Undervisningsopplegg: Barnas tale
Barn og unge har mange viktige synspunkter som fortjener å bli hørt. Alle under 18 år har dessuten rett til å bli lyttet til og tatt alvorlig i saker som angår dem, ifølge FNs barnekonvensjon. Barnas tale gir elevene øvelse i muntlige og skriftlige retoriske ferdigheter, og løfter deres tanker, meninger og engasjement.
Alle barn og unge under 18 år i Norge kan sende inn bidrag, enten alene eller sammen med andre. Elevene må selvfølgelig selv få velge om de vil sende inn talen sin eller ikke.
Innsendelsesfrist er 29.september.
Embla Berge Oledottir fra Møhlenpris skole holdt Barnas nyttårstale 2022. Programmet med talen ble sendt på NRK1 nyttårsaften og i reprise på NRK Super første nyttårsdag. Kanskje en av dine elever får holde Barnas tale 2023? Les mer om Embla og Barnas nyttårstale 2022, og se innslaget som ble vist på NRK.
inspirasjon
Elevene står fritt til å velge et tema de brenner for. De kan sende inn bidrag til Barnas tale gjennom hele året.
Se vår lille inspirasjonsfilm for lærere med Stian Barsnes Simonsen. Lenger ned finner du også en motivasjonsvideo for elevene, med Ella Indregard.
Nytt i år: På FN-dagen, 24. oktober, offentliggjør vi et utvalg av de innsendte talene.
På Verdens barnedag, 20. november, avslører vi hvem som skal holde Barnas nyttårstale 2023 på TV!
ideer til undervisningen
Ideene nedenfor kan tilpasses ulike aldersgrupper fra 5. trinn og oppover. Bruk dem slik de passer dine elever.
Motivasjonsvideo for elevene
Før du viser videoen under, kan du minne elevene på artikkel 12 i FNs barnekonvensjon: «Alle barn og unge under 18 år har rett til fritt å si sin mening i alle saker som angår dem. Voksne skal lytte til barna og ta deres mening på alvor.» På Junior-sidene våre finner du en barnevennlig versjon av barnerettighetene.
Ella Indregard gir og får tips om hvordan man lager en skikkelig bra tale:
- Velg et aktuelt tema.
- Gjør research.
- Vær personlig.
- Lag disposisjon.
- Hold talen kort (2–4 minutter).
- Bruk et språk du er trygg på – dine egne ord.
- Se for deg mottakeren – den du snakker til.
En tale er en fantastisk mulighet til å påvirke mange mennesker i saker du er opptatt av!
innledning
Start gjerne med å spørre elevene om de har hørt en tale. Hvordan var den? Kanskje noen har holdt en tale selv? Når holder man tale? Hva er typisk for ulike taler? 17. mai-taler/nyttårstaler/taler i bryllup osv.
bestem tema for talen
En nyttårstale tar gjerne opp aktuelle saker som har preget nyhetene det siste året, og tanker om hva som blir viktig i året som kommer. Ha en idémyldring i klassen om aktuelle temaer elevene er opptatt av. Skriv idéene opp på tavla. Hvis de har vanskelig for å komme i gang, kan de få starthjelp av Ella i filmen over.
Dere kan enten bli enige om ett tema hele klassen arbeider videre med sammen, eller la elevene velge forskjellige temaer og jobbe videre i «temagrupper» eller individuelt.
innholdet i talen
Fortsett med å skrive stikkord for hva dere vil ha med i talen. Rydd deretter i notatene og bestem en rekkefølge for det dere vil si.
Hva vil dere begynne med for å fange oppmerksomheten, hva skal være i midten og hvordan vil dere slutte?
Hvilke fakta kan styrke budskapet (logos)? Kan dere ha med noe som vekker følelser hos de som hører på, for eksempel latter, medfølelse, sinne, overraskelse (patos)? Kan dere si noe som overbeviser publikum om budskapet deres – som får dem til å tro på det dere sier (etos)?
Gi elevene ro og tid til å skrive og gi hverandre respons. Ikke gjør talen for lang. Vi anbefaler 2–4 minutter. Husk å avslutte med et ønske om et godt nytt år!
fremføringen
Like viktig som innholdet i talen, er hvordan den fremføres og at den er godt forberedt. Øv på å fremføre talen for hverandre. Enten dere bruker talekort eller ikke, er det viktig at dere har øyekontakt med publikum og kan talen godt. Vær dere selv, og bruk kroppsspråk som er naturlig for dere, men tenk samtidig over om det er noe dere kan gjøre for å understreke viktige poeng. Er det noen ord som er ekstra viktige?
Hvor detaljert dere skal jobbe, er avhengig av elevenes alder og hvor trygge de er på hverandre. For mange vil det absolutt være aktuelt å jobbe med stemmebruk, artikulasjon og tempo.
send inn talen!
Vi håper mange filmer og sender inn talen til oss. Kanskje en fra din klasse får holde Barnas tale på TV før kongen og statsministeren i år!
Vi anbefaler at dere filmer talen på skolen. Bruk så innsendingsløsningen vår til å sende talen til oss innen 29.september. Elevens foresatte får en SMS med informasjon om hvordan de kan godkjenne at vi ser på og bruker talen.
Ekstraoppgave om kjente taler
Nederst på elevsiden om Barnas tale kan elevene prøve seg på en liten oppgave med sitater fra noen kjente taler.
Talene finner dere på Youtube (engelsk):
Barnas tale fra tidligere år
Nedenfor møter du noen av dem som har sendt inn taler tidligere, og hva de er opptatt av. Du finner også selve nyttårstalene deres. Refleksjonsspørsmålene til de ulike temaene kan brukes til diskusjon i klassen. Hva slags virkemidler blir brukt i talene? Bruk gjerne talene i arbeid med deres egne taler.
- Hva mener Embla når hun sier «hat kan kandle om hår, hud, stil og høyde»?
- Embla snakker om at noen sier stygge ting om andre for å føle seg bedre. Hva mener dere om det?
- Hvordan ville det bli om mange i klassen eller nabolaget gjorde det?
- Hvordan tror dere det ville vært å leve i en verden der alle var helt like?
- Hva tror dere Embla mener når hun sier «Å leve i en verden der man kan elske hvem man vil er fantastisk, men å bli respektert for det kan bli litt vanskeligere»?
- Er det noe i Emblas tale dere synes er ekstra godt sagt?
- Hvorfor tror dere Emblas tale ble valgt til Barnas nyttårstale 2022?
- Hva mener Timian når han sier «Vi barn rydder etter våre foreldre»?
- Hva mener han er viktig for å redde kloden?
- El-bil og forbud mot engangsbestikk av plast er eksempler på tiltak som er gjort for å bekjempe klimaendringene. Kan dere nevne flere eksempler?
- Hva mener dere må til for å redde kloden?
- Hva kan dere gjøre – på skolen, hjemme og på fritiden?
- Har Timian tro på at det nytter?
- Hva mener dere?
- Hvilke eksempler gir Josefine på at det er mange forskjellige mennesker i Norge?
- Hvilke eksempler gir hun på rasisme?
- Hva er forskjellen på rasisme og annen form for diskriminering?
- Josefine nevner verdens mest berømte tale, «I have a dream» av Martin Luther King Jr. Vet dere hva talen handlet om?
- Hvorfor mener Josefine at talen fremdeles er aktuell?
- Hvilke eksempler gir Josefine på likheter mellom det som har skjedd i historien og det som skjer nå?
- Hva mener Josefine må skje hvis vi skal få slutt på rasismen?
- Hvorfor legger hun ansvaret på de voksne?
- Hva mener Josefine med «mentalitet kan ikke alltid bli en realitet», tror dere?
- Finnes det rasisme der dere bor/på deres skole?
- Hva kan dere evt. gjøre for å få slutt på det?
- Hva slags diskriminering snakker Gunhild om?
- Hvem er det hun mener diskrimineres?
- Hva mener Gunhild med uttrykkene «generasjon prestasjon», «generasjon depresjon» eller «oljebarna»?
- Hvorfor mener hun det er feil å kalle ungdommene for dette?
- Hva menes med fordommer?
- Hvilke eksempler gir Gunhild på at hun ikke synes voksne tar ungdom alvorlig?
- Hva tenker Gunhild på når hun snakker om ansvaret ungdom har fått på skuldrene sine?
- Hva mener Gunhild er løsningen?
- Synes dere talen til Gunhild er pessimistisk eller optimistisk og hvorfor?
- Er dere enige med Gunhild? Hvorfor/hvorfor ikke?
- Hva betyr ytringsfrihet?
- Har man lov til å si akkurat hva man vil? Hva sier Zakaria om det? Hva mener dere?
- Hvorfor synes Zakaria det er så viktig at barn engasjerer seg i samfunnet?
- Zakaria er opptatt av religionsfrihet. Hva sier barnerettighetene om dette?
- Hva menes det med at barn kan ha den religionen de vil så lenge det ikke går ut over andres rettigheter?
- Hvilken religion har Zakaria?
- De fleste religioner har ritualer, det vil si handlinger som gjentas etter et fast mønster. Hvilke ritualer forteller Zakaria om?
- Det finnes både religiøse og ikke-religiøse ritualer. Hvilke ritualer kjenner du til? Har dere noen ritualer på skolen?
- Hvilken funksjonsnedsettelse har Kasper?
- Hva er det som kan hindre han i å delta aktivt i samfunnet?
- Hvilke løsninger hjelper Kasper til å oppnå sine rettigheter?
- Hva er inkludering?
- Hva mener Kasper må til for at tunghørte og døve skal føle seg mer inkludert i samfunnet?
- Husker du noen av tegnene Kasper viste?
- Har du tenkt på at Kasper snakker to språk samtidig? -Hvilke språk er det?
- Kjenner du andre typer funksjonsnedsettelser?
- Ikke alle funksjonsnedsettelser synes. Vet du om noen som ikke synes?
- Hva handler talen til Nora om?
- Hvorfor er likestilling viktig for Nora?
- Hvorfor synes Nora det er viktig at barn engasjerer seg?
- Hvilke saker er dere engasjert i?
- Hvilke eksempler gir Nora på noe som mange kaller gutteting og jenteting?
- Hva synes Nora om det?
- Har dere flere eksempler på såkalte gutteting og jenteting?
- Hva sier barnerettighetene om dette?
Mer om demokrati og medborgerskap
Har du spørsmål?
Har du spørsmål i forbindelse med undervisningen om barns rettigheter og UNICEFs arbeid?
Vi hjelper deg gjerne! Se vår kontaktside for mer informasjon.
