UNg agenda på timeplanen

ung agenda på timeplanen:
bærekraft og barnerettigheter fra scene til klasserom

(Støttet av Sparebankstiftelsen DNB)

Hvert år, i anledning Verdens barnedag, inviterer vi landets ungdomsskoler til å delta på UNg agenda – en annerledes skoledag der elevene får møte politikere, fagfolk, næringslivsledere og andre ungdommer. Vi vil formidle kunnskap, skape engasjement og feire ungdommenes rett til å delta i kampen for en mer bærekraftig verden innen 2030. UNg agenda 2022 ble sendt direkte fra Marmorsalen på Sentralen i Oslo den 21. november.

Se den digitale sendingen i opptak sammen med elevene! Vi foreslår at du bruker noen timer på for- og etterarbeid. Lenger ned på siden finner du forslag til hvordan du kan gjøre det.

Årets bærekraftsmål:

Se sendingen i opptak

DU møter blant andre …

Trykk på bildene for mer informasjon.

Selda Ekiz, programleder NRK
Close card

Selda Ekiz er programleder i NRK og fysiker.

Foto: Mikael Tjemsland

Jonas Gahr Støre, statsminister
Close card

Statsminister Jonas Gahr Støre vil blant annet svare på spørsmål fra ungdommene.

Foto: Pål Laukli

Lise Vermelid Kristoffersen, Pengelise
Close card

Lise Vermelid Kristoffersen har bloggen "Pengesnakk" og er opptatt av sparing og lavere forbruk.

Foto: Kristine Elvemo

Hauk Are Fjeld, klimapilot
Close card

Hauk Are Fjeld er Klimapilot på vegne av Klimaetaten i Oslo kommune.

Foto: Oslo kommune

Egil Andreas Skurdal, komiker og musiker
Close card

«Hele Norges Egil» er komiker og musiker.

Foto: Simpl

Tormod Heier, professor ved Forsvarets høgskole
Close card

Tormod Heier er professor ved forsvarets høgskole.

Foto: Forsvarets høgskole

Kjersti Toppe, barne- og familieminister
Close card

Kjersti Toppe er Barne- og familieminister.

Foto: NTB Kommunikasjon / Statsministerens kontor

Kristin Oudmayer, direktør for barns rettigheter og bærekraft i UNICEF Norge
Close card

Kristin Oudmayer er direktør for barns rettigheter og bærekraft i UNICEF Norge.

Foto: UNICEF Norge

Ida Stokke, Ungklima
Close card

Ida Stokke representerer Ungklima.

Foto: Oskar Hadders

Hanne Fedje, Norsk Hydro
Close card

Hanne Fedje jobber med sirkulær økonomi og klima i Norsk Hydro.

Foto: Norsk Hydro

Fredric Lindboe, formidler ved Vitenparken Ås
Close card

Fredric Lindboe er formidler ved Vitenparken Ås.

Foto: Videomakeriet

PROGRAM for sendingen

økt 1

Krig i Europa
Krigen i Ukraina har ført tusenvis av mennesker på flukt, og mange familier har kommet til Norge. Vi skal lære mer om hvorfor det er krig nå, og hvordan den påvirker ukrainske barn og unge. Hvor er krigen på vei, og hva kan Norge gjøre for å hjelpe?

Energikrig
Statsministeren sier at Europa i dag står i en energikrig. Hva betyr egentlig det? Vi skal se på hvordan land i Europa er knyttet sammen gjennom energi, og hvorfor det er sånn at strømmen har blitt dyr i Norge og enda dyrere i andre europeiske land. Hvorfor truer energikrig og høye strømpriser barn og unges rettigheter?

økt 2

Strømkrise
Hva er egentlig strømkrisa? Dyrere strøm gjør det vanskelig for mange familier å få økonomien til å gå rundt. Hvorfor kan vi ikke bare sette ned prisen? Vi tar en titt på hvor mye strøm en ungdomsskoleelev faktisk bruker, og på hva du og jeg kan gjøre for å bruke mindre strøm.

Klimamålene
Norge har lovet at vi skal kutte utslippene av skadelige klimagasser med 55 prosent innen 2030. Hvordan skal vi klare det når vi har både energikrig i Europa og en strømkrise som gjør det ekstra dyrt å leve? Vi skal se på hvilke energikilder vi kan satse på fremtiden, og forsøke å finne svar på hvordan vi kan sikre at alle i verden får tilgang på ren energi.

Forberedelser med klassen

Bakgrunn for læreren

Anbefalt tidsbruk: To timer forarbeid og en time etter sendingen. I opplegget har vi lagt inn veiledende forslag til tidsbruk for hver aktivitet.

Forarbeidet skal gi elevene bakgrunnskunnskap og forståelse for at bærekraftig utvikling er avhengig av en balanse mellom økonomiske og sosiale forhold, klima og miljø. Vi har fokus på elevaktive, muntlige arbeidsformer som vekker engasjement, i tråd med LK20. Gjennom lærerstyrt dialogisk undervisning skal elevene engasjeres og utfordres til utforsking, dialog og involvering. Les om dialogisk undervisning.

To alternativer: Til første økt har vi foreslått to alternative opplegg. Dersom mange av elevene dine er merkbart engstelige for dagens kritiske situasjon, anbefaler vi å velge alternativ økt.

Opptak av sendingen ligger lenger opp på siden.

Bærekraftsmålene og barnerettighetene henger nøye sammen. UNg agenda har som mål å engasjere ungdommen i samfunnsaktuelle spørsmål og legge til rette for deres ytringer og deltakelse i viktige spørsmål som angår dem, i tråd med barnekonvensjonens artikkel 12. Hvis du vil jobbe mer med barnerettighetene i tilknytning til UNg agenda, kan UNICEFs barnerettighetskort med aktivitetshefte være et nyttig verktøy. De kan du bestille gratis, mot at du dekker porto og ekspedisjon.

Tverrfaglige temaer: De tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling er sentrale i UNg agenda.


ØKT 1: Krigen i Ukraina – hva har skjedd det siste året?

Lærerstyrt dialogisk undervisning (15 min)
Ta opp nettsiden: Spørsmål og svar: Russlands invasjon og krigen i Ukraina (fn.no) og bruk denne som utgangspunkt for dialogisk undervisning om bakgrunnen for krigen og hvor vi står nå. Repeter begrepene EU, NATO, verdenssamfunn og sanksjon. Pek på hvordan både Norge, EU, NATO og USA støtter Ukraina i denne konflikten.

Fordypning i grupper (10 min)
Del klassen i to grupper, A og B, for gjennomføring av de to neste oppgavene. Elevene får i oppgave å gå gjennom nettstedet dere hadde oppe i plenum, og i tillegg bruke andre ressurser. De skal finne mest mulig informasjon om sitt tema-spørsmål. Gruppe A: Hva er bakgrunnen for krigen i Ukraina? Gruppe B: Hva er Norge, EU og NATOs rolle i krigen i Ukraina?

Felles oppgave: Speed Dating (25-30 min)
Dette er en metode for å øke elevenes engasjement og aktivere bruk av muntlige ferdigheter hos alle elevene i klassen.

  1. Klassen er delt i to grupper. Elevene i gruppen med tema A skal sitte ved pultene sine, og elevene i gruppen med tema B skal bevege seg i klasserommet. Elevene får så 1.5 minutt til å fortelle hverandre alt de har funnet ut om sitt tema, mens den andre lytter. Så forteller den andre, før alle i gruppe B går til nytt bord.
  2. Etter noen runder med samtaler forandres spillereglene. Nå skal fokuset være på å lytte, og når det byttes plass så skal de fortelle om det de har fått fortalt i runden før. Dette er litt mer krevende, men elevene får øvd på å være gode lyttere og plukke ut det viktigste.

Alternativ til ØKT 1: Krigen i Ukraina og frykt for krig

Innledning til læreren:
Norske elever har opplevd store omveltninger de siste årene, først med en ny smittsom sykdom og nedstenginger i samfunnet over to år. Så ble det krig i Europa da Russland invaderte Ukraina, og denne konflikten har eskalert de siste månedene. Krigen blir brakt nærmere elevene med det som kalles energikrigen, og de konsekvensene dette har for elevene både hjemme og på skolen. Det er mange familier som har fått det tøffere økonomisk, og bedrifter må slå seg konkurs på grunn av de store strømregningene. Du som lærer kjenner dine elever best og vet om de trenger å få luftet bekymringer rundt dette i klassen. Da kan du velge å kjøre første del av økt 1 med lærerstyrt undervisning om bakgrunnen for krigen i Ukraina, men i stedet for Speed Dating og forarbeid knyttet til dette så kjører du opplegget nedenfor for å snakke om tanker og spørsmål elevene har. Du trenger da på forhånd å lage en anonym Padlet til bruk i klasserommet. Last ned Padlet på statped.no.

Lærerstyrt dialogisk undervisning (15 min)
Ta opp nettsiden: Spørsmål og svar: Russlands invasjon og krigen i Ukraina (fn.no) og bruk denne som utgangspunkt for dialogisk undervisning om bakgrunnen for krigen og hvor vi står nå. Repeter begrepene EU, NATO, verdenssamfunn og sanksjon. Pek på hvordan både Norge, EU, NATO og USA støtter Ukraina i denne konflikten.

Refleksjonslogg (10 min)
Elevene skriver refleksjonslogg om egne tanker rundt krigen i Ukraina, tanker og spørsmål de har om dette.

Spørsmål i Padlet (20 min)
Ta opp Padlet som er laget for formålet her, og gi elevene 5 minutter til å sende inn spørsmålene de har. Gå gjennom disse punkt for punkt dialogisk i klasserommet.

Revider og oppdater (10 min)
Elevene reviderer refleksjonsloggen sin og oppdaterer evt. med nye spørsmål som de ønsker svar på. Denne leveres inn til læreren, slik at du kan følge opp dette senere.


ØKT 2: Strømkrise

Innledning til læreren:
I denne timen skal elevene jobbe med journalistisk metode og utarbeide gode spørsmål. Temaet som står i fokus er "Strømkrisen i Norge og årsaken til denne."

Lærerstyrt dialogisk undervisning (10 min)
Som journalist må du sette seg godt inn i det temaet som intervjuet skal handle om. I tillegg må du tenke på hvem du skal stille spørsmålene til for å få gode svar, og hvordan du skal lage gode spørsmål. Snakk sammen om hva som er viktig å huske på for å få gode svar.

Her er noen tips til momenter dere bør komme innom:

  • Det er forskjell på lukkede spørsmål og åpne spørsmål.
  • Hvis du stiller et lukket spørsmål så får du typisk ja/nei-svar. Da er det vanskelig å lage et godt intervju. (Var det bra med høstferie?)
  • Hvis du stiller et åpent spørsmål så får du høre hva intervjuobjektet tenker og mener om temaet. (Hva synes du er bra med at vi har høstferie?)
  • Oppfølgingsspørsmål. Du bør tenke gjennom hva som er gode oppfølgingsspørsmål for å få vite mer om hva intervjuobjektet svarer. Hva vil du vite mer? Er det mer informasjon du kan finne ut? Har intervjuobjektet eksempler å vise til? Kan de utdype mer?
  • Nøytralt språk. Du skal skrive objektivt og ikke "synse" i teksten din.
  • Bruk spørrepronomen: Når du jobber som journalist så bør du stille spørsmål som gir leseren svar på hva som har skjedd, hvem som var involvert, hvor det skjedde, når det skjedde, hvordan det skjedde og hvorfor det skjedde.

Individuelt arbeid (10 min)
Media er opptatt av strømkrisen, og det har vært skrevet mye om dette med ulike vinklinger. Nedenfor er det lenker til forskjellige medieoppslag. Les minst to av de følgende tekstene:

Spørsmål elevene skal jobbe med ( 15 min)
Be elevene finne ut mest mulig om følgende spørsmål: Hva er grunnen til strømkrisen i Norge i dag? Hvilke konsekvenser får strømkrisen forskjellige steder i Norge? Hvordan er det i din kommune?

Arbeid med læringspartner (25 min)
Tenk at dere er journalister som skal lage en artikkel om strømkrisen. Bli enige om vinkling/problemstilling og hvem dere vil intervjue. Finn ut mer om intervjuobjektet før dere lager spørsmål. Jobb så med å lage gode spørsmål dere kan stille for å få vite mer om temaet/vinklingen dere har valgt. Husk på tipsene dere snakket om i begynnelsen av timen! Lag minst 5 spørsmål, med oppfølgingsspørsmål. Disse leveres til læreren på slutten av timen. Send gjerne inn noen av spørsmålene før eller under sendingen av UNg agenda.



etterarbeid når dere har sett sendingen

Bakgrunn for læreren

Dere har nå sett på forskjellige foredrag, videoer og panel-samtaler om de fire temaene krigen i Ukraina, energikrig, strømkrise og klimamålene. Elevene skal velge ett av temaene som de ønsker å fordype seg i, og en av de tre oppgavene nedenfor. De kan finne mer informasjon om temaet de har valgt på nettet, inkludert UNICEF Norges nettsider unicef.no.


Oppgave 1: Nyhetsartikkel

Skriv en nyhetsartikkel på ca 300 ord om temaet ditt og hvilke barnerettigheter som henger sammen med temaet (krigen i Ukraina, energikrig, strømkrise eller klimamålene). Du kan laste ned og bruke vår skriveramme for nyhetsartikkel hvis du ønsker det.

Tips til å skrive nyhetsartikkel:

  • En nyhetsartikkel skal være en informativ og objektiv tekst som forteller om noe som har hendt. Informativ betyr at gir informasjon om noe, at den opplyser om noe. Det at teksten er objektiv betyr at den er skrevet på en saklig måte, uten at du bruker din egen mening. Du må også ha klart for deg hvem som er målgruppen for nyhetsartikkelen. Hvem skriver du til?
  • En nyhetsartikkel er formet som en omvendt pyramide, hvor det viktigste kommer først. Selve hovedpoenget ditt skal komme i tittelen, i innledningen går du videre med viktige opplysninger om hva og hvem saken handler om. Deretter fyller du ut med flere detaljer i teksten som kommer. Alle opplysningene sorteres etter hva som er viktigst, det minst viktige skal stå til slutt.
  • En god måte å skrive på er å veksle mellom fakta, indirekte sitat og direkte sitat. Når du bruker et indirekte sitat så gjenforteller du hva noen har sagt, og når du bruker et direkte sitat så skriver du det noen sa med anførselstegn eller replikktegn i teksten.

Oppgave 2: Fagsamtale

Jobb sammen med en læringspartner og lag en fagsamtale på 5-7 minutter om temaet ditt og hvilke barnerettigheter som henger sammen med temaet (krigen i Ukraina, energikrig, strømkrise eller klimamålene). Skriv manus først, og sørg for at dere begge to sier like mye. Du kan ta opp fagsamtalen på mobiltelefonen, eller lage et teamsmøte som dere tar opp.

Tips til å lage fagsamtale:

  • Fortell hvilket tema dere skal snakke om og forklar hva temaet dreier seg om
  • Forklar alle faguttrykk som dere bruker, f.eks. energikrig eller strømkrise.
  • Utdyp forskjellige sider ved temaet og bruk eksempler.
  • Pek på sammenhenger.

Oppgave 3: Leserinnlegg

Skriv et leserinnlegg på minst 300 ord til Si;D om temaet ditt og hvilke barnerettigheter som henger sammen med temaet. (krigen i Ukraina, energikrig, strømkrise eller klimamålene). Si;D er Aftenpostens debattsider for ungdom mellom 13 og 21 år. Du kan sende inn leserinnlegget til: [email protected].

Tips til å skrive leserinnlegg:

  • Lag en innledning som fenger
  • Vær tydelig på hva som er din mening om temaet, og hvorfor dette er viktig også for andre
  • Kom til poenget ditt tidlig
  • Vær tydelig og presis
  • Vis engasjement
  • Skriv din egen mening med egne ord



HVA sier bærekraftsmål NUMMER 7 og 16?

Bærekraftsmål 7

Sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris for alle. Dette betyr blant annet å:

  • øke andelen fornybar energi
  • sørge for tilgang til moderne, sikre energitjenester til en overkommelig pris
  • bygge ut infrastruktur og oppgradere teknologi i utviklingsland
  • styrke internasjonalt samarbeid om forskning og teknologi knyttet til ren energi

Bærekraftsmål 16

Fremme fredelige og inkluderende samfunn for å sikre bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle, og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivåer. Dette betyr blant annet å:

  • stanse overgrep, utnytting og alle former for vold og tortur mot barn
  • sikre likhet for loven
  • sterkt redusere korrupsjon og bestikkelser
  • redusere ulovlige finans- og våpenstrømmer
  • fremme og håndheve ikke-diskriminerende lover og politikk for bærekraftig utvikling
  • styrke utviklingslandenes deltakelse i global styring

Spørsmål og henvendelser om UNg agenda kan rettes til [email protected].

Relevante nettsteder og ressurser

Fra NRK skole

Foredrag om bærekraftsmålene og barnerettighetene. (13,5 minutter)

Unge og voksne forteller om sitt engasjement. (Vel 10 minutters video)

fra læreplanene

Fra overordnet del

Bærekraftig utvikling, samt demokrati og medborgerskap, er to av tre nye tverrfaglige temaer i norsk skole. Disse temaene skal integreres i alle fag. Samtidig er også dette del av opplæringens verdigrunnlag i overordnet del av læreplanverket, med punkt 1.5 Respekt for naturen og miljøbevissthet og 1.6 Demokrati og medborgerskap. Her understrekes det at skolen skal bidra til å utvikle klima- og miljøbevissthet, og at «Barn og unge skal håndtere dagens og morgendagens utfordringer, og vår felles framtid avhenger av at kommende generasjoner tar vare på kloden.

Globale klimaendringer, forurensning og tap av biologisk mangfold er blant de største miljøtruslene i verden. Disse utfordringene må løses i fellesskap». Det pekes videre på at «skolen skal gi elevene mulighet til å medvirke og til å lære hva et demokrati betyr i praksis. Demokratiske verdier må fremmes gjennom aktiv deltakelse i hele opplæringsløpet.»


Samfunnsfag

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • utforske hvordan teknologi har vært og fremdeles er en endringsfaktor, og drøfte innvirkningen teknologien har hatt og har på enkeltmennesker, samfunn og natur
  • gjøre rede for årsaker til og konsekvenser av sentrale historiske og nåtidige konflikter og reflektere over om endringer av noen forutsetninger kunne ha hindret konfliktene
  • utforske og beskrive hvordan menneske- og urfolksrettigheter og andre internasjonale avtaler og samarbeid har betydning for nasjonal politikk, menneskers liv og likestilling og likeverd
  • reflektere over hvilke aktører som har makt i samfunnet i dag, og hvordan de begrunner standpunktene sine
  • beskrive trekk ved det politiske systemet og velferdssamfunnet i Norge i dag og reflektere over sentrale utfordringer
  • beskrive ulike dimensjoner ved bærekraftig utvikling og hvordan de påvirker hverandre, og presentere tiltak for mer bærekraftige samfunn
  • vurdere hvordan arbeid, inntekt og forbruk kan påvirke personlig økonomi, levestandard og livskvalitet

KRLE

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • Utforske andres perspektiv og håndtere uenighet og meningsbrytning
  • reflektere over eksistensielle spørsmål knyttet til det å vokse opp og leve i et mangfoldig og globalt samfunn
  • Identifisere og drøfte aktuelle etiske problemstillinger knyttet til menneskerettigheter, urfolks rettigheter, bærekraft og fattigdom

Norsk

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • gjenkjenne og bruke språklige virkemidler og retoriske appellformer
  • bruke kilder på en kritisk måte, markere sitater og vise til kilder på en etterrettelig måte i egne tekster
  • Utforske og reflektere over hvordan tekster framstiller unges livssituasjon
  • uttrykke seg i ulike sjangre og eksperimentere med sjangre på kreative måter
  • gjenkjenne og bruke språklige virkemidler og retoriske appellformer
  • bruke kilder på en kritisk måte, markere sitater og vise til kilder på en etterrettelig måte i egne tekster
  • bruke fagspråk og argumentere saklig i diskusjoner, samtaler, muntlige presentasjoner og skriftlige framstillinger om norskfaglige og tverrfaglige temaer
  • informere, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål tilpasset mottaker og medium
  • skrive tekster med funksjonell tekstbinding og riktig tegnsetting og mestre rettskriving og ordbøying på hovedmål og sidemål
  • gjenkjenne og bruke språklige virkemidler og retoriske appellformer

Naturfag

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • gi eksempler på dagsaktuell forskning og drøfte hvordan ny kunnskap genereres gjennom samarbeid og kritisk tilnærming til eksisterende kunnskap
  • beskrive drivhuseffekten og gjøre rede for faktorer som kan forårsake globale klimaendringer
  • drøfte hvordan energiproduksjon og energibruk kan påvirke miljøet lokalt og globalt
  • gjøre rede for energibevaring og energikvalitet og utforske ulike måter å omdanne, transportere og lagre energi på
  • drøfte hvordan energiproduksjon og energibruk kan påvirke miljøet lokalt og globalt

mer om bærekraftig utvikling