Tillit og tilgang til vaksiner avgjørende

Ifølge WHO er vaksineskepsis blant de 10 største truslene mot verdens helse. Dette har blitt forsterket ved at misinformasjon og falske nyheter på nett har spredt seg svært raskt.

Derfor arrangerte UNICEF Norge et frokostseminar i anledning verdens vaksineuke 28. april 2022.

- Vaksineskepsis og nøling er en utfordring langt utover covid-19-vaksinering. Uten tillit til at vaksiner virker, og manglende vilje til å ta dem, vil vi oppleve enorme tilbakeslag og økt dødelighet, sa generalsekretær i UNICEF Norge, Camilla Viken, i sin innledning.  

Fra UNICEF Norges frokostseminar i Oslo 28. april 2022: T.v generalsekretær Camilla Viken, statssekretær i UD, Bjørg Sandkjær, feltarbeider Ayesha Wolasmal og professor Petter Bae Brandtzæg (Foto: UNICEF)

tilbakesteg med covid-19

De siste 20 årene har barnedødeligheten blitt halvert i verden. Sykdommer som kan forebygges med vaksinerer er blant dødsårsakene som er blitt redusert mest.

Men covid-19-pandemien satte en brutal stopper for vanlige vaksineprogrammer for barn i hele verden. I mer enn 50 land stoppet rutinevaksinering opp under pandemien. 17 millioner barn fikk ikke en eneste vaksine i 2020.

Dermed fikk sykdommer som polio, meslinger og gulfeber på nytt fotfeste. Og det satte livene til 228 millioner mennesker, de fleste barn, i livsfare bare i 2021.

Antall meslingtilfeller har for eksempel doblet seg de to første månedene av 2022 i forhold til året før. UNICEF og WHO melder om 21 store utbrudd av meslinger det siste året. Verst rammet er landene Somalia, Jemen, Afghanistan og Etiopia.

tillit og tilgang avgjørende

Ayesha Wolasmal, som er uavhengig konsulent for Bill og Melinda Gates Foundation, har jobbet med vaksinearbeid i konfliktområder i Sentral- og Sør-Asia og Midtøsten i 14 år, blant annet med UNICEF. 

Wolasmal pekte på de to T`ene: tilgang og tillitt.

- Den fysiske tilgangen er helt avgjørende. I de mest avsidesliggende hjørnene av Afghanistan når ikke vaksinene frem. Min erfaring er at når folk først har kommet seg til klinikken, tar de vaksinen, sa hun.

I sin jobb med poliovaksinasjon i Afghanistan, opplever hun stor mistenkeliggjøring og mistro blant befolkningen.

- Polioprogrammet er svært politisert, og skepsisen strekker seg helt opp til myndighetsnivå. Leger er blant de mest skeptiske til vaksiner. Foreldre er redde, og jeg møtte en mor som sa at hun heller vil drepe barnet sitt enn å gi det vaksine, sa hun.

En stolt afghansk jente viser frem vaksinemerket hun har fått etter poliovaksinering i februar 2022. Afghanistan er et av to land i verden der polio fortsatt finnes. (Foto: @UNICEF/UN0594788/Karimi)

påvirkningskraft

For å få folk til å ta poliovaksiner i Afghanistan, går frivillige fra dør til dør. Wolasmal mener man må involvere folk med påvirkningskraft for å øke folks tillit til vaksiner, og hun mener det trengs en strategi for dette.

- For at vaksinering skal være relevant, må sykdommen også være relevant. Det så vi gjennom covid-pandemien da mange døde. Når det nå bare finnes fire tilfeller av polio i Afghanistan, oppleves heller ikke vaksinering som nødvendig for folk, sa Wolasmal.  

et bærekraftsmål

- Det er helt avgjørende at folk har tillit til vaksinene de får, og at de lar seg vaksinere, sa Bjørg Sandkjær, statssekretær i Utenriksdepartementet på frokostseminaret. Hun har årelang erfaring fra bistands- og helsefeltet.
 
- Allerede før covid-19 var vaksineskepsis på WHOs Topp-10-liste over helseutfordringer. Nå har vi sett det i praksis, sa hun.

Sandkjær minnet om at helse er et av bærekraftsmålene og at vi bare har åtte år igjen før de skal innfris. Hun pekte også på tre barrierer hun tror gjør folk skeptiske til vaksiner: Frykt, bekymringsløshet (at de ikke frykter smitte her og nå) og for dårlig tilgang til vaksinene.

To stolte barn fra Aden i Jemen viser frem armene sine der de har fått vaksinestikk mot meslinger og røde hunder. (Foto: @UNICEF/UN0284429/Fadhel)

falske nyheter og teknologi

Petter Bae Brandtzæg, professor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, har siden 2013 hatt et særlig fokus på problemstillinger rundt falske nyheter og tillitt. 

- Verden har endret seg dramatisk på veldig kort tid. I 2016 begynte folk å snakke om «fake news». Seks år før det hadde Facebook-gründer Mark Zuckerberg blitt kåret til årets navn.

 - Nå er manipulering i sosiale medier blitt den største trusselen mot demokratiet. Teknologien oppfordrer deg til å manipulere bildene og innholdet selv. Det lagres for evig tid og er søkbart og delbart. Algoritmene fremmer falske nyheter fordi de ønsker å fremme engasjement i sosiale medier.


- Falske nyheter sprer seg seks ganger så raskt som sanne nyheter. Det er 70 % større sjanse for at man deler en falsk enn en sann nyhet, la han til.

Såkalte boter (roboter) er også med og sprer falske nyheter på nett. Halvparten av falske nyheter under covid-19 var spredt av roboter.

hva kan vi gjøre?

Petter Bae Brandzæg siterte sin kollega, professor Øivind Ihlen, om hvordan man kan øke tillit i dagens samfunn: - Når du er åpen om usikkerheten din, er du med på å bygge tillit.

- Vi må bruke hodet. Vi er nå inne i en tid der den menneskelige hjerne lett blir hacket av forførende design og algoritmer. Systemet hindrer oss i å tenke lange tanker. Vi må ikke bare kaste oss på det som virker emosjonelt forførende, la han til.  

– Mer kan og må gjøres. Ingen skal måtte lide av en sykdom som vaksiner trygt kan forhindre. For at vaksiner skal virke må vi bygge tillitt både der hvor vaksinen skal settes, i land, i befolkninger, blant mennesker. Men også tillitt til myndigheter og helsemyndigheter og til informasjon på nett, sa Camilla Viken. 

Siste nytt

Nordmenns overforbruk ødelegger miljøet for barn i andre land

Nordmenns overforbruk ødelegger miljøet for barn i…

Les mer
Jemen på randen av sultkatastrofe

Jemen på randen av sultkatastrofe

Les mer
Psykisk helse på timeplanen

Psykisk helse på timeplanen

Les mer
Publisert av Anne Nilsen torsdag 28/04/2022 - 10:57