Møt andre som har delt av sin arv: Torilds historie

Torild Skard (84) vet hvordan det er å være på flukt. Da krigen kom til Norge i 1940, måtte hun og familien flykte. Torilds mor, Åse Gruda Skard drev forskning i Stockholm og faren Sigmund Skard reiste snarest dit. Etterlatt på Skard gård i Gudbrandsdalen, var 3 år gamle Torild og tvillingsøsteren Målfrid overlatt til ukjent slekt og uten forvissning om de noensinne fikk se foreldrene sine igjen. Og over hustakene strøk tyske bombefly.

Strabasiøs flukt

Fire måneder senere ble barn og foreldre gjenforent og de flyktet videre sammen til USA. Det var en strabasiøs reise med den transsibirske jernbanen til Vladivostok, båt til Japan, så over Stillehavet, gjennom Panama-kanalen til New York. De ankom USA i desember 1940. De neste fem årene tilbrakte familien i Washington DC. – Vi bodde i et hyggelig nabolag og jeg gikk på en god skole, men i USA så jeg også fattigdom og rasisme på nært hold. Jeg ble tidlig klar over urettferdigheten og forskjellene i verden.

Engasjement for kvinner og barn

Da krigen var over, flyttet Torild og familien inn i den gamle villaen til besteforeldrene på Lysaker i Bærum. Torild vokste opp i en internasjonalt orientert familie, og verden kom stadig på besøk. Med en mormor som tidlig kjempet for stemmerett for kvinner, og en mor som var psykolog og kvinnesakskvinne, ble hun raskt samfunnsengasjert.

Så fort hun ble voksen, dro hun ut i verden. Hun «pådro seg» en imponerende CV, og er i dag internasjonalt kjent som forkjemper for kvinners og barns rettigheter. Hun har hatt en rekke verv og stillinger i FN, blant annet som styreleder for UNICEF.

– Jeg bodde og reiste mye i Afrika i jobben som UNICEF regionaldirektør, og jeg så selv UNICEFs arbeid ute i felt. Hjelpen deres er helhetlig, og både faglig og økonomisk skikkelig. Jeg så hvor seriøse hver og en var i arbeidet de gjorde.

"Jeg har ingen etterkommere. Det jeg har tenkt, er at jeg må handle nå,
mens jeg ennå kan. Jeg må sørge for at verdier som ved skjebnen har
ramlet ned i hodet på meg, nå kommer kvinner og barn til gode. UNICEF
tar grep i felten og makter å hjelpe dem helt konkret."

En gave å gi

Torild fikk ingen egne barn, og da både ektemannen og tvillingsøsteren døde, stilte hun seg spørsmålet: Hva gjør jeg nå?

– Jeg var i en privilegert situasjon, og hadde en leilighet i Sandvika og et hus i Svelvik. Jeg ønsket ikke å sitte igjen med dette alene. Nå ville jeg sørge for at verdier som jeg tilfeldigvis hadde ervervet, kom kvinner og barn til gode. Jeg ønsket å gi en større gave til UNICEF, og bestemte meg for å lage et testament, forteller hun.

Hvis du ikke etterlater deg ektefelle, samboer eller barn, går arven automatisk til dine slektninger. Torild inviterte slektningene til Svelvik og spurte om de hadde noen ønsker i forhold til det hun eide. De var få og lette å oppfylle.

– Etter dette møtet stod jeg fritt til å bestemme hva jeg skulle gjøre med det meste.

Ga bort kunstsamlingen

Torild engasjerte en jurist for å skrive et testament. Huset i Svelvik ble solgt, og hun ga pengene direkte til UNICEF. I huset befant det seg en stor samling med original, afrikansk kunst som Torild hadde fått som takk for UNICEFs innsats. Samlingen med smykker, statuer, instrumenter og masker, ble gitt til UNICEF og senere auksjonert bort til inntekt for fattige barn.

Ved å skrive et testament kan man selv bestemme hva som skal skje etter at man er borte. For Torild var det viktig at pengene skulle gå til fattige kvinner og barn i regionen hun selv hadde jobbet i, spesielt Guinea-Bissau i Vest-Afrika.

– Å hjelpe dem som har det aller vanskeligst i verden, det er en stor gave som gir livet mitt mening. Kvinner og barn i fattige land trenger hjelp til helse og skole. Å vite at jeg bidrar til at jenter får utdanning, varmer mitt hjerte, sier Torild.

Aktiv dame

Nå tilbringer Torild stort sett dagene hjemme i Sandvika der hun skriver artikler om kvinner og barn, og bok om sitt eget liv.

– Som barnløs, enke og pensjonist, er jeg opptatt av å gjøre noe mens jeg fortsatt kan. Nå har jeg blitt 84 år, og det er grenser for hvor mye jeg makter. Men får jeg plutselig en murstein i hodet, så har jeg i hvert fall testamentet mitt klart!– Det å hjelpe andre som ikke er privilegerte som meg, gir livet mening, avslutter Torild Skard.

Arven etter deg

I Norge står det over 16 000 hytter tomme, uten eier eller arvtaker. Istedenfor å etterlate seg en tom hytte eller et tomt fritidshus, er det flere som testamenterer det til en hjertesak. Ved å gi en testamentarisk gave kan du bidra til at verden blir et bedre sted etter at du selv har gått bort. Om du ikke skriver et testament, er det arveloven som bestemmer hvordan midlene dine fordeles.

Ønsker du å gi noe til en hjertesak må du skrive et eget testament. En testamentarisk gave er en gave som ikke koster noe nå, men som bidrar til at verden blir et bedre sted selv etter at du har gått bort. Gir du en testamentarisk gave til UNICEF, gir du en del av din arv til fremtidige generasjoner. Du bidrar til at barn i utviklingsland får mat, vaksiner, utdannelse og en trygg oppvekst. Selv en liten gave kan gjøre en stor forskjell.

Vi tilbyr gratis advokatbistand

Skulle du velge å gi en del av din arv til UNICEF vil vi dekke advokatbistand og hjelp til å sette opp ditt testamente. Tonje Liavaag i Dalan advokatfirma er vår samarbeidspartner.

Illustrasjon av arvetesten.

finn ut HVORDAN arven din blir fordelt

Om du ikke skriver et testament er det arveloven som bestemmer hvordan midlene dine fordeles. Ønsker du å gi noe til en hjertesak må du skrive et eget testament. Ta arvetesten og finn ut hvordan dine midler fordeles.

ønsker du mer informasjon?

Ta kontakt for en uforpliktende samtale.

Ebba Rusten, arvespesialist i UNICEF

Ebba Rusten
Arveansvarlig i UNICEF
Mobil: 902 87 871
E-post: [email protected]

mer om arv og testamentariske gaver