Barnearbeid

Barnearbeid

Alle barn har rett til både utdanning og fritid. Likevel er nesten hvert tiende barn i verden utsatt for barnearbeid. Det betyr at de må arbeide i stedet for å gå på skole og drive med lek og hobbyer på fritiden. De fleste barnearbeiderne bor i Afrika. Omtrent hvert tredje barn mellom 5 og 14 år som arbeider får ikke oppfylt retten til utdanning. For mange går arbeidet utover helsen på grunn av farlige arbeidsforhold og lange arbeidsdager. Noen mister også livet. Mange blir lurt og får for lite betalt.

Phan (4 år) arbeider med å høste vannmimosa i Kambodsja.

De fleste barnearbeidere jobber med jordbruk, men det er også mange hushjelper, prostituerte, fabrikkarbeidere, fiskere og noen som handler med narkotika.  Mange familier er så fattige at barna må arbeide for at familien skal overleve. Derfor er kampen mot fattigdom viktig for å utrydde barnearbeid.

Barnerettighetene sier at alle barn har rett til beskyttelse mot arbeid som går utover deres utdanning, helse eller utvikling. Et av FNs bærekraftsmål er at alle former for barnearbeid skal avskaffes innen 2025. Fra 2000 til 2016 sank antall barnearbeidere med 94 millioner. De siste årene har antallet steget igjen, blant annet på grunn av korona.

Illustrasjon av reduksjonen i antall barnearbeidere 2000 til 2016.

les mer om barnearbeid her:

Husarbeid og jordbruk
Santiago (10 år) sanker paprika på familiegården i Uruguay.

De fleste barna som arbeider bor i Afrika. Mange blir utnyttet og får lite eller ikke noe betalt for det de gjør. De fleste driver med jordbruk og fiske. Veldig mange jenter er hushjelper. Noen hushjelper jobber 15 timer per dag. De rydder og gjør rent i huset, vasker klær, lager mat, hjelper til ute og handler. Mange bruker flere timer hver dag på å hente vann. Vannbeholderne veier ofte 20 kilo.

Det er vanskelig å vite hvor mange barn som er hushjelper fordi arbeidet foregår hjemme hos folk og er lett å skjule. Guttene jobber ofte med bygg og anlegg, i landbruket eller fabrikker.


Farlig arbeid
Mustafa (9 år) på jobb i Irak.

Over halvparten av barnearbeiderne jobber med farlig arbeid. Det kan for eksempel være gruvearbeid eller arbeid med maskiner og farlige kjemiske stoffer. Mange barn blir skadet for livet fordi de blir tvunget til å arbeide mens de er små. I India er det gjort en undersøkelse som viser at barnearbeiderne er kortere og tynnere enn jevnaldrende som går på skolen.

Mange barn som jobber i jordbruket bruker giftige insektmidler og plantevernmidler. Det er mye farligere for barn enn for voksne fordi kroppene deres er mindre. Det kan føre til kreft og andre skader. På byggeplasser blir også barna utsatt for farlige stoffer, som for eksempel asbest. De må ofte vri kroppen i vanskelige stillinger lenge av gangen og kan få ødelagt ryggsøylen. Mange ødelegger kroppen på å bære for tungt.

I Asia jobber mange barn i keramikk- og glassfabrikker i mørke rom med dårlig luft. Det kan være 40-45 varmegrader inne, og gulvene er dekket med knust glass. Maskinene bråker og skader hørselen. Barna må ofte frakte glass som er trukket ut fra smelteovner som holder opp til 1800 varmegrader.

I Afrika, Asia og Latin-Amerika jobber mange barn i gruver. Det er tungt arbeid, og mange får skader på musklene og skjelettet eller blir skadet av stein eller andre ting som faller over dem. Farlig støv, gasser og røyk fører også til lungesykdommer.


Fattigdom tvinger barn til å arbeide
Beatrice og to av barna hennes, Herinawino og Cynthia, i Kenya. Beatrice tjener 1 dollar om dagen på arbeid (ca 9 norske kroner) som familien må leve for. Beatrice har tre eldre barn på 5, 10 og 13 som også må jobbe for at familien skal overleve.

Mange barn blir tvunget til å arbeide for at familien skal overleve. Noen foreldre er så fattige at de ikke finner noen annen løsning enn å leie ut barna sine til fabrikkeiere eller landeiere som bruker dem i for eksempel teppeveving, jordbruksarbeid eller prostitusjon. De fleste ønsker ikke at barna deres skal jobbe. Noen barn må arbeide fordi en eller begge foreldrene er døde. Barn får ofte jobber som voksne ikke vil ha. Arbeidsgiverne ansetter barn fordi de er billige og ikke tør å protestere hvis de blir behandlet dårlig.

På grunn av korona-pandemien har mange bedrifter gått konkurs, og voksne har mistet jobbene sine. Dette kan føre til at flere barn blir tvunget ut i farlig barnearbeid og at de som allerede jobber, må jobbe lenger for å hjelpe familien sin. I flere land har ikke barn hatt mulighet til skole hjemme når skolene har stengt. Mange har derfor jobbet i stedet.


UNICEFs innsats mot barnearbeid
Aqila på åtte år jobber opp til åtte timer pr dag for at familien skal klare seg. I tillegg går hun på skole.

UNICEF hjelper familier til å få mulighet til å sende barna sine på skolen i stedet for å jobbe. En kan ikke bare forby barnearbeid så lenge familier er avhengige av at barna jobber for å overleve. Mange barn ville få det verre hvis de mistet jobben sin, og da må en sørge for at de får bedre forhold på jobben i første omgang. Mange steder støtter UNICEF en deltidsskole for barnearbeidere. Det betyr at barna får gå på skole et par timer hver ettermiddag ved siden av jobben. UNICEF jobber også for at myndighetene lager lover som beskytter barna mot skadelig arbeid og at lovene følges.

Andre ting UNICEF gjør for å bekjempe barnearbeid er...

... Forteller barn om hvilke rettigheter de har og hjelper dem å beskytte seg mot å bli utnyttet.

... Forteller lærere, foreldre og andre som har ansvar for barn hvordan de oppdager at barn blir misbrukt og hva de kan gjøre med det.

... Oppfordrer og støtter dem som jobber med media til å snakke om barnearbeid.

... Jobber for at alle barn skal få de samme tilbudene og at ingen blir behandlet dårligere fordi de for eksempel kommer fra et annet land eller hører til i en minoritetsgruppe.


Vil du vite mer?

Les mer på FNs sider om arbeidsliv (fn.no), inkludert barnearbeid.

Les om Mukamba på 12 (nrk.no) år som hakker metaller ut av gruvene i Kongo for å lage mobiltelefoner.

Les mer om barnearbeidets historie og reglene i Norge og verden (snl.no) på Store Norske Leksikon.

Les mer om: