Undervisningsopplegg: elevmedvirkning

Her finner du strategier for læring gjennom samarbeid og aktiviteter som gir alle en mulighet til å bli hørt.

Avstemning

Når elevene skal stemme over noe, enten det er hyggelige alternativer for siste dag før ferien, valg av tema i forbindelse med et klasseprosjekt, valg av metoder, valg av elevrådrepresentanter, osv., kan dette gjøres på ulike måter. Noen fremgangsmåter egner seg bedre til noen typer avstemninger enn andre:

  • Ved håndsopprekning.
  • Hemmelig på «stemmesedler».
  • Fysisk ved å la ulike hjørner/steder i rommet representere ulike alternativer. Elevene går til hjørnet som representerer deres mening.
  • Elevene kan få et bestemt antall klistremerker eller liknende, som kan brukes til å stemme over ulike alternativ. De velger selv om de vil plassere alle klistremerkene ett forslag eller fordele dem på flere alternativer.
Eksempel: Her har elevene på UNICEFs Rettighetsskoler først definert 15 kriterier for å lykkes som Rettighetsskole. Deretter har elevene i rettighetsrådet fått tre grønne og tre oransje prikker hver. De grønne prikkene skulle plasseres på det eller de kriteriene der skolen etter deres mening hadde oppnådd best resultater i løpet av skoleåret, de oransje der det står mest igjen.

Flere metoder

Samtalepartnere

Elevene diskuterer spørsmål, tanker og meninger to og to før de deler det med hele gruppa.

Tenk – drøft – del

Deretter diskuterer de det de har kommet fram til i par. Så går to og to par sammen og deler tanker og synspunkter. Deretter kan en gradvis øke størrelsen på gruppene til 6, 8, osv.

Taler, spørsmålsstiller og observatør

Elevene får ulike roller i gruppen. Taleren skal presentere et tema eller sin mening om en sak etter anvisning fra læreren. Spørsmålstilleren skal være en god lytter og stille spørsmål for klargjøring og flere detaljer. Observatøren observerer prosessen og kommer med tilbakemeldinger til både taleren og spørsmålstilleren. Legg vekt på positiv feedback!

Dersom læreren vil ha litt styring på hvem som får de forskjellige rollene, kan elevene først imaginært fordele f.eks. mango, eple og appelsin mellom seg. Læreren spør så hvem som fikk henholdsvis mango, eple og appelsin og deler ut rollene på bakgrunn av dette. Det kan f. eks. være en elev som kvier seg for å snakke for mye som da kan få rollen som observatør.

Ta stilling – la deg overbevise

Elevene skal ta stilling til ulike påstander. De starter i en klynge midt på gulvet. Den ene siden av rommet representerer «helt enig», den andre «helt uenig». Elevene viser sitt standpunkt gjennom hvor de plasserer seg i rommet. Noen kan utfordres til å fortelle hvorfor de står der de står og argumentere for sitt standpunkt. Deretter kan en gi elevene mulighet til å endre plassering dersom de har skiftet mening.

For å få alle med, kan det være lurt å begynne med enkle, «ufarlige» påstander som for eksempel «sommer er bedre enn vinter»/«appelsin er bedre enn eple». Så kan påstandene etter hvert være utgangspunkt for etiske problemstillinger, politiske diskusjoner, osv.

Diskusjonstafett

Fire elever sitter med ansiktene mot hverandre på stoler. De andre står rundt. Klassen har fått et tema de skal diskutere eller en utfordring de skal drøfte, men det er bare de fire på stolene som har lov til å snakke. Når som helst kan imidlertid elevene rundt ta på skulderen til en av de sittende for å få vedkommendes plass og dermed mulighet til å bli med i diskusjonen.

Stille debatt

Elevene arbeider i par. Det er ikke lov å snakke underveis. Parene får utlevert et synspunkt eller en påstand. Den ene skal forsvare påstanden, den andre finne motargumenter. Eleven som er for synspunktet, starter med å skrive et forsvar for synspunktet på en til to linjer i en snakkeboble på et A3-ark. Den andre skriver et motargument i ny snakkeboble, hvorpå den første eleven følger opp med et svar eller et nytt argument. Snakkeboblene forbindes med streker underveis, så man kan følge argumentasjonen. En kan eventuelt følge en «ja, men …»-struktur i besvarelsene.

litteratur på nettet

Elevmedvirkning: Å bli inkludert, verdsatt og hørt. Hefte om elevmedvirkningens betydning fra medvirkningsnettverket NEMIO.

Medvirkningshåndboka fra Barneombudet inneholder praktiske metoder for å involvere barn og unge, blant annet en verktøykasse med konkrete aktiviteter.

Modeller for barns medvirkning - en eksempelsamling (norden.org) er en publikasjon fra Nordisk Ministerråd og Nordisk Råd. Den inneholder 23 artikler med eksempler på barns medvirkning i barnehage og skole, kultur og nærmiljø, og i politiske beslutninger i de nordiske land og selvstyreområder.

Mer om demokrati og medborgerskap

barnas tale
allmøte
medvirkning i barnehagen

Har du spørsmål?

Har du spørsmål i forbindelse med undervisningen om barns rettigheter og UNICEFs arbeid?

Vi hjelper deg gjerne! Se vår kontaktside for mer informasjon.