Fakta om FNs barnekonvensjon

Fakta om FNs barnekonvensjon

FNs barnekonvensjon ble enstemmig vedtatt av verdens ledere på FNs generalforsamling den 20. november 1989 i New York. 20. november er derfor Verdens barnedag og barnekonvensjonens bursdag. Barnekonvensjonen er den internasjonale avtalen som flest land har ratifisert. Å ratifisere betyr at myndighetene lover å jobbe for barns rettigheter i landet sitt. Nå er det bare USA som ikke har ratifisert barnekonvensjonen.

Norge ratifiserte konvensjonen 8. januar 1991. Da ble den godkjent av regjeringen og Stortinget i Norge. I 2000 kom det to tillegg til barnekonvensjonen; et om barn i krig og et om seksuell utnyttelse av barn. I 2003 ble barnekonvensjonen en del av norsk lov.

Les mer om...

Barnerettighetenes fire hovedområder

Rettighetene i barnekonvensjonen handler om fire hovedområder:

1. Barns rett til ikke-diskriminering: alle barn har de samme rettighetene uansett hvem de er

2. Barns rett til liv og utvikling: alle barn har rett til å leve og få mulighet til å utvikle seg mest mulig

3. Barns rett til medvirkning: barn har rett til å få informasjon i saker som gjelder dem og si sin mening og bli tatt alvorlig

4. Barns beste: i alle avgjørelser som gjelder barn, skal en ta hensyn til hva som er best for barnet


FNs Barnekomité

To år etter at et land har godkjent (ratifisert) barnekonvensjonen skal myndighetene sende inn en rapport om barns situasjon i landet til FNs barnekomité. Komiteen består av folk fra flere land som er eksperter på barns rettigheter. De gjennomgår rapportene, har møter med landets myndigheter og sender melding tilbake til myndighetene der de gir råd om hva som kan gjøres bedre for å oppfylle barnas rettigheter. Landene skal etter den første rapporten sende en ny rapport hvert femte år til komiteen. Her finner du rådene barnekomiteen sendte til norske myndigheter i 2018 på regjeringens nettsider (regjeringen.no).


Brudd på barns rettigheter skal meldes

Myndighetene skal sørge for at voksne og barn lærer om barnerettighetene. Hvis noen oppdager at et barn ikke fått rettighetene sine oppfylt, skal de melde fra til for eksempel en lærer, barnevernet eller andre som har et spesielt ansvar for barn. Det er politikerne og myndighetene som har ansvar for å lage lover og ordninger så alle barn får oppfylt rettighetene sine.


Barneombudet

I Norge skal Barneombudet passe på at de som bestemmer følger barnerettighetene.

Les mer om Barneombudet på Barneombudets nettsider: www.barneombudet.no/om-barneombudet


Klagerett

Det er skrevet et tillegg til barnekonvensjonen, en såkalt tilleggsprotokoll, som gir barn som ikke får oppfylt sine rettigheter i landet de bor, mulighet til å klage til FNs Barnekomité. Flere land har ratifisert (godkjent) protokollen allerede, men Norge er ikke blant dem.


Barnekonvensjonens historie

Les mer om: