Skoleresultatene raste etter covid

I en ny UNICEF-rapport kalt Rapport Card 19: «Barns livskvalitet i en uforutsigbar verden» har forskningssenteret Innocenti sammenlignet barns skoleprestasjoner, psykiske velvære og fysisk helse i 2018 og 2022.

Analysen gir et perspektiv på hvordan COVID-19-pandemien og globale nedstengninger påvirket barn i 43 OECD- og EU-land.

Siden forrige rapport kom for fem år siden (Report Card 16), har Nederland og Danmark beholdt sine rangeringer som de beste landene å være barn, etterfulgt av Frankrike.

I 2020 lå Norge blant Topp tre. Norge er ikke med i år i deler av undersøkelsen, og dermed heller ikke i totalrankingen.

Stort dropp i skoleresultater

Rapporten viser at mange land opplevde markant nedgang i barns skoleresultater etter pandemien. Det slo særlig ut i grunnleggende ferdigheter som lesing og matematikk. Det gjelder også for Norge, som er med i denne kategorien.

Alle de skandinaviske landene skåret dårligere på skoleresultatene etter pandemien.

Skolestenging varte mellom tre og tolv måneder, og tvang mange barn til hjemmeundervisning. Det gav et stort læringstap, og i snitt ligger barna nå mellom syv måneder og ett år bak det akademiske nivået i forhold til alderen, viser UNICEF-analysen.

Tilbakegangen var mest alvorlige for barn fra vanskeligstilte familier.

Julius (10) slapper av med en bok i hengekøyen i familiens hage i Köln-Lövenich i Tyskland. Han går i femte klasse på Städtisches Gymnasium. Under covid-pandemien mistet mange viktig læring som spesielt har gått ut over lese-og regneferdighetene til barn i Europa. UNICEF/UNI401353/Sebastian Bänsch.

8 millioner barn kan ikke lese og regne

I de 43 landene i analysen ble rundt 8 millioner 15-åringer – rundt halvparten av de spurte – vurdert som ikke lese- og tallkyndige. Det betyr at de ikke kunne forstå en enkel tekst.

Dette er en økning på fire prosent siden 2018, og andelene var høyest i Bulgaria, Colombia, Costa Rica, Kypros og Mexico. Her var det mer enn to tredjedeler av 15-åringene som ikke kunne lese og regne.

UNICEF-rapporten utrykker bekymring for barnas fremtid.

Mindre tilfredse med livet

Rapporten peker på at barns tilfredshet med livet sank betydelig i denne perioden, i 14 av 26 land med tilgjengelige data. Norge er ikke med i denne rankingen.

Japan var det eneste landet som så en markant forbedring på dette området.

Rapporten analyserer også data om barns fysiske helse, og påpeker at overvekt økte merkbart i 14 av 43 land. Dette er en trend som har vart en stund. I Norge er dette tallet noenlunde stabilt fra forrige rapport i 2020.

Nederland er det beste landet å være barn i, ifølge UNICEFs ferske rapport Report Card 19. Norge er ikke med i årets rapport på grunn av mangelfulle data om livstilfredshet. Men i en tilsvarende rapport i 2020 kom Norge på tredje plass. UNICEF/UNI439335/Etges

Rike land må prioritere barn

Rapporten peker på at mange høyinntektsland kan få utfordringer med å sikre barn en god barndom og en positiv fremtid.

– Allerede før pandemien slet mange barn på flere områder og manglet tilstrekkelig støtte – selv i rike land, sier UNICEF Innocenti-direktør, Bo Viktor Nylund.

Den store fremgangen som har skjedd i barns levekår i rike land de siste tiårene, blir stadig mer sårbar for globale hendelser.

Rapporten oppfordrer regjeringer og andre instanser til å ta grep på flere politiske områder for å sikre barns velferd. Dette inkluderer å:

  • Styrke skoleferdigheter: Forbedre barns tallforståelse, lesing, digitale ferdigheter, og sosial og emosjonell kompetanse, spesielt for de som ble påvirket av pandemien og som bor i vanskeligstilte familier.

  • Forbedre mental helse: Gi informasjon og forebygging, tilby spesialisttjenester og bekjempe vold og mobbing, både online og offline.

  • Forbedre fysisk helse: Sikre tilgang til næringsrik mat og begrense markedsføring av usunn mat.

  • Engasjere barn: Forstå barns erfaringer og synspunkter, og samarbeide med dem for å finne løsninger til å fremme deres velvære.

    • Oppvekst
    Publisert av Anne Nilsen