å være fødselsregistrert kan altså ekskludere barn og voksne fra samfunnet totalt.

UNICEF jobber verden rundt for å øke andelen barn som blir registrert. Blant annet har UNICEFs innovasjonssenter utviklet SMS-teknologi for å fødselsregistrering, med stor suksess. Vi samarbeider med myndigheter om nasjonale systemer for fødselsregistrering og støtter tiltak lokalt som skal sikre at barn blir registrert. Vi jobber også med å spre kunnskap om viktigheten av fødselsregistrering gjennom medier som TV, radio og aviser.

Mange barn og unge i Norge har erfart ting som gjør dem redde, krenker dem eller får dem til å følge seg hjelpeløse. Fordi barn og unge er forskjellig vil de reagere forskjellig på ulike hendelser. Opplevelser som krig og flyktningrelaterte opplevelser, overgrep, å være vitne til vold mellom foreldrene eller plutselig død hos nære familiemedlemmer kan være potensielt traumatiserende for barn. For å sikre at barn som opplever slike erfaringer som traumatiserende får nødvendig hjelp og støtte er det nødvendig å ha et tilstrekkelig hjelpeapparat tilgjengelig. Dersom barn ikke får støtte til å bearbeide traumer kan barna utvikle alvorlige nevrofysiologiske-, emosjonelle-, sosiale- og psykologiske vansker etter traumatiske hendelser. UNICEF Norge er opptatt av å sikre barn tilgang til nødvendig helsehjelp og behandling når de har behov for det.

I flyktningeleirer oppretter vi provisoriske skoler og dagsenter for barn, hvor de kan føle seg trygge og beskyttet. Vi gir undervisning, gruppeterapi og hjelp til å bearbeide traumer, slik at barna er bedre rustet for fremtiden. 3 millioner barn fikk slik støtte gjennom UNICEF i 2016.