Barnas Tale - for lærere

Barn og unge har mange viktige synspunkter som fortjener å bli hørt. Barnas tale gir elevene øvelse i muntlige og skriftlige retoriske ferdigheter og løfter deres tanker, meninger og engasjement.

Her finner du ideer til hvordan du kan bruke Barnas tale i undervisningen. Embla Berge Oledottir fra Møhlenpris skole holdt Barnas nyttårstale 2022. Programmet med talen ble sendt på NRK1 nyttårsaften og i reprise på NRK Super første nyttårsdag. Kanskje en av dine elever får holde Barnas tale 2023?! Alle barn og unge under 18 år i Norge kan sende inn bidrag, enten alene eller sammen med andre. Dere kan også velge én av elevenes taler som dere filmer og sender inn eller la en elev fremføre en tale klassen lager i fellesskap. Du kan lese mer om Embla og Barnas nyttårstale 2022 her.

inspirasjon

Elevene står fritt til å velge et tema de brenner for.

Bidrag til Barnas tale kan sendes inn gjennom hele året. Se vår lille inspirasjonsfilm for lærere med Stian Barsnes Simonsen. Nedenfor finner du en motivasjonsvideo for elevene med Ella Indregard og forslag til undervisningen som kan tilpasses trinnet du underviser på.

Stian Barsnes-Simonsen med tips til lærerne 

ideer til undervisningen

Ideene nedenfor kan tilpasses ulike trinn fra 5.trinn og oppover. Bruk dem slik de passer dine elever.

vis Motivasjonsvideoen for elevene

Ella Indregard motiverer elevene

Ella Indregard gir tips og får tips om hvordan man lager en skikkelig bra tale.

  • Velg et aktuelt tema
  • Gjør research
  • Vær personlig
  • Lag disposisjon
  • Hold talen kort (2-4 minutter)
  • Bruk et språk du er trygg på – dine egne ord
  • Se for deg mottakeren - den du snakker til

En tale er en fantastisk mulighet til å påvirke mange mennesker i saker du er opptatt av!

innledning

Start gjerne med å spørre elevene om de har hørt en tale. Hvordan var den? -Når holder man tale? Hva er typisk for ulike taler?; 17.mai-taler/nyttårstaler/taler i bryllup osv.

bestem tema for talen

En nyttårstale tar gjerne opp aktuelle saker som har preget nyhetene det siste året og tanker om hva som blir viktig i året som kommer. Ha en idémyldring i klassen om aktuelle temaer elevene er opptatt av. Skriv idéene opp på tavla. Hvis de har vanskeligheter med å komme i gang, får de starthjelp av Ella i filmen. Dere kan enten bli enige om ett tema som hele klassen arbeider videre med sammen eller la elevene velge forskjellige temaer og jobbe videre i "temagrupper" eller individuelt.

innholdet i talen

Fortsett med å skrive stikkord for hva dere vil ha med i talen. Rydd deretter i notatene og bestem en rekkefølge for det dere vil si. Hva vil dere begynne med for å fange oppmerksomheten, hva skal være i midten og hvordan vil dere slutte? Hvilke fakta kan styrke budskapet? (Logos) Kan dere ha med noe som vekker følelser hos de som hører på, for eksempel latter, medfølelse, sinne, overraskelse? (Patos) Kan dere si noe som overbeviser publikum om budskapet deres - som får dem til å tro på det dere sier? (Etos) Gi elevene ro og tid til å skrive og gi hverandre respons. Ikke gjør talen for lang. Vi anbefaler 2-4 minutter. Husk å avslutte med et ønske om godt nytt år!

fremføringen

Like viktig som innholdet i talen, er hvordan den fremføres og at den er godt forberedt. Øv på å fremføre talen for hverandre! Enten dere bruker talekort eller ikke, er det viktig at dere har øyekontakt med publikum og kan talen godt. Vær dere selv og bruk kroppsspråk som er naturlig for dere, men tenk samtidig over om det er noe dere kan gjøre for å understreke viktige poeng. -Er det noen ord som er ekstra viktige?

send inn talen!

Vi håper mange filmer og sender inn talen til oss. Kanskje en fra din klasse får holde Barnas tale på TV før kongen og statsministeren i år!

Send videoen, kontaktinfo og skriftlig godkjennelse for visning av videoen fra foresatte til e-post: [email protected].

Vi anbefaler at du som lærer filmer elever som ønsker det på skolen og får foreldrenes tillatelse til å sende inn. Hvis elevene skal filme hjemme og få foreldrenes tillatelse, blir det fort avhengig av hvor ressurssterkt hjemmet er hvem som sender inn og ikke.
Vi anbefaler å sende via fildelingstjenester, som for eksempel WeTransfer.

Ekstraoppgave om kjente taler

Nederst på elevsiden kan elevene prøve seg på en liten oppgave med sitater fra noen kjente taler

Talene finner dere her (Youtube - på engelsk)

Tidligere taler

Nedenfor møter du noen av dem som har sendt inn taler tidligere og hva de er opptatt av. Du finner også nyttårstalene fra tidligere år. Det er refleksjonsspørsmål til de ulike temaene som kan brukes til diskusjon i klassen. Hva slags virkemidler blir brukt i talene? Bruk gjerne talene i arbeid med deres egne taler.

Embla, 2022: Om å bli respektert for den man er

Embla er opptatt av at alle er like mye verdt og hvor viktig det er at vi er forskjellige.

  • Hva mener Embla når hun sier "hat kan kandle om hår, hud, stil og høyde"?
  • Embla snakker om at noen sier stygge ting om andre for å føle seg bedre. Hva mener dere om det?
  • Hvordan ville det bli om mange i klassen eller nabolaget gjorde det?
  • Hvordan tror dere det ville vært å leve i en verden der alle var helt like?
  • Hva tror dere Embla mener når hun sier "Å leve i en verden der man kan elske hvem man vil er fantastisk, men å bli respektert for det kan bli litt vanskeligere"?
  • Er det noe i Emblas tale dere synes er ekstra godt sagt?
  • Hvorfor tror dere Emblas tale ble valgt til Basrnas nyttårstale 2022?

Timian, 2021: Om klimaendringene

Timian er opptatt av klimaendringene og hva som må til for å redde kloden.

  • Hva mener Timian når han sier "Vi barn rydder etter våre foreldre"?
  • Hva mener han er viktig for å redde kloden?
  • El-bil og forbud mot engangsbestikk av plast er eksempler på tiltak som er gjort for å bekjempe klimaendringene. Kan dere nevne flere eksempler?
  • Hva mener dere må til for å redde kloden?
  • Hva kan dere gjøre - på skolen - hjemme - på fritiden?
  • Har Timian tro på at det nytter?
  • Hva mener dere?

Josefine, 2020: Om rasisme og respekt

Josefine er opptatt av rasisme - en forskjellsbehandling på grunn av opprinnelse og kulturell bakgrunn.

  • Hvilke eksempler gir Josefine på at det er mange forskjellige mennesker i Norge?
  • Hvilke eksempler gir hun på rasisme?
  • Hva er forskjellen på rasisme og annen form for diskriminering?
  • Josefine nevner verdens mest berømte tale, "I have a dream" av Martin Luther King Jr. Vet dere hva talen handlet om?
  • Hvorfor mener Josefine at talen fremdeles er aktuell?
  • Hvilke eksempler gir Josefine på likheter mellom det som har skjedd i historien og det som skjer nå?
  • Hva mener Josefine må skje hvis vi skal få slutt på rasismen?
  • Hvorfor legger hun ansvaret på de voksne?
  • Hva mener Josefine med "mentalitet kan ikke alltid bli en realitet", tror dere?
  • Finnes det rasisme der dere bor/på deres skole?
  • Hva kan dere evt. gjøre for å få slutt på det?

Gunhild, 2019: Om aldersdiskriminering og samarbeid unge/voksne

Gunhild er opptatt av aldersdiskriminering og at ungdom og voksne kan finne gode løsninger hvis de samarbeider.

  • Hva slags diskriminering snakker Gunhild om?
  • Hvem er det hun mener diskrimineres?
  • Hva mener Gunhild med uttrykkene «generasjon prestasjon», «generasjon depresjon» eller «oljebarna»?
  • Hvorfor mener hun det er feil å kalle ungdommene for dette?
  • Hva menes med fordommer?
  • Hvilke eksempler gir Gunhild på at hun ikke synes voksne tar ungdom alvorlig?
  • Hva tenker Gunhild på når hun snakker om ansvaret ungdom har fått på skuldrene sine?
  • Hva mener Gunhild er løsningen?
  • Synes dere talen til Gunhild er pessimistisk eller optimistisk og hvorfor?
  • Er dere enige med Gunhild? -Hvorfor/hvorfor ikke?

Zakaria: Om religionsfrihet, demokrati og ytringsfrihet

Zakaria drømmer om å bli statsminister. Han er opptatt av demokrati og ytringsfrihet, men også av religionsfrihet.

  • Hva betyr ytringsfrihet?
  • Har man lov til å si akkurat hva man vil? - Hva sier Zakaria om det? Hva mener dere?
  • Hvorfor synes Zakaria det er så viktig at barn engasjerer seg i samfunnet?
  • Zakaria er opptatt av religionsfrihet. Hva sier barnerettighetene om dette?
  • Hva menes det med at barn kan ha den religionen de vil så lenge det ikke går ut over andres rettigheter?
  • Hvilken religion hører Zakaria til?
  • De fleste religioner har ritualer, det vil si handlinger som gjentas etter et fast mønster. Hvilke ritualer forteller Zakaria om?
  • Det finnes både religiøse og ikke-religiøse ritualer. Hvilke ritualer kjenner du til? Har dere noen ritualer på skolen?

Kasper: Om funksjonsnedsettelse og integrering

Kasper er opptatt av integrering og det å være tunghørt. Han synes det er viktig at politikerne hører mer på ungdommen.

  • Hvilken funksjonsnedsettelse har Kasper?
  • Hva er det som kan hindre han i å delta aktivt i samfunnet?
  • Hvilke løsninger hjelper Kasper til å oppnå sine rettigheter?
  • Hva er inkludering?
  • Hva mener Kasper må til for at tunghørte og døve skal føle seg mer inkludert i samfunnet?
  • Husker du noen av tegnene Kasper viste?
  • Har du tenkt på at Kasper snakker to språk samtidig? -Hvilke språk er det?
  • Kjenner du andre typer funksjonsnedsettelser?
  • Ikke alle funksjonsnedsettelser synes. Vet du om noen som ikke synes?

Nora: Om likestilling og at alle er like mye verdt

Nora er opptatt av likestilling, at det ikke finnes «gutteting» og «jenteting» og at alle er like mye verdt.

  • Hva handler talen til Nora om?
  • Hvorfor er likestilling viktig for Nora?
  • Hvorfor synes Nora det er viktig at barn engasjerer seg?
  • Hvilke saker er dere engasjert i?
  • Hvilke eksempler gir Nora på noe som mange kaller gutteting og jenteting?
  • Hva synes Nora om det?
  • Har dere flere eksempler på såkalte gutteting og jenteting?
  • Hva sier barnerettighetene om dette?

fra læreplanene:

Overordnet del

Opplæringen skal sikre at elevene blir trygge språkbrukere, at de utvikler sin språklige identitet, og at de kan bruke språk for å tenke, skape mening, kommunisere og knytte bånd til andre.

De skal få erfaring med og praktisere ulike former for demokratisk deltakelse og medvirkning.

Skolen skal stimulere elevene til å bli aktive medborgere, og gi dem kompetanse til å delta i videreutviklingen av demokratiet i Norge.


Norsk

Demokrati og medborgerskap i norskfaget:

I norskfaget handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å utvikle elevenes muntlige og skriftlige retoriske ferdigheter, slik at de kan gi uttrykk for egne tanker og meninger og delta aktivt i samfunnsliv og demokratiske prosesser.

7. klasse

Beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål.

Lytte til og videreutvikle innspill fra andre og begrunne egne standpunkt.

Gi tilbakemelding på medelevers tekster ut fra kriterier og bruke tilbakemeldinger i bearbeiding av egne tekster.

10. klasse

Gjenkjenne og bruke språklige virkemidler og retoriske appellformer.

Bruke kilder på en kritisk måte, markere sitater og vise til kilder på etterrettelig måte i egne tekster.

Informere, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre of for ulike formål tilpasset mottaker og medium.

Uttrykke seg i ulike sjangre og eksperimentere med sjangre på kreative måter.

Bruke fagspråk og argumentere saklig i diskusjoner, samtaler og muntlige presentasjoner om norskfaglige og tverrfaglige tema.


KRLE

7. klasse

Utforske og beskrive egne og andres perspektiver i etiske dilemmaer knyttet til hverdags- og samfunnsutfordringer.

Reflektere over eksistensielle spørsmål knyttet til menneskets levesett, levekår og klodens framtid.

Gjøre rede for hva menneskerettighetene innebærer for ytringsfrihet og trosfrihet i et demokratisk samfunn.

10. klasse

Utforske andres perspektiv og håndtere uenighet og meningsbrytning.


Samfunnsfag

7. klasse

Forstå kva respekt, toleranse, likeverd og likestilling har å seie i et demokrati, og drøfte korleis ein kan inkludere fleire og motarbeide rasisme og diskriminering.

Gjere greie for korleis ein kan vere ein aktiv medborgar, og reflektere over kvifor det er viktig å vere det.

10. klasse

Analysere korleis grupper i samfunnet og hendingar blir framstilte i ulike samanhengar, og drøfte korleis det kan påverke haldningane og handlingane til folk.


Mer under demokrati og medborgerskap