Hvert 11. minutt dør en ungdom av selvmord

I en ny rapport anslår UNICEF at minst 1 av 7 barn og unge mellom 10 og 19 år lever med en diagnose på en psykisk lidelse. Hvert 11. minutt dør et barn eller en ungdom av selvmord i verden. UNICEF frykter at covid-19 har forsterket problemene ungdom hadde allerede før pandemien.

UNICEF-rapporten State of the Worlds Children 2021 anslår at totalt 98 millioner gutter og 78 millioner jenter i alderen 10 – 19 år lever med en eller annen form for mental lidelse.

Mer enn 1 av 7 barn og unge i samme aldersgruppe antas å leve med en diagnose på mentale helseplager, basert på WHOs definisjon.

Angst og depresjon utgjør 40 % av diagnosene. Andre typer diagnoser kan være hyperaktivitet, autisme, alvorlige adferdsforstyrrelser, spiseforstyrrelser og schizofreni.

Hvert år dør nesten 46.000 unge av selvmord, det vil si at et barn eller ungdom dør hvert 11. minutt.

Psykiske helseplager er mer utbredt blant unge i Europa enn i resten av verden. Og Norge kommer høyt her, og foran de andre skandinaviske landene. Tallet for Norge er 18,2 % mot et snitt i Europa på 16,3%, og i verden på 13,2 %, i følge 2019-tall. Se delrapporten fra Europa her.

Store mørketall

Selvmord en den femte hyppigste årsaken til død blant 10-19-åringer i verden, og den fjerde hyppigste for mellom 15 og 19 år, etter trafikkulykker, voldshendelser og tuberkulose.

For jenter 15-19 kommer selvmord på tredjeplass etter tuberkulose og komplikasjoner rundt svangerskap.

I Vest- og Øst-Europa, Sentral-Asia og Nord-Amerika er selvmord den nest hyppigste årsaken til død blant barn og unge.

Her i Norge viste en UNICEF-undersøkelse i 2020 at selvmord blant barn og unge er en av faktorene vi kommer dårligst ut på blant verdens rike land. Selvmordstallene har holdt seg høyt i mange år. I fjor mistet Norge 639 personer til selvmord totalt.

Men det er store mørketall knyttet til selvmord. I noen land og kulturer er selvmord forbundet med stor skam for familiene og til og med straffbart.

Dersom et barn eller en ungdom tar livet sitt, blir dødsfallene blir gjerne registrert som en ulykke eller død med ukjent årsak.

AYIM (13) FIKK HJELP I TIDE

- Jeg trodde jeg var adoptert og var sint på foreldrene mine. Jeg tenkte hele tiden at de ikke elsket meg. Til slutt skrev jeg brev til dem og sa jeg vurderte selvmord, forteller 13-år gamle Ayim fra Kazakhstan.

Det var skolepsykologen som oppdaget hvilke tanker hun slet med da hun leste et essay Ayim hadde skrevet i 2018. Psykologen fikk henne til å snakke om problemene.

 - Hun fortalte meg at alle elsker meg. Tankene mine var bare gjetninger. Alle hjemme begynte da å gi meg mer oppmerksomhet. Jeg forandret meg, og ble kvitt alle de negative tankene, sier Ayim.

Ayim’s forhold til moren bedret seg også mye etter dette. Ikke alle barn og unge er like heldige som Ayim og får hjelp av skolepsykologen med de vanskelige tankene sine.

UNICEF mener det må budsjetteres mye mer penger i alle land til forebyggende tiltak som kan hindre at barn og unge utvikler psykiske lidelser – og i verste fall tar sitt eget liv.

Mai 2021: 13-årige Ayim går sammen med sin mor Zhadyra (44) i en park i Kazaly i Kazakhstan. Hun trodde ingen hjemme elsket henne og vurderte selvmord. (Foto: UNICEF)

VERDEN TAPER MILLIARDER

  • State of the World-rapporten har beregnet at verden taper 390 milliarder USD hvert år på grunn av barn og unges psykiske helseproblemer. Da har man forsøkt å regne ut hvilke menneskelige ressurser verden går glipp av når de unge sliter med mentale helseplager.
  • Nettopp fordi psykiske helseplager i mange land er neglisjert og lite anerkjent som årsak til at mange barn og unge sliter, er de heller ikke prioritert høyt i statsbudsjettene.
  • Verdens regjeringer har kun øremerket i snitt 2,1 prosent av sine totale helsebudsjett til psykisk helse.
  • I noen av verdens fattigste land bruker regjeringene mindre enn 1 USD pr. person i året på å behandle psykiske lidelser.

Psykisk + fysisk helse = totalhelse

- Mental helse er en del av den totale helsen til et menneske. Vi har i alt for lang tid, både i rike og fattige land, sett en mangel på forståelse for dette. Dette må endres nå, sier UNICEF-direktør Henrietta Fore.

Hun mener det investeres altfor lite til forebyggende tiltak. Det kan for eksempel være tilbud til nybakte foreldre om opplæring i ernæring, omsorg og barnets utvikling. Eller det kan være skolering av lærere, helsearbeidere og frivillige som kan fange opp om barn og unge sliter psykisk.

UNICEF etterlyser økt oppmerksomhet på sammenhengen mellom psykisk helse og hvordan barn og unge får det videre i livet, som for eksempel med utdanning, arbeid, sosialt liv og velvære.

UNICEF-direktør Henrietta Fore på skolebesøk. Foto
UNICEF-direktør Henrietta Fore mener det må investeres mye mer i forebyggende tiltak for å hindre psykiske helseproblemer hos barn og unge. Skolen er en slik arena der lærere og andre voksne kan snakke om mental helse og fange opp barn og unge som sliter. (Foto: UNICEF)

Frykter langvarig covid-effekt

Etter 18 måneder med nedstengte samfunn på grunn av covid-19, frykter UNICEF en forverring av barn og unges psykiske helse. Stengte skoler og fritidstilbud, dårligere helsetilbud, mangel på venner og bekymringer for helse og økonomi har bidratt til dette.  

- Selv før pandemien slet altfor mange barn og unge psykisk. Vi frykter vi kommer til å merke konsekvensene i lang tid fremover, sier direktør for Barns rettigheter og bærekraft, Kristin Oudmayer.

I en undersøkelse utført av UNICEFs og Gallup blant unge mellom 15 – 24 år fra første halvår av 2021 i 21 land, svarer 19 % at de er deprimerte og har liten interesse av å gjøre ting.

-  I Norge har vi kommet langt i åpenhet om mental helse. Men stigma rundt psykiske lidelser kan fortsatt hindre mange i å snakke om det og søke hjelp i tide. Vi må gjøre alt vi kan for å hindre at barn og unge havner på selvmordsstatistikken eller får ødelagt sine liv, sier Oudmayer.

Hun mener man kan møte barn og unge som sliter med forståelse, omsorg og aksept, fremfor å komme med formanende råd. - At voksne selv er åpne om følelser og erfaringer, vil også bidra til at flere søker hjelp i tide, legger Oudmayer til.

Mor og datter har hjemmeskole.Foto
Xiaoyu fra Beijing i Kina har digital hjemmeundervisning i stua mens moren jobber i bakgrunnen. Hun mener stengte skoler gikk ut over undervisningen, og hun savnet vennene sine. (Foto: UNICEF)  

Åpenhet viktig

En som har erfart dette er 17-årige Sharmin fra Bangladesh. Hun slet med bekymringer som handlet om pubertet, menstruasjon og overgangen til voksenlivet. I hennes kultur er det lite åpenhet om disse temaene.

Hun fikk hjelp av et UNICEF-støttet tilbud for ungdom som gir helseinformasjon og råd og tilbyr aktiviteter og yrkesopplæring.

- Jeg har lært å snakke ut om mine bekymringer i steder for å holde dem for meg selv, sier hun.

Mye av det hun har lært har også kommet familien til gode. Hun har oppklart misforståelser etter å ha blitt mer trygg og bevisst egen psykisk helse. Nå er hun selv veileder for andre unge.

- Jeg har lært å snakke ut om mine bekymringer i steder for å holde dem for meg selv, sier 17-årige Sharmin fra Bangladesh. Nå har hun fått hjelp og trygghet på seg selv og sin egen helse. (Foto UNICEF)

Trenger mer forskning

I State of the World-rapporten 2021 ber UNICEF verdens regjeringer og private og offentlige aktører om å sette barn og unges psykiske helse høyt på agendaen, og å øke budsjettene knyttet til dette på tvers av sektorene, ikke bare i helsesektoren.

På grunn av lav prioritering i budsjettene, er forskningen på barn og unges psykiske helse også svært mangelfull på verdensbasis. Det er første gang psykisk helse er tema for denne rapporten som UNICEF gir ut annethvert år.

JUDE (17) FØLTE STORT SKOLEPRESS

17-årige Jude fra Irland ønsket å gjøre det bra på skolen. Men presset ble for stort. 

– Jeg har sett venner få panikkangst-anfall før eksamen. Det er helt klart et press, ikke bare faglig, men også på hvordan vi skal oppføre oss, kle oss og snakke på en bestemt måte for å passe inn. Det kan gi et stor psykisk press, sier Jude.

Han ble koblet til et tilbud kalt Mindout som gi 15-18-åringer økt selvinnsikt og verktøy til å fungere og kommunisere bedre sosiale og følelsesmessig.

Ung gutt føler på skolepress
Trenger du noen å snakke med?

Mental Helses hjelpetelefon: 116 123

Trenger du noen å snakke med om psykisk helse og selvmord? Eller trenger du tips til undervisningsopplegg om temaet? Her er noen råd.

De har også hjelpelinjer for studenter, foreldre og arbeidslivet i tillegg til netttjenesten Sidemedord.no https://mentalhelse.no/fa-hjelp/nettjenesten-sidetmedord-no,  


Kors på Halsen – Røde Kors

Dette er et samtaletilbud for barn som er åpent alle dager fra kl. 14 - 22. Er du barn kan du ringe (800 33 321), chatte eller skrive mail på www.korspahalsen.no.


Publisert av Lise Larsen mandag 04/10/2021 - 22:01