Fadderkurs

For klasser som ikke har jobbet så mye med barnerettighetene fra før.

Forarbeid: Kopiér ett sett med rettighets- og ønskekort til hver gruppe. Tips: Klipp ut kortene og laminer dem, slik at de kan brukes flere ganger.

1. Fortell at klassen er blitt utvalgt til å bo på en ny planet. Ettersom de skal starte et nytt samfunn på en ny planet, har lederen for oppdraget bedt om å få en oversikt over hva elevene trenger for å leve der. Lederen har gitt elevene 20 «ting», hver illustrert på et av kortene, som de kan ta med. Del klassen inn i grupper på to til fire elever. Hver gruppe får et sett med rettighets- og ønskekort, og klassen gjennomgår dem sammen.
2. Forklar at hvert par kan velge 4 «ting», utover de 20, som de ønsker å ha med seg på reisen. Hvert par tegner og klistrer disse tingene på 4 blanke kort.
3. Fortell at lederen nettopp har sendt en beskjed om at det er begrenset plass på romskipet som skal ta dem til den nye planeten, så hvert par kan kun ta med 15 av de 24 tingene. Hver gruppe bestemmer seg for hvilke 9 kort de vil ta ut, og legger dem til side.
4. Lederen gir så en ny beskjed om at det fortsatt er for liten plass, og at hvert par kun kan ta med seg 10 ting. Hver gruppe tar ut ytterligere 5 ting og lar de 10 viktigste for dem være igjen.
5. To og to grupper går sammen og sammenligner de kortene de har valgt. De forhandler seg frem til et sett med 10 kort alle er enige om.
6. Klassen diskuterer:

• Hvilke ting har de fleste valgt bort? Hvorfor?
• Ble det vanskeligere og vanskeligere å velge bort ting? I tilfelle hvorfor?
• Hvilke kort viser rettigheter og hvilke viser ønsker?
• Hva er forskjellen på rettigheter og ønsker?
• Er rettigheter og ønsker forskjellig fra person til person?
• Hvorfor har alle barn under 18 år egne rettigheter, tror dere?

Hvert av de 20 kortene kan klassifiseres i én av to kategorier: Rettigheter fra barnekonvensjonen (nedenfor med artikkelnumre i parentes), og ønsker. Ønsker er ikke nødvendige for et barns overlevelse og oppvekst.

Forarbeid: Skriv ut kopioriginalen med ikonene for barnerettighetene hvis du vi bruke dem på plakaten dere lager (punkt 3 nedenfor). Finn fram papir/papp og det du trenger til å lage en plakat.

1. Vis elevene vår side med oversikt over alle barnerettighetene. Forklar at disse gjelder for alle barn under 18 år. De gjelder altså både for faddere og fadderbarn.
2.  La elevene jobbe to og to med å finne de rettighetene som er ekstra viktige å huske på for faddere, for at både faddere og fadderbarn skal ha det bra. (Ved å trykke på den aktuelle rettigheten får de se en kort tekst med hva dem handler om.)    
3. Plenum: Hvilke rettigheter synes elevene er viktige? Diskuter og bli enige om noen rettigheter det er ekstra viktig at man husker på når man er fadder. Dere kan for eksempel lage en plakat med de viktigste rettighetene. Klipp ut ikonene fra kopioriginalen (lenke over) og lim dem på plakaten. Lag gjerne plass på plakaten til å skrive opp noen gode råd fra andre faddere (dette kommer senere i kurset).

• Antijantelov: kopioriginal med noter og tekst (pdf)
• Antijantelov: lydfil med akkompagnement (mp3)

Sangtekst:

Del 1: Du har noe ingen andre har. Ingen er som deg. Du kan mye, har litt av hvert å lære meg. Glad for at jeg møtte deg!

Del 2: Jeg er glad for at du lever.

Sangen er et enkelt refreng som kan synges som kanon. Den er en fin innledning til økta om mangfold og inkludering, og en sang fadderne kan lære bort til fadderbarna.

Snakk om betydningen av at vi er forskjellige og at alle mennesker er unike i forbindelse med innøving av sangen.

Når alle har lært sangen, kan du dele klassen i to og la den ene halvparten begynne. Når de har kommet til «del 2» i teksten ovenfor, starter den andre halvparten fra begynnelsen. La gjerne elevene synge til lydfilen hvis du ikke spiller selv.

«Antijantelov» er kjent fra den digitale plattformen Kor Arti’ som mange skoler abonnerer på. UNICEF Norge har fått tillatelse til å bruke deres tekst, noter og lydfil i dette opplegget.

Start økta med å undre dere sammen over at det ikke finnes to mennesker som er helt like. Ingen kan erstatte deg! Fordi vi er forskjellige og har ulike egenskaper, kan vi hjelpe hverandre og få til ting sammen som vi ikke ville klart alene.

Finn flest mulig adjektiver!
Del klassen i grupper på 4–5 elever. Hver gruppe skal finne flest mulig adjektiver som beskriver en personlig egenskap. Gi dem noen eksempler (beskjeden, omtenksom, morsom …) og la dem komme med et par selv, så alle forstår hva det dreier seg om. Gruppene får så noen minutter til å skrive ned alle beskrivelser de kommer på. De får ett poeng for hvert ord ingen andre har.

Gjennomgå deretter ordene i plenum, skriv dem opp, snakk om hva de betyr og kår et vinnerlag.

Du kan eventuelt følge opp med en individuell oppgave og be elevene velge noen av adjektivene som passer på dem selv. Vurder om elevene er trygge nok på hverandre før du gjør denne øvelsen.

Forskjellige, men med like rettigheter
Les artikkel to i barnekonvensjonen sammen og snakk om hvorfor den er så viktig å huske på når en er fadder:

• Barnerettighetene gjelder alle barn uansett hvem de er, hvor de bor, hvilket språk de snakker, hva deres religion er, hva de tenker, hvordan de ser ut, hvilket kjønn de har, om de har en funksjonsnedsettelse, om de er rike eller fattige. De gjelder også uansett hvem deres foreldre eller familier er eller hva deres foreldre eller familier tror på eller gjør. Ingen barn skal behandles urettferdig, uansett grunn.

Faddertesten er en leken øvelse på nett, som skal bevisstgjøre elevene på at de er forskjellige som typer, og at det går an å være en god fadder på flere måter.  Fadderne svarer individuelt på noen spørsmål for å finne ut hva slags type fadder de er. Her er ingen svar feil!

Øvelsen skal vise at det ikke bare er én måte å være fadder på. Til slutt får de vite hva slags faddertype de er, basert på svarene de har gitt. De får også vite litt om hva det erlurt å huske på når man er fadder.

Elevene jobber på nett med aktiviteten Finn en løsning – korte beskrivelser av problemstillinger som kan oppstå for fadderne, og ulike forslag til måter å løse dem på.

Del elevene i grupper på 3–4. Du kan fordele de ulike problemstillingene på de ulike gruppene eller la gruppene jobbe med alle problemstillingene i tur og orden. Hvis gruppene jobber med forskjellige problemstillinger, kan de presentere problemstillingene og løsningene de har kommet fram til for hverandre til slutt.

Gruppene får først presentert en situasjon uten å se svaralternativene, og kan dermed diskutere hva de ville gjort på fritt grunnlag. Etterpå går de gjennom løsningsalternativene og blir enige om hvilket av disse de ville valgt. Når de har valgt, får de en tilbakemelding.

Vis filmen Vennskap fra Klasse 6B på vel fire minutter.

Filmen handler om fadder Line og Marte i første klasse som har det gøy i «fadderfriminuttet». Line lover at de skal fortsette i neste friminutt. I mellomtiden avtaler Lines venninner at de skal planlegge overraskelsesbursdag for Heidi da. Heidi er Lines bestevenninne, og Line vil være med på planleggingen …

Presentér først kort hva filmen handler om, og skriv gjerne hovedpersonenes navn på tavla før du viser den.

Gi rom for spontane reaksjoner etter visningen og reflekter sammen om spørsmålene nedenfor.

• Hvordan er en god venn?
• Er det OK at fadderen ombestemmer seg og sier nei likevel?
• Hva tenkte Marte da Line ikke kunne leke med henne likevel, tror du?
• Hvordan har Camilla det?
• Hva er Line redd for?
• Hva synes du om at venninnene til Line planla uten henne?
• Hender det at det er greit å bryte en avtale? I tilfelle, når?

I kopioriginalen Gode råd fra andre faddere finner du tips UNICEF har fått når vi har snakket med elevfaddere. Gjennomgå rådene med hele klassen.

Si til elevene at de hver for seg skal stemme på de rådene de synes er viktigst. De får fem stemmer hver. De kan velge selv hvordan de vil fordele stemmene. Enten kan de bruke alle stemmene på ett råd, fordele stemmene på to–tre råd eller gi en stemme hver til fem råd. Stemmene kan for eksempel gis i form av små klistrelapper, eller ved at elevene setter streker ved rådene de vil stemme på. Du kan også bruke nettstedet Mentimeter og la elevene skrive inn tallene for rådene de stemmer på (samme tall fem ganger eller fordele på flere tall).

Se på hvilke råd som fikk flest stemmer. Var det noen overraskelser? Er det noen råd som hadde fortjent å komme høyere opp?

Hvis dere har satt av plass på plakaten med barnerettighetene som dere laget i starten av kurset, kan dere bli enige om noen råd dere skriver opp på den ledige plassen på plakaten. Heng opp den ferdige plakaten i klasserommet.

Etter endt kurs bør dere sette av litt tid til en enkel markering av at klassen nå er klar for fadderoppgaven. Dette understreker betydningen av oppgaven de går inn i og anerkjennelse av jobben de skal gjøre.

Forslag til opplegg

Dette kan for eksempel gjøres umiddelbart etter kurs-slutt, på sommeravslutning med foreldrene eller siste skoledag i klassen.

Start med å synge Antijanteloven.

• Antijantelov: kopioriginal med noter og tekst (pdf)
• Antijantelov: lydfil med akkompagnement (mp3)

Si noen få ord om fadderkurset elevene har gjennomført og den viktige oppgaven de står overfor.

Del ut et diplom til hver fadder.

Skolen kan også produsere jakkemerker fadderne kan bruke for å synes i skolegården. Bruk gjerne kopioriginalen og laminer merkene eller plasser dem i plastlommer for navneskilt.