Salangen på topp i årets Kommuneanalyse

- Store, geografiske ulikheter kan få alvorlige konsekvenser for barn og unges liv, sier Sara Bondø i UNICEF Norge.

Kommuneanalysen rangerer hvilke kommuner som yter det beste tjenestetilbudet til barn og ungeved å se på fem sektorer: Barnehage, skole, barnevern, helsetjenester og kulturtilbud. Disse gir en samlet vurdering på oppvekstsvilkårene for barn og unge i de forskjellige kommunene.

Saken kort oppsummert:
  • Kommuneanalysen rangerer hvilke kommuner som yter det beste tjenestetilbudet til barn og unge ved å se på fem sentrale sektorer - barnehage, skole, barnevern, helsetjenester og kulturtilbud. Analysen gir en samlet vurdering av oppvekstsvilkårene for barn og unge i ulike kommuner basert på disse sektorene.
  • Vokser du opp i Salangen kommune i dag, har du bedre muligheter for å få tilgang til og dra nytte av kvalitetsrike tjenester innen barnehage, barnevern og helsetjenester sammenlignet med nabokommunen Sørreisa, som ligger på plass 224 i rangeringen.
  • Rælingen havner på sisteplass, av totalt 336 kommuner.
  • FN's Barnekonvensjon fastslår at alle barn har lik rett til en trygg og god oppvekst. Selv om familien er barnets primære omsorgsgiver, har kommunene et ansvar for å sikre at disse rettighetene blir oppfylt. Kommunene fungerer som et sikkerhetsnett som trer inn når omsorg og støtte fra familien eller andre personer svikter.


Vokser du opp i Salangen kommune i dag har du altså større sjanse for å få god tilgang og kvalitet på barnehage, barnevern og helsetjenester, enn i nabokommunen Sørreisa som ligger helt nede på plass 224. Sørreisa scorer for eksempel lavest i hele landet på antall stillinger med fagutdanning i barnevernet, og Salangen tilbyr nesten dobbelt så mange kvadratmeter til lek og opphold per barnehagebarn enn Sørreisa kommune, gjør. Dette viser tydelig hvordan kommunegrensene avgjør barns tilgang på tjenester.

Kommunen et barn bor i skal ikke avgjøre hvilken oppvekst barnet får. Analysen gir kun et øyeblikksbilde av kommunens prioriteringer, men for de barna som vokser opp akkurat nå er dette realiteten.

Direktør for barns rettigheter i UNICEF Norge.

Sara Bondø

Alle barn har lik rett til en trygg og god oppvekst, ifølge FNs Barnekonvensjon. Nest etter familien er det kommunene som har ansvar for å oppfylle disse rettighetene. Kommunene skal fungere som et sikkerhetsnett når noe eller noen rundt et barn svikter.

Finn tallene for din kommune

Er du interessert i å vite hvordan det står til med barn og unges oppvekstvilkår i din kommune? Søk for å se kommunenes resultater innen barnehage, grunnskole, barnevern, helsetjeneste og kulturtilbud.

Små kommuner best for barn

Ni av de ti kommunene som tilbyr best tjenestetilbud for barn og unge er små kommuner med innbyggertall under 10.000. Salangen kommune troner altså øverst, etterfulgt av Eidfjord (Vestland), Høylandet (Trøndelag), Åseral (Agder), Nore og Uvdal (Buskerud), Unjárga-Nesseby (Finnmark), Sømna (Nordland), Lyngen (Troms), Sør-Aurdal (Innlandet) og Tokke (Telemark). Eidfjord er den eneste kommunen på topp som er kategorisert som stor.

10 på bunn-kommunene scorer dårlig på alle fem sektorer

På bunn finner vi (i stigende rekkefølge) Rælingen (Akershus) på sisteplass, Nes (Akershus), Hå (Rogaland), Nannestad (Akershus) og Grue (Innlandet), Herøy (Møre og Romsdal), Giske (Møre og Romsdal), Rauma (Møre og Romsdal), Nittedal (Akershus) og Lillestrøm (Akershus).

Blant kommunene nederst på lista scorer de aller fleste generelt lavt på alle de fem sektorene. Det er verdt å merke seg at fem av de ti kommunene på bunn ligger i dagens Akershus, (tidligere Viken), samt tre i Møre og Romsdal.

Analysen viser også at befolkningstette områder gjør det dårligere enn landssnittet. Av de 21 kommunene i dagens Akershus, så scorer hele 19 lavt. Unntaket er Hurdal og Ås kommune. Lillestrøm kan skilte med en høy score på barnevern-sektoren, tross lave scorer på de andre sektorene.

Rælingen på bunn

Rælingen scorer spesielt lavt innenfor barnevern-sektoren og helsetjenester, og ligger også relativt lavt på grunnskoletilbudene.

Det er viktig å poengtere at kommuner som sanker få poeng i denne analysen ikke nødvendigvis leverer utilstrekkelige tilbud og tjenester, men at nivået er lavere sammenlignet med nivået i andre kommuner.

Rogaland scorer lavest av fylkene

Et stort antall kommuner i Rogaland havner langt ned i Kommuneanalysen. Rogaland er det fylket hvor kommunene i snitt gjør det dårligst av 336 kommuner i analysen - til tross for at de fleste har gjennomsnittlig god økonomi.

Rogaland gjør det i snitt dårligere enn landsgjennomsnittet innen barnehage, grunnskole, barnevern og helsetjenester, men ligger over landsgjennomsnittet på kulturtilbud.

Kommunebudsjettet avslører store forskjeller

Nøkkeltallene for kommunenes budsjettprioriteringer viser at hver kommune i snitt bruker 29 prosent av det totale kommunebudsjettet på barn og unge. Her er det store ulikheter: Kommunen som bruker størst andel av budsjettet på barn og unge er Skaun kommune med hele 45 prosent. På bunn ligger Etnedal kommune som setter av kun 11 prosent av sitt totale budsjett.

-Alle kommuner er pliktige til å vurdere hvordan hensynet til barnets beste ivaretas i budsjettprosessene sine. Vi oppfordrer alle til å involvere barn og unge i større grad, istedenfor å «voksengjette» hva de trenger. En god måte kan være et tett samarbeid med ungdomsrådet i kommunen, som alle kommuner er lovpålagt å ha, forklarer Bondø.

UNICEF understreker at analysen ikke er ment for å henge ut eller premiere kommuner, men å skape debatt om forskjellene i barns oppvekstsvilkår og øke bevissthet om barns rettigheter i kommunene før neste budsjettrunde.

Disse kommunene ligger på topp 10-lista.
Disse kommunene havner på bunn.

UNICEF Norges tre forslag til løsninger

  • For det første bør flere av barnerettighetene lovfestes mer konkret, slik at alle kommunen er nødt til å ha et likere tilbud
  • For det andre bør en del av budsjettet i kommunen øremerkes barn og unge.
  • For det tredje må kommunen vurdere hensynet til barn og unge når selve budsjettet utformes. For å få til dette er de nødt til å involvere barn og unge for å hindre voksengjetting.

OM UNICEF NORGES KOMMUNEANALYSE

Dette er Kommuneanalysen

I Kommuneanalysen kartlegger og rangerer UNICEF Norge hvor mye kommunene bruker på tjenester til barn og unge i sin kommune og hvor god kvaliteten er på de tjenestene som ytes.

Formålet er å belyse norske kommuners pengebruk på tjenester til barn og unge mellom 0 og 20 år. Ved å se på budsjettene får vi et innblikk i prioriteringer kommunene gjør for barn og unges oppvekst rundt omring i landet.

Kommuneanalysen ser på sektorene barnehage, grunnskole, barnevern, kommunehelsetjeneste og kulturtilbud, som er de fem viktigste områdene hvor kommunene møter barna.

For hver enkelt kommune beregnes en score for sektorene isolertsett og samlet. Scoren er beregnet med utgangspunkt i utvalgte variabler innenfor hver sektor.

Kommuneanalysen er ikke ment som en årsak/virkning-analyse, og tallmaterialet er begrenset. UNICEF Norges intensjon er at Kommuneanalysen kan være et utgangspunkt for debatt om prioritering av barn og unge på kommunenivå i Norge, og et grunnlag for videre analyse.

Datagrunnlaget for Kommuneanalysen baserer seg utelukkende på tall kommunene selv rapporterer til Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennom Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA).

Kommuneanalysen gir et øyeblikksbilde ettersom den er basert på innrapporterte KOSTRA-tall for året 2023 og ikke vil ta høyde for årlige variasjoner. Det er 357 kommuner i Norge, og i årets rapport er det med 336 kommuner i totalrangeringen.

Kommunenes statistikk er dynamisk. Små justeringer kan derfor ha oppstått i løpet av perioden vi har jobbet med analysen (juni – august 2024). UNICEF Norge hentet ut siste tabell for statistikk 15. juli 2024. 


Sektorer og variabler

Kommuneanalysen ser på fem ulike sektorer: Barnehage, barnevern, grunnskole, helsetjeneste og kulturtilbud. Innenfor hver av sektorene vurderes kommunene basert på utvalgte variabler – der noen representerer ren pengebruk – mens andre sier noe om kvaliteten på sektorens tjenester.

Barnehage​

  • Brutto driftsutgifter per barn 1-5 år
  • Brutto investeringsutgifter per barn 1-5 år
  • Andel barn 1-5 år med barnehageplass
  • Leke og oppholdsareal per barn i barnehage (m2)
  • Andel ansatte med pedagogisk utdanning

Grunnskole​

  • Brutto driftsutgifter per barn 6-15 år
  • Brutto investeringsutgifter per barn 6-15 år
  • Andel lærerutdannede fra universitet eller høyskole
  • Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1-10.årstrinn
  • Elever per lærer

Barnevern​

  • Brutto driftsutgifter per barn 0-17 år
  • Stillinger med fagutdanning per 1000 barn 0-17 år
  • Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder

Helsetjeneste​

  • Brutto driftsutgifter per barn 0-20 år
  • Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst
  • Antall årsverk per 1000 barn 0-20 år (Forebyggende, helsestasjons- og skolehelsetjenesten)

Kulturtilbud​

  • Brutto driftsutgifter aktivitetstilbud per barn 6-20 år
  • Brutto driftsutgifter idrett per barn 6-20 år
  • Timer åpent årlig per 1000 barn 6-20 år, kommunale fritidssenter
  • Antall plasser i kulturskolen per barn 6-15 år

Metode

Poengrangering

Kommuneanalysen kartlegger og rangerer alle landets kommuner ved å gi hver enkelt kommune en poengscore innenfor hver enkelt sektor med tilhørende variabel. Kommunene vurderes samlet og isolert sett basert på oppnådd poengscore innenfor hver sektor og variabel. Den oppnådde poengscoren beskriver kommunens nivå av hvilke tjenester som faktisk leveres til barn, sammenlignet med andre kommuner. Det er viktig å være seg bevisst at kommuner med lavest oppnådd poengscore, ikke nødvendigvis leverer uforsvarlige tjenester til barn, men at nivået på tjenestene er lavere sammenlignet med andre kommuner innenfor tjenesten som måles.

Laveste mulige poengscore en kommune kan oppnå er 1,00 og høyeste poengscore en kommune kan oppnå er 5,00. Dersom en kommune får en poengscore på 1,00 vil det si at den kommunen scorer lavere enn samtlige kommuner på alle variablene, og motsatt dersom kommunen scorer 5,00.

Tallet 1,00 representerer de 20 prosent dårligste kommunene innenfor den gitte variabelen. Tallet 5,00 representerer derimot de 20 prosent av kommunene som anses å score best.

Samlet poengscore (omtalt totalscore) for en sektor er beregnet ved et geometrisk gjennomsnitt av scoren til gitt variabel innenfor gitt sektor. Tilsvarende er samlet score på tvers av alle sektorene beregnet ved å ta geometrisk gjennomsnitt av samlet score for hver enkelt sektor. Et geometrisk gjennomsnitt er brukt for å ta høyde for at variablene innenfor en sektor er avhengig av hverandre.

Budsjettanalyse

Kommuneanalysen studerer også hvordan kommunene bruker penger innenfor hver av de fem sektorene (barnehage, grunnskole, barnevern, helsetjeneste og kulturtilbud). Dette for å kartlegge hvor mye penger hver enkelt kommune faktisk bruker på tjenester og aktivitetstilbud til barn.

Kommuneanalysen analyserer kommunene økonomiske rammeverk og pengebruk ved å studere hvor stor andel av kommunenes budsjett som brukes på tjenester til barn og hvor mye penger per barn i alderen 0 – 20 år dette tilsvarer i faktiske kroner.


Kommunegrupper

Det er flere grunner til at vi ser på nettopp disse fem KOMMODE-gruppene. I de fire største byene bor det flest barn. Prioriteringene som gjøres i disse kommunene påvirker dermed flest barn. Vi undersøker de åtte rikeste kommunene fordi disse har frie disponible inntekter, der noen har lavere skatteinntekter per innbygger, men høyt statstilskudd per innbygger. Stort økonomisk handlingsrom gir kommuner bedre forutsetninger til å prioritere barna og forpliktelser som følger av FNs barnekonvensjon. Videre analyserer vi små, middels og store kommuner for å belyse bredden av kommunenes tilbud og tjenester i Norge.

Små kommuner:

Kommuner med 0–9 999 innbyggere

Mellomstore kommuner:

Kommuner med 10 000–29 999 innbyggere

Store kommuner:

Kommuner med minst 30 000 innbyggere

De fire største byene (1)

De åtte rikeste kommunene (2)

Små kommuner (4 og 5)

4) Små kommuner med middels bundne kostnader

4a) Kommuner med lave frie disponible inntekter

4b) Kommuner med middels frie disponible inntekter

4c) Kommuner med høye frie disponible inntekter

5) Små kommuner med høye bundne kostnader

5a) Kommuner med lave frie disponible inntekter

5b) Kommuner med middels frie disponible inntekter

5c) Kommuner med høye frie disponible inntekter

Mellomstore kommuner (6, 7, 8)

6) Mellomstore kommuner med lave bundne

kostnader

6a) Kommuner med lave frie disponible inntekter

6b) Kommuner med middels frie disponible inntekter

6c) Kommuner med høye frie disponible inntekter

7) Mellomstore kommuner med middels bundne

kostnader

7a) Kommuner med lave frie disponible inntekter

7b) Kommuner med middels frie disponible inntekter

7c) Kommuner med høye frie disponible inntekter

8) Mellomstore kommuner med høye bundne

kostnader

8a) Kommuner med lave frie disponible inntekter

Store kommuner (9 og 10)

9) Store kommuner med lave bundne kostnader

9a) Kommuner med lave frie disponible inntekter

9b) Kommuner med middels frie disponible inntekter


Publisert av Anne-Mali Thyrum tirsdag 10/09/2024 - 04:30