Kommuneanalysen 2020

UNICEF lager årlig en kommuneanalyse hvor vi sammenligner satsingen på barn, innen fem forskjellige områder.

Kommuneanalysen 2020 viser at det er de små kommunene med store driftsbudsjetter som leverer best. Faktisk så har åtte av de topp ti et innbyggertall på under 5.000.

Kommunene skal fungere som et sikkerhetsnett når noe eller noen rundt barnet svikter. De skal legge grunnlaget for utdannelse og deltagelse i arbeidslivet, de skal fremme helse og ivareta sykdom. Geografiske ulikheter kan få varige konsekvenser for hvert barn.

Generalsekretær i UNICEF Norge, Camilla Viken.

Hvordan går vi frem?

Vi sammenligner økonomiske prioriteringer og tjenester kommunene har for barn og unge mellom 0 og 20 år. Datagrunnlaget er tall fra 2019 som kommunene selv har rapportert inn til SSB.

Analysen tar for seg sektorene barnehage, skole, barnevern, helsetjenester og kulturtilbud i fem ulike kommune-kategorier, altså inndelt i størrelse.

Det er viktig å påpeke at analysen ikke er ment å henge ut eller premiere kommuner, men å skape debatt om forskjellene i barns oppvekstsvilkår og øke bevisstheten om barns rettigheter i kommunene før neste budsjettrunde.

Et overordnet eksempel

Vokser du opp i Fyresdal (Vestfold og Telemark), har du langt større sjanse for å få god tilgang til, og kvalitet på, barnehage, skole, helsetjenester, barnevern og kulturtilbud enn barn i Giske (Møre og Romsdal).

konkrete områder

Kategorien storby:

I Bergen får nyfødte barn hjemmebesøk innen to uker etter fødsel i 96,57% av tilfellene. I Oslo er dette tilbudet betydelig dårlige – bare 76,77% får dette.

I kategorien rike kommuner:

Alle barn i Modalen og Eidfjord kommuner er sikret barnehageplass, mens i Forsand kommune er bare 7 av 10 barn sikret plass.  

Kategori største kommuner utenom storbyene:

Sola kommune har flest lærere med pedagogisk utdannelse, i alt 89,47%. I andre enden av skalaen er Ski kommune med bare 68,13 % pedagoger.

Nedre Eiker, Porsgrunn og Tønsberg oppnår 4,31 av 5 mulige poeng på barnevernstjenesten, mens Grimstad bare oppnår 1,44 poeng.

Røyken kommune scorer lavest på pengebruk til aktivitetstilbud per barn, med kun 8 kroner. På motsatt side ligger Tromsø med 2.694 kroner per barn. Røyken har også nest dårligst score på antall timer åpent kommunalt fritidssenter; 1,33 timer, sammenlignet med Bærum kommune med 73 timer åpent.

De store forskjellene i både type tjenester for barn og unge og kvaliteten på dem, bryter med barnerettighetene. Ingen barn og foreldre skal måtte godta at det er så store forskjeller,

Generalsekretær Camilla Viken.

små kommuner på topp

Vi har rangert ti kommuner på topp og bunn. Åtte av de på topp ti har under 5.000 innbyggere, mens de to andre er mellomstore med under 20.000 innbyggere. Det er brukt gamle betegnelser på fylkene.

Rangeres fra topp til bunn

• Fyresdal (Telemark)
• Nore og Uvdal (Buskerud)
• Vinje (Telemark)
• Tinn (Telemark)
• Hemnes (Nordland)
• Ål (Buskerud)
• Hammerfest (Finnmark)
• Hitra (Trøndelag)
• Karlsøy (Troms)
• Nissedal (Telemark)

Ti på bunn

Ingen av disse kommunene ligger nord for Møre og Romsdal, og de består av både små, mellomstore og store kommuner. De gjør det gjennomgående dårligere på alle fem sektorene som er undersøkt, men dårligst på helsetjenester for barn og unge.

Rangeres fra bunn og opp

• Giske (Møre og Romsdal)
• Sokndal (Rogaland)
• Osterøy (Hordaland)
• Røyken (Buskerud)
• Hobøl (Østfold)
• Vaksdal (Hordaland)
• Selje (Sogn og Fjordane)
• Os (Hordaland)
• Ullensaker (Akershus)
• Spydeberg (Østfold)

rammer lavinntektsfamilier hardest

UNICEF frykter at særlig barn i lavinntektsfamilier blir taperne når tjenester for barn og unge prioriteres ned i en del kommuner. 

Vi vet at barn i lavinntektsfamilier er mer sårbare når tilgangen til fellesarenaer som barnehage, skole og fritidstilbud er dårlig eller begrenses. Med koronapandemien har også mange flere familier fått lavere inntekt.

Camilla Viken.

Dette er den sjette kommuneanalysen levert av UNICEF. Det er også i år, som i fjor, laget en bydelsanalyse for Oslo.