Tymofii (16) vil tilbake til klassen sin i Ukraina
Da krigen rammet lokalsamfunnet hans i Kharkiv-regionen, ble livet til 16-åringen snudd på hodet. I dag bor og studerer han i Gdańsk, samtidig som han på ettermiddagene følger undervisningen digitalt fra Ukraina.
– Det er viktig for meg å få vitnemålet mitt fra Ukraina. Jeg vil bli ferdig sammen med klassen min, sier han.
Krigen stjal barndommen
Da fullskalakrigen brøt ut for fire år siden, var Tymofii bare 12. Han husker sirenene, redselen – og dagene i kjelleren under barnehagen der han pleide å leke.
Familien måtte flykte fra lydene av fly og eksplosjoner. Skolehverdagen stoppet brått.
– Vi visste ikke når livet skulle begynne igjen. Vi bare håpet, forteller han.
Et vanskelig valg – og en ny start
Da flere venner flyktet videre til Polen, tok også Tymofii et modig valg:
– Jeg ville et sted der det var trygt, der jeg kunne studere og bygge en fremtid.
Han lærte seg polsk, begynte på mekanikerlinjen og fikk plass på en sovesal med andre ukrainske ungdommer. I dag kombinerer han skole, praksis og trening – og har til og med bestått førerprøven og spart til sin egen motorsykkel.
Savn og bekymringer
Selv om han trives i Polen, er savnet av venner, familie og hjemlandet sterkt. Han bekymrer seg for foreldrene sine og følger nøye med på nye angrep i området.
– Det vanskeligste er å være så langt unna dem, sier han.
Likevel holder han fast ved drømmen sin:
– Jeg håper jeg kan reise hjem til skoleavslutningen sammen med klassen min. Det skjer bare én gang i livet.