Norske barn vil tilbake til hverdagen

Barn påvirkes negativt av koronasituasjonen, og savner den normale hverdagen, viser en ny undersøkelse gjort av UNICEF Norge. Samtidig er over halvparten av foreldre redde for at barna skal bli skadelidende. 

Etter at Norge stengte ned og alle landets barn har måttet holde seg hjemme, har UNICEFs bekymring for hvordan dette påvirker barn, bare økt. 

Kombinert med en helt ny og fremmed hverdag har også medieomtalen av koronakrisen vært eksepsjonell, og undersøkelsen bekrefter det vi har fryktet – at flere barn får med seg medietrykket og at det påvirker dem. 

En ny og usikker hverdag for barn

Med hjelp av analysebyrået Yougov, fikk vi undersøkt dette mer i dybden. Her kommer det fram at nesten tre av ti barnefamilier opplever at barna påvirkes negativt av koronasituasjonen. 

Den samme andelen foreldre, som har barn hjemme, mener stengte skoler og barnehager skaper en usikker og problematisk hverdag for barna. 

─ Vi opplever en helt spesiell situasjon, ulikt noe annet vi har opplevd før. Hverdagen er snudd på hodet for de fleste barn, og inntrykkene er mange og voldsomme. Å skape en trygg og minst mulig utfordrende hverdag er en av våre viktigste oppgaver som foreldre og som samfunn, sier Kristin Oudmayer, direktør for barns rettigheter og bærekraft i UNICEF Norge. 

savner vennene sine

Nesten en av tre blant de med barn mener at stengte skoler og barnehager skaper en usikker og problematisk hverdag for barna.

I denne gruppen svarer også 65 prosent at barna savner venner, og 33 prosent at barnas største bekymring er at de ikke får gått på skolen.

Dernest er det fraværet av fritidsaktiviteter som bekymrer barna mest. Det er særlig de med større barn over 7 år som svarer dette. 

─ Vi kan trygt si at barna nå ønsker seg en normal hverdag igjen. Å tilbringe så mye tid uten venner og normal aktivitet er naturlig nok en påkjenning for barna. I tillegg vet vi at kriser fører til at barn blir mer sårbare, og i større grad utsettes for overgrep og omsorgssvikt. Vi håper derfor gjenåpning av barnehage- og skoletilbud for de minste barna, vil lette noe på dette.  

─ Samtidig må vi ikke glemme at konsekvensene oppleves som mer inngripende for eldre barn. Derfor ber vi myndighetene jobbe enda raskere for å finne løsninger som gjør at også denne gruppen får et fysisk skoletilbud og en konkret dato å forholde seg til, sier Oudmayer. 

En dramatisk virkelighet å forholde seg til

I over to måneder har vi også sett en stor endring i nyhetsbildet, både med tanke på skremmende tall og oversikter, og språkbruk.

Det er en selvfølge at en så unormal situasjon fører dette med seg, men UNICEF har savnet en debatt om hvordan dette påvirker barn. I undersøkelsen kommer det fram at hver fjerde forelder mener medieomtalen påvirker barna.  

─ Vi, og i alle fall ikke barna, har aldri opplevd medieomtale som vi opplever i dag. Det er voldsomt både i omfang og inntrykk, og det er en dramatisk virkelighet for barn å forholde seg til. Mediene har nedlagt stort arbeid i å opplyse befolkningen om koronakrisen.  

─ Vi mener massemediene både kan og skal være et positivt bidrag i barn utvikling og utfoldelse, ikke være til skade, men selv medier som ikke har barn som målgruppe, må altså kunne balansere prinsippet om å gi informasjon og å beskytte barn mot skadelig innhold. I den forbindelse etterlyser vi en mer barnevennlig dekning av krisen, og mer innhold som gjør både barn og voksne bedre rustet til å håndtere situasjonen, sier Oudmayer. 

Vanskelig situasjon for mange - spesielt for barn

Det er klart at denne situasjonen er både helt ny og vanskelig for mange, og det er ikke annet å vente at for noen, og spesielt barn, vil frustrasjonsnivået øke betraktelig. 

En av fire foreldre sier de opplever større svingninger i barnas humør enn normalt, og at barna er mer ufokuserte og rastløse.

I tillegg ser vi at den samme andelen merker en lavere terskel for uenighet og krangling mellom både foreldre og barn og foreldrene imellom.  

I tillegg uttrykker halvparten av foreldrene, som har barn hjemme, frykt for at barna skal bli skadelidende av denne unormale situasjonen på noen måte.  

Families inntekt spiller inn

En annen faktor som vi ser klart spille inn nå, er sosiale forskjeller. 

Mens så mange som tre av fire av de med høyest inntekt svarer at de klarer å gi barna en bekymringsfri hverdag, svarer kun 59 prosent i gruppen med lavest inntekt det samme.  

I denne gruppen svarer også 37 prosent at stengte skoler og barnehager skaper en usikker og problematisk hverdag for barna, mens det kun er 27 prosent i gruppen med høyest inntekt som opplever dette.

I gruppen med lavest inntekt er det også nesten dobbelt som mange som mener myndighetene i liten grad gjør nok for å sikre barna en trygg og bekymringsfri hverdag som i resten av befolkningen. 
  
─ Sosiale ulikheter påvirker barns hverdag. Og undersøkelsen bekrefter at koronasituasjonen ikke er et unntak når det gjelder hvem som rammes hardest. En families ressurser påvirker naturlig nok hva man har mulighet til å gjøre for barna sine, og det påvirker også graden av bekymring, forklarer Oudmayer. 

ALle må bidra til en grenseløs dugnad

Det må nevnes at vi også ser noen positive ringvirkninger av den nye hverdagen. For eksempel mener to av fem foreldre at barna i liten grad påvirkes negativt av hele situasjonen, og samme andel sier de opplever at koronasituasjonen gjør at det oppstår bedre kontakt mellom voksne og barn.  

─ Vi har alle i lengre tid sagt at det blir bedre. Og det gjør det. I mellomtiden er det viktig at vi er tålmodige med hverandre, og særlig med barna, og at vi alle bidrar til den grenseløse dugnaden som må til for at barn i Norge og barn i resten av verden blir minst mulig påvirket av denne krisen, avslutter Oudmayer. 

Undersøkelsen er gjort i uke 15 og 16 i 2020 av analysebyrået YouGov, med et landsrepresentativt utvalg (+1000). I tillegg er det gjennomført ekstra intervjuer av totalt 150 respondenter med barn, slik at det samlet er et utvalg på 426 respondenter med barn i undersøkelsen.