Medvirkning i barnehagen

Barns rett til medvirkning har ingen nedre aldersgrense. Denne retten er uavhengig av kommunikasjonsevner og språklige ferdigheter. I barnehagen blir nonverbale uttrykk som for eksempel de kroppslige eller estetiske like viktige eller vel så viktige i en medvirkningsprosess. Dette krever imidlertid også kompetente voksne som er våkne for og kan tolke barnas ulike uttrykk i det daglige, men også sette barnas initiativ inn i en større sammenheng.

Nedenfor er et par inspirerende eksempler fra prosjekter i Karljohansvern barnehage i Horten.

medvirkning i karljohansvern barnehage

Janne Tove Sandmo i Karljohansvern barnehage gir her et eksempel på hvordan barnas lek kan utvikle seg til et større prosjekt for hele barnehagen.

barnas lek

Felles prosjektarbeid har blitt en viktig metode for oss som gjør at barn kan være med å påvirke barnehagens innhold. Et viktig prinsipp er at prosjektarbeidet ikke skal være begrenset til spesielle tider på dagen eller i uka der barna er prisgitt at personalet skal ha tid, men at det skal føre til barnas egen lek og utforsking.

Denne våren var det en lek på turer i ei lita gruppe med fem skolestartere, som utviklet seg til et prosjekt for hele avdelinga. Barna ba meg om å være Taurus som skulle fange dem i labyrinten i parkouranlegget utenfor den videregående skolen. Jeg visste ikke hvem Taurus var, men fulgte instruksjonene etter beste evne. Barna syntes dette var så gøy, at de ønsket å gjøre det samme på neste tur, og neste tur etter det igjen. De fortalte om den morsomme leken til andre barn i barnehagen når de kom tilbake, noe som førte til at de andre smågruppene også ville på tur til samme sted og leke samme lek.

Bilde av tre små bårn som leker på en lekeplass.

Undersøkelser og forberedelser

Bilde av diverse tegnesaker på et bord sammen med printede bilder fra en tv-serie.

Personalet bestemte seg for å sette seg inn i karakterene barna var opptatte av, og fant ut at de stammet fra programmet «Labyrint» på NRK Super. Vi startet prosjektet ved å gi alle barna i gruppa felles kunnskap. Vi så noen små filmsnutter sammen med barna, printet ut bilder av karakterene som vi laminerte og som barna brukte aktivt i leken sin og diskuterte rundt. Barna kom med ønsker om å være og leke robotene, og personalet introduserte ideen om at vi kunne lage kostymer som vi kunne bruke på karnevalet. Barna tente på ideen, og i nesten tre uker ble hele avdelingen gjort om til kostymeverksted.

Foreldresamarbeid

Bilde av røde pappklør på et bord.

Foreldrene ble koblet på med informasjon, og spørsmål om gjenbruksmateriell vi kunne bruke til kostymer og i leken. Personalet og barna lærte sammen, og fant ut underveis hvordan ulike deler av kostymene skulle lages og av hva. Mens vi jobbet med kostymer i små grupper, kom barna med ønsker og ideer til lekekroker og ting de ønsket å gjøre videre. Dette noterte personalet ned.

Inkludering og realisering

Bilde av bøtte med søle og stilker.

For den pedagogiske lederen og resten av personalet, har en viktig del av det pedagogiske arbeidet vært å legge til rette for at barnas ideer kunne settes ut i livet, og organisere for det. Vi har opplevd et utrolig stort engasjement fra barna, og vi har også sett hvordan relasjonene og fellesskapet i barnegruppa har utviklet seg. Barna har hatt en felles interesse og felles kunnskaper som har gitt nye relasjoner og som har gjort at alle barn har vært inkludert i leken uavhengig av alder, kjønn og bakgrunn. Barna har fått magien i prosjektet til å leve videre i leken både inne og ute.

I sandkassa har de produsert grønne slimkaker med sand, vann, gress og mose, de har hatt felles lek der de deler ut roller og rømmer fra Taurus, eller en er Daidalos som gir ulike oppgaver til resten av barna. En dag med snøsmelting og vanndammer med sørpe, inspirerte til at alle barna på avdelingen til slutt var med i en spennende lek der det var om å gjøre å klare å hoppe over «slimsjøen» uten å falle uti, slik de hadde sett i «Labyrint.» Prosjektet har vist oss hvor viktig det felles tredje; et saksforhold er for å muliggjøre at barna skal kunne virke med i egen hverdag.

Barns fotografiske ytringer

I forbindelse med 30-årsjubileet for FNs barnekonvensjon deltok barnehagen i prosjektet «Barns fotografiske ytringer», initiert av Universitetet i Sørøst-Norge. Prosjektet gikk i korte trekk ut på at de eldste barna (39 5-åringer) fotograferte det de ville huske fra barnehagen. Fotografiene ble så gjenstand for samtaler. Høsten 2019 ble et utvalg fotografier (ca 250) stilt ut på det nasjonale fotomuseet, Preus museum. For barna og barnehagene ble det en ulik anledning til å erfare hva foto muliggjør, flere barn kom på den måten til å få en stemme gjennom å «komme til bilde».

Under kan du se en film om prosjektet.

Førsteamanuensis Mari Pettersvold ved Universitetet i Sørøst-Norge har skrevet refleksjonen Barndom – hva er det som haster over barnas fotografier på bloggen Mestrermestrerikke.

Barnas rettighetskort

15 kort med lærerveiledning som kan brukes i barnehagen og småskolen i samtaler om barns rettigheter og livsbetingelser.

mer om demokrati og medborgerskap

Har du spørsmål?

Har du spørsmål i forbindelse med undervisningen om barns rettigheter og UNICEFs arbeid?

Vi hjelper deg gjerne! Se vår kontaktside for mer informasjon.