Martine kjemper mot mensenfattigdom

Martine Jonathan hadde aldri hørt om "mensenfattigdom" før kusinen hennes i Kongo fortalte at hun kanskje måtte slutte på skolen - fordi hun ikke hadde råd til bind.

- En dag jeg snakket med kusinen min på telefonen, fortalte hun at hun var hjemme fra skolen, fordi hun hadde mensen.

Hun hadde ikke råd til bind, og turte ikke gå på skolen.

- Jeg ble helt satt ut. Det var et problem som var så innmari langt fra min hverdag i Norge, forteller Martine.

Martine Jonathan var tolv år da hun kom til Norge fra Kongo. Hun rakk aldri å oppleve hvor vanskelig det kan være å få mensen i hjemlandet.

Det var ikke før hun besøkte Kongo igjen flere år senere, at Martine skjønte hvor store konsekvenser mangel på bind og hygieneartikler hadde for hennes medsøstre.

- Kusinen min fortalte meg at det var helt vanlig at jenter sluttet på skolen på grunn av mangelen på bind.

Mange blir hjemme fra skolen i en uke, hver eneste måned. De vil ikke blø gjennom skoleuniformen. De er redde for å bli gjort narr av. Ingen prater om mensen, hverken hjemme eller på skolen.

Etter hvert får mange jenter så mye fravær at de ikke får lov til å fullføre skolen. Da må hele skoleåret tas opp igjen.

- Men foreldrene kan jo ikke betale skolepenger i det uendelige. Det har de ikke råd til, forteller Martine.

- Så hva skal man prioritere: mat eller bind? Det sier seg vel selv.

Tøyrester, skumgummimadrasser og aviser i trusa

Martines kusine turte ikke spørre foreldrene om å kjøpe bind, og hun turte i alle fall ikke å spørre om penger. Bind til fire søstre ville kreve altfor mye penger for en familie med dårlig økonomi. Hun hadde ikke samvittighet til å be dem prioritere bind foran mat.

I land som Kongo er hygieneprodukter som bind og tamponger dyre, og tilgangen på produktene er dårlig. Period poverty eller mensenfattigdom rammer så mange som 500 millioner jenter i verden, mange av dem bor i Kongo.

Istedenfor bind bruker jentene fantasien: gamle tøyrester, brukte skumgummimadrasser eller aviser fra søppeldunken får duge. Mange ender opp med infeksjoner i underlivet.

- Da går tankene tilbake til Norge. Da jeg vokste opp kunne jeg bare si til læreren at jeg hadde vondt i magen, og hun skjønte det, husker Martine.

For Martine var det ingen tvil om hva hun måtte gjøre: hun måtte hjelpe sine kusiner og venninner.

Etter mye research ble løsningen å kjøpe inn gjenbrukbare tøybind og reise til Kongo.

Hun opprettet en innsamlingsaksjon som hun delte med venner og familie i Norge, og håpet at noen ville bidra.

Da Martine dro på besøk til Kongo neste gang hadde hun med seg 300 tøybind i kofferten.

Tøybindene delte hun ut på en ungdomsskole i hjembyen Uvira. Hun arrangerte et treff på skolen og delte ut to bind til hver jente - slik at så mange som mulig kunne få.

Men da hun snakket med ungdomsskoleelvene forstod hun at mangelen var stor, både på bind og informasjon.

- Noen av jentene fortalte at de prostituerer seg, eller skaffer seg "kjærester" med penger for å få råd til bind. Andre hadde sluttet på skolen på grunn av for høyt fravær. På grunn av mensen.

- Jeg tenkte: disse jentene trenger bind, og de trenger noen å snakke med. De trenger helsepersonell og de trenger å føle seg frie.

Da slo det meg at det vi trengte i Uvira var en systue som kunne lage bind til alle som trengte det. Gjenbrukbare bind som kan brukes i mange år.

drømmen om bind til alle

Etter nok en runde med pengeinnsamling ble systuen Faraja en realitet. Symaskiner, lokaler og riktige stoffer til å sy bind med kom på plass, og i 2020 stod alt klart for å produsere gjenbrukbare bind til alle i landsbyen.

Så kom covid-19-pandemien og la planene på is. Verden stengte, og det samme måtte systuen. I tillegg ble landsbyen Uvira rammet av en flomkatastrofe som bare gjorde vondt verre.

Men for Martine er kampen langt ifra over.

- Min drøm er at det ikke skal være tabu å prate om kvinnehelse. At ingen jenter i verden skal ha bekymringer hver gang de får mensen. At alle skal ha det sånn som vi har det her i Norge!

Vi er ikke i mål før alle har fått de samme mulighetene som vi har her i Norge, sier Martine.

Med vaskbare bind til 11 kroner kan jenter gå på skolen – selv når de har mensen!

KLARER VI Å HJELPE 10 000 JENTER?

Lær mer om mensen