Unge vil ha klare regler for KI-bruk i skolen

De etterlyser også å bli hørt når KI tas i bruk i undervisningen. 

Det viser en ny rapport fra UNICEF Norge, utarbeidet i samarbeid med teknologiselskapet Tieto. Rapporten er basert på intervjuer med 85 barn og unge om KI-bruk på skolen og i fritiden. 

Ungdommene beskriver KI som et nyttig og ofte brukt hjelpemiddel, men mange er usikre på hva som er lov, hva som regnes som fusk, og hvordan verktøyene bør brukes på en trygg og ansvarlig måte.

«Jeg bruker det noen ganger til lekser, men læreren sier egentlig at vi ikke får lov.» - gutt, 13 år

Reglene varierer mellom skoler og lærere, og opplæringen er ofte mangelfull eller fraværende. 

– Barn skal ikke overlates til seg selv i møte med kraftige KI-verktøy. Det trengs klare nasjonale retningslinjer, kompetente lærere og lik tilgang for alle, sier generalsekretær i UNICEF Norge, Maria Greenberg Bergheim. 

Jente foran pc Barn og KI
Barn og unge i Norge svarer i rapporten at de lærer mest om KI-bruk fra sosiale medier og av venner, ikke på skolen. UNICEF/UNI321764/Filippov

Lærer om KI fra sosiale medier og venner

Mange unge forteller at de i stor grad lærer om KI gjennom sosiale medier og venner, ikke gjennom skolen.

«Vi har tilgang til KI, men vi har ikke fått opplæring i hvordan vi skal bruke det» - jente, 14 år. 

De etterlyser undervisning i kildekritikk, etikk og hvordan man vurderer kvaliteten på KI-genererte svar. 

– Vi har et felles ansvar for at KI tas i bruk på en måte som er trygg og inkluderende, og å bidra til å styrke unges evne til kritisk og selvstendig tenkning, sier Sebastian Reichmann, KI-ekspert hos Tieto.

Han mener rapporten viser hvorfor samarbeid mellom skole, myndigheter, foreldre, barn og teknologimiljøer er nødvendig – og hvorfor barn og unge må få reell påvirkning.

Barn og unge vil medvirke

Rapporten viser også et tydelig ønske om å medvirke. Barn og unge vil delta aktivt i diskusjoner om hvordan KI reguleres og brukes. De er særlig opptatt av personvern, rettferdighet og fremtidige konsekvenser. 

– Ungdommene forteller at de ønsker at KI skal styrke læring, ikke bli et verktøy for å slippe og tenke selv. De ønsker bedre opplæring i hvordan bruke teknologien kritisk og reflektert. Dette må  vi lytte til og ta på alvor, sier Bergheim. 

Elever og lærer foran pc
De unge etterlyser å bli hørt når KI tas i bruk i undervisningen. De vil ha bedre opplæring og tydeligee regler for KI-bruk på skolen. Foto: Shutterstock

Risiko for spredning av falske nyheter

Flere barn og unge uttrykker bekymring for at falskt KI-innhold (deep fakes) skal spre seg og at det kan få konsekvenser for dem i arbeidslivet i fremtiden.

Samtidig ser de også nye muligheter dersom KI brukes riktig. 

En undom sier:
«KI kan ta over mange yrker, men menneskelig erfaring er fortsatt viktig, spesielt i helsevesenet.» - gutt, 13 år

En annen sier:
«Jeg synes det er litt skummelt, fordi KI kan bli smartere enn mennesker og ta over jobber, noe som kan gjøre det vanskeligere for oss» - gutt, 13 år 

– KI innebærer omstilling og nye kompetansekrav, og det skaper usikkerhet for mange. Men forskningen peker også på at teknologien driver ny verdiskaping: Flere kunnskapsintensive roller, mer helhetlige arbeidsprosesser med mer varierte arbeidsdager og bedre samspill mellom mennesker og teknologi – når den tas i bruk ansvarlig, påpeker Reichmann.

Klare råd

Basert på ungdommenes egne erfaringer kommer UNICEF Norge med tre hovedanbefalinger i rapporten:

  1. La barn og unge få en reell stemme når retningslinjer for KI skal utformes.
  2. Sørg for at alle får opplæring i hvordan KI kan brukes trygt og ansvarlig.
  3. Jobb aktivt for å hindre at noen faller utenfor i det digitale kappløpet.

I rapporten kan du lese ungdommenes egne anbefalinger sammen med UNCEF Norge anbefalinger til selskaper, myndigheter, skole og lærere, foreldre og barn og unge selv.

Se rapporten her.

Publisert av Anne Nilsen