Sammen og aktiv med mening

Barn har rett til best mulig helsehjelp

Sammen og aktiv med mening (SAM) er et undervisningsopplegg om psykisk helse for mellomtrinnet. Opplegget gir elevene et verktøy for å ta vare på sin psykiske helse.

Sammen og aktiv med mening 2 (SAM 2) er et tilsvarende opplegg for ungdomstrinnet.

SAM er fleksibelt, men kan for eksempel gå over to dobbelttimer («økter») med noe hjemmearbeid. Nøkkelen er å gjøre noe Sammen, å gjøre noe Aktivt og å gjøre noe med Mening. Sentralt står ti videosnutter som utgangspunkt for refleksjon, diskusjon og aktiviteter. Du finner alle videoene og forslag til oppfølging på denne siden. I tillegg kan du printe ut oversikt over undervisningsopplegget om du ønsker det.

Når du har brukt undervisningsopplegget, håper vi du vil bruke et par minutter til en kort evaluering av SAM. Det er viktig for oss i arbeidet med å kvalitetssikre og forbedre skoletilbudet vårt.

Veiledning, pdf-er og nettsider

Bakgrunn og veiledning

Sammen og Aktiv med Mening. Alle barn har rett til en best mulig helsehjelp og informasjon om hvordan de kan holde seg trygge og sunne, ifølge artikkel 24 i FNs barnekonvensjon. UNICEF Norge vil med dette undervisningsopplegget gi barn hjelp til selvhjelp med utgangspunkt i et enkelt, forskningsbasert verktøy for å ta vare på sin psykiske helse. Opplegget bygger på modellen ABC som opprinnelig ble utviklet av forskningsmiljøer i Australia og Danmark. ABC står for Act, Belong og Commit. Akershus universitetssykehus har innført modellen til Norge under det som kalles Health Promoting Hosipitals (HPH). De har laget en nettside med utfyllende informasjon. Se lenke nederst i veiledningen. UNICEF Norge har valgt en norsk variant, SAM – Sammen og Aktiv med Mening. Da er det lettere for barna å huske de forskjellige elementene i modellen ved at de kan knytte de tre bokstavene til innholdet i hvert element.

Psykisk helse. SAM gir elevene kompetanse som fremmer god psykisk helse. For å opprettholde en god fysisk helse finnes det mange enkle anbefalinger tilgjengelig, men det har manglet et godt, systematisk tilbud for psykisk helse. I tillegg er det lite bevissthet rundt hva psykisk helse faktisk er, både blant voksne og barn. SAM-opplegget består av totalt ti undervisningsvideoer på totalt litt over 30 minutter. Det er fire videoer beregnet på hver økt, og en video ment til bruk for omvendt undervisning og hjemmearbeid mellom timene. Etter hver film er det forslag til aktiviteter og samtaler.

Undervisningsopplegget. Du finner alle filmene og gangen i opplegget lenger ned på denne siden. Du kan også printe ut pdf’er med gangen i økt 1 og økt 2 dersom du ønsker det.
Det følger dessuten med en liten fagartikkel i to lesespor (vanskelighetsgrader) som oppsummerer hovedpunktene for hver film. Fagtekstene kan brukes til hjemmearbeid etter hver time, tas opp på storskjerm i klasserommet eller gis til elevene for lesing i timen. Teksten er skrevet slik at dere har mulighet til å velge ut de avsnittene som dere vil bruke. Mellomtitlene til og med «SAM» passer til første økt, og de resterende avsnittene etter andre økt.

Anbefalt tidsbruk: To dobbelttimer/økter og noe hjemmearbeid. Opplegget er fleksibelt og kan lett tilpasses kortere økter, eller strekkes over flere. Vi anbefaler at det er kontaktlærer som gjennomfører opplegget for elevene, da det er kontaktlærer som best kjenner elevene og eventuelle hensyn som må tas. Se også pdf med generelle anbefalinger til arbeid med sensitive temaer i timen.

Barnerettighetene. Dersom du vil knytte opplegget tettere opp mot barnerettighetene, kan du bestille undervisningsmateriell som tosidig plakat med UNICEFs barnevennlige versjon av barnerettighetene og 42 tosidige kort med hver av barnerettighetene inkludert aktivitetskort gratis. Du må kun dekke porto og ekspedisjon.

Relevante nettsider:

Veiledning og oversikt over undervisningsopplegget
Fagtekst til elevene

Det er en fagartikkel i to lesespor (vanskelighetsgrader) som oppsummerer hovedpunktene for hver film. Fagtekstene kan brukes til hjemmearbeid etter hver time, tas opp på storskjerm i klasserommet eller gis til elevene for lesing i timen. Teksten er skrevet slik at dere har mulighet til å velge ut de avsnittene som dere vil bruke. Mellomtitlene til og med «SAM» passer til første økt, og de resterende avsnittene etter andre økt.

Last ned fagtekst spor 1 (pdf)

Last ned fagtekst spor 2 (pdf)

Håndtering av sensitive temaer

Her er noen generelle anbefalinger for håndtering av sensitive temaer i klasserommet (pdf).

Læringsmål

  • Vite at alle barn har rett på god helsehjelp
  • Vite at helse både har en fysisk side og en psykisk side
  • Vite hva psykisk helse er
  • Vite at samme situasjon kan oppleves ulikt av forskjellige personer
  • Vite hvordan jeg kan påvirke min egen psykiske helse gjennom å være sammen andre, være aktiv og gjøre noe med mening.

Første økt

Fokus: Aktivering av forkunnskaper og bygging av ny kunnskap.
Start timen med å introdusere SAM, psykisk helse og barns rett til god helsehjelp. Fokuser på retten til best mulig helsehjelp og at SAM-opplegget skal gi deg noen tips til hvordan du kan hjelpe deg selv. (5 minutter)

Episode 1 - Introduksjon

Om filmen

Denne filmen forklarer at helse består av både fysisk og psykisk helse, og at det er noe alle har. Filmen går nærmere inn på hva som er forskjellen på fysisk og psykisk helse, og forklarer hva ordet psykisk egentlig betyr. Psykisk helse handler om det som gir livet glede og mening, det som puster liv i oss. Videre forklares det hvordan kroppen jobber for å bli frisk fra fysisk sykdom og skade, og minner oss på hva vi kan gjøre for å holde oss fysisk i bra form. Det er noe vi egentlig vet mye om, men vi vet mindre om hva vi kan gjøre for å holde oss i psykisk bra form. De rådene skal du få vite gjennom mer om gjennom SAM. For alle barn har rett til best mulig helse på alle måter, både fysisk og psykisk.

Oppfølging av filmen

Klassesamtale

Hva fikk dere vite som var nytt for dere?
(ca. 5 minutter)

Tankekart med rettigheter

Se på oversikten over barnerettighetene på elevsiden eller bruk barnerettighetskortene fra vårt undervisningsmateriell og snakk om hvilke rettigheter som har med fysisk og psykisk helse å gjøre. Er det andre rettigheter som kan bli brutt hvis en ikke får oppfylt retten til best mulig helse? Lag gjerne et tankekart over hvilke rettigheter som kan bli påvirket. (7-10minutter)

Ordsky

Alternativt kan dere lage en ordsky om hva helse er, enten på tavle eller storskjerm i klasserommet.
Bruk f.eks. nettsiden Mentimeter eller appen Word Cloud Pro, Word eller PowerPoint og la elevene skrive inn sine forklaringer.
(7-10 minutter)

Episode 2 - Hvordan påvirke psykisk helse

Om filmen

Denne filmen går nærmere inn på hvordan psykisk helse fungerer og hva som påvirker vår psykiske helse. Barn på mellomtrinnet forteller om hva som påvirker dem og hva de gjør for å få det bedre når de ikke har det bra. Programlederen forteller om forskjellige ting du kan gjøre for å ha det bra, hvordan du kan gjøre noe sammen andre, hvordan du kan fokusere på det du er god til, bidra i samfunnet eller gjøre noe for andre.

Oppfølging av filmen

Lag en sammensatt tekst

Elevene starter med å lage en sammensatt tekst som de skal jobbe videre med gjennom hele opplegget.

Svar på spørsmålene:

  • Hva er psykisk helse?
  • Hva kan vi gjøre for å få det bedre hvis vi ikke har det bra?
  • Hva liker du å gjøre sammen med andre?
  • Hva liker du å gjøre når du er alene?

(ca. 10 minutter)

Episode 3.1 - Huleboer

Om filmen

Denne filmen gir en humoristisk bakgrunn for hvorfor vi mennesker er sånn vi er.

Oppfølging av filmen

Klassesamtale
  • Hva fikk dere vite som var nytt for dere?
  • Hvorfor er det viktig at vi er forskjellige?
  • Hva er mestring?

(ca. 5 minutter)

Episode 3.2 - Hva er SAM

Om filmen

SAM-modellen introduseres. De forskjellige måtene du tar vare på din psykiske helse; ved å være Sammen med andre, være fysisk og psykisk Aktiv, og gjøre noe Meningsfullt, vises gjennom eksempler. Barn på mellomtrinnet forteller hva de gjør når de er sammen, aktive eller gjør noe meningsfullt.

Oppfølging av filmen

Sammensatt tekst

Skriv inn i SAM-dokumentet ditt (den sammensatte teksten) hvilke tre måter du kan ta vare på din psykiske helse. Finn bilder fra nett som illustrasjon, og lim inn i dokumentet. 

(ca.15 minutter)

Pusteøvelser

Pusten er viktig! Når vi er redde, sinte eller nervøse, så hjelper det å puste rolig. Når vi puster dypt ned i lungene, så får kroppen vår masse oksygen som roer oss ned.

Velg en av de to følgende aktivitetene:

Pusteøvelse i klasserommet
(5-7 minutter)

  • Demp lyset og spill gjerne rolig musikk i klasserommet
  • Elevene står ved siden av pulten sin, senker skuldrene og holder en hånd på mellomgulvet
  • Pust rolig inn helt ned i magen mens lærer teller til 1-2-3
  • Pust rolig ut mens lærer teller til 1-2-3
  • Kjenn med hånden at magen utvider seg og trekker seg sammen


Pusteøvelse i allrom eller gymsal
(10 minutter)

  • Hvis det er mulig, så legg tynne matter på gulvet og demp lyset. Det er også fint med rolig musikk
  • Elevene legger seg på ryggen, har den ene hånden på mellomgulvet og lukker øynene
  • Pust inn rolig helt ned i magen mens lærer teller til 1-2-3
  • Pust rolig ut mens lærer teller til 1-2-3
  • Kjenn med hånden at magen løfter seg og synker
Dramaøvelse

Følelsene sitter i kroppen og viser seg i kroppsspråket. Denne øvelsen skal gjøre elevene mer bevisst på at de har et kroppsspråk. Øvelsen kan gjøres i klasserommet, allrom eller gymsal.

Alle går etter hverandre i en sirkel og forandrer rytme og måten de går på etter hva de skal forestille.

Forslag til oppgaver:
Hvordan går en…

  • Stolt løve
  • En glad katt
  • En redd liten fugl
  • En sint hund
  • En mistenksom rev
  • En forventningsfull skilpadde

(10 minutter)

Episode 4 - Oppsummering og hjemmearbeid

Om filmen

Dette er en oppsummering av de tre første episodene. Den er tenkt brukt til omvendt undervisning og hjemmearbeid, men kan også brukes i oppstart av neste økt.

Oppfølging av filmen

Forslag til hjemmeoppgaver:
  • Intervju noen i familien om hva de gjør sammen, aktivt og/eller som er meningsfullt. Du kan skrive ned intervjuet eller ta opp lydfil. Sett lydfilen inn i SAM-dokumentet ditt på pc/ipad.
  • Logg. Lag en logg og skriv inn i loggen hvordan du har det før og etter du gjør noe sammen med andre, noe aktivt og noe meningsfullt.
  • Kollasj. Finn bilder på nettet av aktivitetene dine eller klipp det ut fra avis/blad. Lag en kollasj over dine SAM-øvelser.

Andre økt

Fokus: Bygging av ny kunnskap og forståelse, og forankring av dette.
Oppstart med repetisjon: Hva har vi lært? Hva er SAM? Introduser temaet følelser og at vi kan ha pluss-følelser og minus-følelser. Eksempler: Pluss-følelser kan være glad, fornøyd og forventningsfull. Minusfølelser kan være sur, misfornøyd eller sint.

Ordsky om følelser på storskjerm, bruk f.eks. nettsiden Mentimeter eller appen Pro Word Cloud, Word eller PowerPoint. Kan dere finne navn på andre følelser?

(10-15 minutter.)

Episode 5 - Følelser

Om filmen

Denne filmen handler om følelser og at følelser kan være kompliserte. Noen ganger reagerer vi med å beskytte en følelse med en annen for å dekke over hvordan vi egentlig har det. Filmen viser Aleks´ indre monolog samtidig med ytre handling, og programlederen forklarer hva som egentlig skjer med følelsene til Aleks. Dette vises gjennom dramatisering av en situasjon i klasserommet, hvor Aleks har en tung dag fordi foreldrene hans har flyttet fra hverandre. Han sier nei til å lese høyt, og ender opp med å beskytte følelsen trist med følelsen sint. Han dytter til kameraten sin når han blir spurt om hva som er galt, og stormer ut av klasserommet. På gangen får Aleks det enda verre med seg selv, for nå har han følelsene sint, trist og dårlig samvittighet samtidig. Filip velger å gå etter kameraten sin for å prøve å ordne opp, og på gangen klarer Aleks å være ærlig om hva som skjer.

Oppfølging av filmen

Klassesamtale

Snakk sammen i klassen om hva som skjedde i filmen.

(5 minutter)

Episode 6 - Dilemma

Om filmen

Dette er film nummer to om følelser og hvor vanskelige de kan være.  Her ser vi samme hendelse fra Filips perspektiv. Filmen viser hans indre monolog samtidig med ytre handling og programlederens forklaring. Hvorfor ble Aleks så sint på ham? Vi ser hvorfor Filip handler som han gjør, og hva han tenker når han ikke får den kontakten med Aleks som han prøver på. Filip er usikker på signalene fra Aleks, og beskytter den følelsen med humor. Etter at Filip blir stående igjen i klasserommet, kommer det en kommentar fra Aisha som gjør at Filip plutselig står i en sårbar posisjon foran hele klassen. Han føler seg lei seg, sårbar og usikker. Hvordan skal han reagere nå?  Skal han også beskytte følelsene sine med å bli sint? Kanskje på Aisha, hele klassen eller læreren? Eller kanskje han blir sint på Aleks? Filip skjønner det er noe som ikke stemmer, og vil gi Aleks en ny sjanse til å forklare hva som er galt. Han tør å nærme seg Aleks på en ærlig måte, og Aleks åpner seg.

Oppfølging av filmen

Snakk med læringspartner

Snakk med læringspartner om filmene, og hvordan guttene reagerer. Kan du huske noen gang du har beskyttet en følelse med en annen?

(5 minutter)

Klassesamtale
  • Hvorfor er følelser så vanskelige noen ganger?
  • Kan man alltid se på noen hvordan de egentlig har det inni seg?

Sett på ulike screen-shot av forskjellige ansiktsuttrykk fra filmene med Aleks og Filip. Diskutér sammen:

  • Hvordan tror du Aleks har det her? (Film5 - Forslag til tidspunkt: 00:19)
  • Hvorfor tror du det?
  • Hvordan tror du Filip har det her? (Film 6 - Forslag til tidspunkt: 00:22)
  • Hvorfor tror du det?
  • Hvordan tror du Aisha har det her? (Film 6 -Forslag til tidspunkt: 01:46)
  • Hvorfor tror du det?
  • Hvordan tror du de andre har det her? (Film 6 - Forslag til tidspunkt: 02:26)
  • Hvorfor tror du det?

(10-15 minutter)

Skriveoppgave / Sammensatt tekst

Svar på følgende spørsmål i SAM-dokumentet ditt:

  • Hvorfor tror du at vi noen ganger beskytter en følelse med en annen?
  • Når er det best å spørre noen hvordan de har det?
  • Hvilke følelser er det vi ofte prøver å beskytte, og hvorfor det?

(10 minutter)

Gruppesamtale; Hvordan kjenner man følelsene på kroppen?

Snakk sammen i smågrupper på fire og reflekter over følgende spørsmål:

  • Hvordan kjenner du det i magen når du er glad eller nervøs?
  • Hvordan kjenner du det i armer og bein når du er urolig eller spent?
  • Hvor i kroppen kjenner du det når du er sint eller redd?
  • Kan du tenke deg andre steder i kroppen man kan kjenne følelsene sine?

(5-7 minutter)

Følelseskart

Gi følelsene dine farger! Lag ditt eget følelseskart i SAM-dokumentet ditt og fargelegg følelsene dine.

  • Hvilke farger tenker du at følelsene glad, spent, lei seg, redd og sint har?
  • Gi alle andre følelser du kommer på sin egen farge
  • Hva med misunnelig eller sjalu?

(10 minutter)

Episode 7 - Sammen

Om filmen

Et nærmere blikk på S for sammen i SAM-modellen. Hvordan kan man være sammen?

Oppfølging av filmen

Gruppesamtale

Snakk sammen i smågrupper på fire og reflekter over følgende spørsmål:

  • På hvilke måter kan man gjøre noe sammen på skolen?
  • Kan dere komme på felles aktiviteter som kan gjøres i frikvarteret? Kanskje det er penger i klassekassen til å kjøpe inn utstyr eller dere kan ta det opp i elevrådet?
  • Hvordan kan man være sammen på fritiden?

(5 minutter)

Episode 8 - Aktiv

Om filmen

Et nærmere blikk på A for aktiv i SAM-modellen. Hvordan kan man være fysisk og psykisk aktiv?

Oppfølging av filmen

Gruppesamtale

Snakk sammen i smågrupper på fire og reflekter over følgende spørsmål:

  • Kan dere tenke dere andre måter man kan være aktive på?
  • Hvordan liker dere å være aktive?

(5 minutter)

Episode 9 - Mening

Om filmen

Et nærmere blikk på M for mening i SAM-modellen. Hvordan kan man gjøre noe meningsfullt? Hva betyr det å gjøre noe for andre?

Oppfølging av filmen

Gruppesamtale

Snakk sammen i smågrupper på fire og reflekter over følgende spørsmål:

  • Hva gir dere en følelse av mening?
  • Kom med forslag om tre hyggelige ting dere kan gjøre for andre.
    Eks: Besøke sykehjemmet eller barnehagen med blomster de har plukket, eller strø sand på glatte steder de vet om i skolegården.
  • Hvordan kan dere hjelpe til hjemme?
  • Hvis klassen har fadderbarn, så kan de gruppevis planlegge hyggelige aktiviteter de kan gjøre sammen fadderbarna. (UNICEF Norge har et eget opplegg for fadderordningen i barneskolen.)

(5 minutter)

Lag lister

Lag en liste med mål du har lyst til å oppnå i SAM-dokumentet ditt.

Lag en liste over forskjellige idretter eller andre fritidsaktiviteter som du kan tenke deg å prøve i SAM-dokumentet ditt.

(5-10 minutter)

Oppsummerende klassesamtale
  • Hva har dere lært gjennom SAM?
  • Er det måter dere kan slå sammen S og A og M?
  • Hvordan kan man være sammen og aktiv samtidig?
  • Hvordan kan man være sammen og gjøre noe meningsfullt samtidig?
  • Hvordan kan man være aktiv og gjøre noe meningsfullt?
  • Eller hvordan kan man være psykisk aktiv og sammen andre?
  • Hvordan kan man være aktiv uten å være sammen med andre?

(5-10 minutter)

Eventuelt hjemmelekse

Gjør ferdig SAM-dokumentet ditt og skriv ned tankene dine rundt hvordan du kan ta vare på din psykiske helse og ha det bra.

Gå inn på https://www.unicef.no/skole/junior/barnerettighetene og skriv opp hvilke barnerettigheter du synes er viktige i denne sammenhengen.

Lever SAM-dokumentet ditt til læreren i mappe på Teams eller i timen.

Fra læreplanene

Tverrfaglig tema; Folkehelse og livsmestrintg

Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. I barne- og ungdomsårene er utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet særlig avgjørende.

… Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. Temaet skal bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte.

Samfunnsfag - kjerneelement og kompetansemål

Kjerneelement: Identitetsutvikling og fellesskap
Elevane skal få innsikt i korleis menneske utviklar identitet og tilhøyrsle, og korleis dei samhandlar med andre. Dei skal forstå kvifor menneske søkjer saman i samfunn, og korleis identitetsutvikling og fellesskap blir påverka av geografiske, historiske og notidige forhold. Det inneber ulike perspektiv på kva eit godt liv kan vere, og at elevane utviklar både historiemedvit og handlingskompetanse ved å forstå seg sjølve med ei fortid, notid og framtid.

  • Reflektere over hvorfor konflikter oppstår, og drøfte hvordan den enkelte og samfunn kan håndtere konflikter
  • Reflektere over ulike sider ved mangfold og reflektere over menneskets behov for å være seg selvog høre til i fellesskap
KRLE - kjerneelement og kompetansemål

Kjerneelementer: Kunne ta andres perspektiv.
Faget skal gi elevene mulighet til å utvikle egne synspunkter og holdninger i møte med andre gjennom innenfra- og utenfra-perspektiver og gjennom dialog og refleksjon over likheter og forskjeller. På den måten skal faget bidra til at elevene utvikler interesse og respekt for hverandre uavhengig av kulturell, sosial, religiøs eller livssynsmessig bakgrunn. Faget skal bidra til at elevene utvikler mangfoldskompetanse..

Etisk refleksjon.
Etisk refleksjon gir mulighet til å håndtere store og små spørsmål, konflikter og utfordringer med betydning for skolesamfunnet, hverdagslivet og det globale samfunnet. Filosofiske tenkemåter gir elevene redskaper til å analysere argumentasjon og påstander.

  • Utforske og beskrive egne og andres perspektiver i etiske dilemmaer knyttet til hverdags- og samfunnsutfordringer
  • Bruke filosofiske tenkemåter i samtaler og undring
Naturfag - kjerneelement og kompetansemål

Kjerneelement: Kropp og helse
Elevene skal forstå hvordan kroppens store og små systemer virker sammen. De skal også forstå hvordan kroppen utvikler seg, og hvordan fysisk og psykisk helse kan ivaretas. Kunnskap om kroppens systemer og hvordan de påvirker hverandre, skal hjelpe elevene til å ta vare på egen kropp og helse i et livslangt perspektiv.

  • Gjøre rede for fysiske og psykiske forandringer i puberteten og samtale om hvordan dette kan påvirke følelser, handlinger og seksualitet
Norsk - kjerneelement og kompetansemål

Kjerneelement: Muntlig kommunikasjon
Elevene skal få positive opplevelser ved å uttrykke og utfolde seg muntlig. De skal lytte til og bygge på andres innspill i faglige samtaler. De skal presentere, fortelle og diskutere på hensiktsmessige måter både spontant og planlagt, foran et publikum og med bruk av digitale ressurser.

  • Lytte til og videreutvikle innspill fra andre og begrunne egne standpunkter i samtaler

Ta deg tid til en kort evaluering

Når du har brukt undervisningsopplegget, håper vi du vil bruke et par minutter til en kort evaluering av SAM. Det er viktig for UNICEF i det videre arbeidet med å kvalitetssikre og forbedre skoletilbudet vårt.

Kort evaluering av SAM

Mer om folkehelse og livsmestring

Få nyheter for lærere rett i innboksen!

CAPTCHA
1 + 3 =
Løs dette enkle mattespørsmålet og skriv inn svaret. For eksempel: For 1+3, skriv inn 4.
Dette er et spørsmål for å teste om du er en menneskelig besøkende og for å hindre automatiserte spammeldinger.

Du kan når som helst melde deg av. Les mer i vår personvernerklæring.

Har du spørsmål?

Har du spørsmål i forbindelse med undervisningen om barns rettigheter og UNICEFs arbeid?

Vi hjelper deg gjerne! Se vår kontaktside for mer informasjon.