Bistandskutt med bismak

UNICEF Norge forventer at statsbudsjettet for 2023 tydelig viser at årets budsjettsituasjon var ekstraordinær. 

Realitetene i årets reviderte statsbudsjett er at verden blir stående igjen med 1,5 milliarder mindre til de som trenger det mest. UNICEF har fått reversert mye av de opprinnelig foreslåtte kuttene, men det bevilges nå 50 millioner mindre til verdens sårbare barn. I tillegg kuttes det også i støtten til utdanning.  

─ Det er positivt at forhandlingene har gitt resultater, men den underliggende politikken regjerningen har signalisert i budsjettprosessen vekker bekymring. Aldri har bistandsbehovet i verden vært større, og allikevel virker viljen til internasjonal støtte svakere, sier generalsekretær i UNICEF Norge, Camilla Viken. 

forventer mer i 2023

Regjeringen har argumentert for at omprioriteringene i revidert statsbudsjett skyldes ekstraordinære kostnader knyttet til ukrainske flyktninger, og at årets budsjett må sees som et unntak. Derfor forventer UNICEF Norge at regjeringen allerede i statsbudsjettet for 2023 viser at de tar alvoret inn over seg, og forstår viktigheten av en raus og rettferdig norsk bistandspolitikk. 

─ Med årets reviderte statsbudsjett går Norge vekk fra veiviserrollen. I budsjettet for 2023 må regjeringen tydelig vise at Norge fremdeles vil være et fyrtårn i verdens bistands- og utviklingsarbeid. Situasjonen er dramatisk mange steder i verden, og behovet for hjelp blir ikke mindre i årene som kommer, sier Viken. 

Generalsekretær Camilla Viken i UNICEF Norge på markering mot bistandskuttene tidligere i sommer
(Foto: Mariell Midtbø Bøyum, UNICEF Norge)

viktig med positivt signal til FN

Etter å ha skapt reaksjoner i FN-systemet med sine foreslåtte kutt til FN-organisasjoner tror UNICEF Norge det er viktig at Norge raskt sender signaler om at dette ikke representerer Norges langsiktige holdning til bistand og utvikling. 

─ Norge har lenge spilt en viktig rolle i internasjonalt bistands- og utviklingsarbeid, og hatt en aktiv rolle i FN-systemet. Signaleffekten av våre valg er betydelig, og i fremtiden må vi tydeligere vise FN-systemet at vi er en solid og langsiktig partner de kan stole på uansett hvilken situasjon vi står i, sier Viken.  

irreversible konsekvenser

De mange reaksjonene som har kommet relatert til bistandskuttene handler om at Norge i en situasjon hvor landets inntekter har skutt i været, kan tillate seg å bruke mer penger over statsbudsjettet for å dekke inn kostnadene krigen i Ukraina fører med seg. Samtidig har mange pekt på de dramatiske konsekvensene kuttene gir.  

Les UNICEF Norges reaksjon på de opprinnelige kuttene.

─ Konsekvensene av selv mindre budsjettkutt er store og irreversible. Svært mange barn vil eksempelvis miste humanitær hjelp og muligheten til vaksiner. Mange barn, og hovedsakelig jenter vil minste muligheten til skolegang eller godt skolemateriell. Neste år forventer vi at budsjettet reflekterer dette enda sterkere, avslutter Viken.  

Publisert av Anne Nilsen tirsdag 14/06/2022 - 10:44