Klimarapport: Barn føler frykt og sinne

Noen av de spurte svarer at de ikke tør å få egne barn. Men mange er også ivrige etter å gjøre mer selv for å redde kloden. 62% synes ikke norske myndigheter gjør nok for å begrense menneskeskapte klimaendringer.

I den nye rapporten har over 700 barn og unge mellom 13 og 19 år svart på spørsmål om klimautfordringene. Et av spørsmålene ba deltakerne om å beskrive hva de føler om klimaproblematikken:

«Håpløshet og hjelpeløshet. Følelsen av at alt raser og det blir for sent før jeg får muligheten til å bidra, og at de som bestemmer ikke tar det nok på alvor.», skriver en 16-åring fra Bergen.

«Jeg blir veldig redd for mine barns fremtid. Det gjør meg skremt. Får meg til å ikke ville få barn», skriver en 14-åring fra Færder.

Den norske undersøkelsen bekrefter funnene fra en stor global undersøkelse som UNICEF har utført i 21 land, og som ble lansert i går. Der er både barn og voksne spurt om en rekke temaer.

I likhet med svarene fra Norge, deler barn og unge bekymringen for klima og mener myndighetene må gjøre mer og lytte til dem. Samtidig har de unge selv et sterkt ønske om å bidra mer for å redde miljøet.

De som bestemmer gjør ikke nok

Hele 62% av deltakerne mener de som bestemmer i Norge ikke gjør nok for å begrense menneskeskapte klimaendringer. 20% synes myndighetene gjør nok, mens 18 % ikke vet.

Av tiltak barn og unge etterlyser fra myndighetene, er å satse på fornybar energi, billigere og mer tilgjengelig kollektivtransport, økte avgifter på bensin og diesel og at det blir forbudt med plastemballasje.

Deltakerne er ganske delte i spørsmålet om voksne tar meningene deres om klima på alvor. 38% svarer nei, mens 34% mener de blir tatt på alvor av voksne. 28% vet ikke.

Rundt 700 norske barn og unge har i høst svart på spørsmål om klima i årets U-report via meldingstjenesten Messenger. (Foto IStock)

Vil gjøre mer selv

Hele 72% svarer ja på at de tar klimavennlige valg i hverdagen – det utgjør 450 norske barn og unge.

Av disse oppgir 79% (355 unge) at de gjerne vil gjøre mer selv for å redusere klimaavtrykkene sine. Bare 15% svarer nei til at de tar gode klimavalg, mens 13% ikke vet.

Drøyt halvparten av deltakerne, 54%, synes de får lett og forståelig informasjon om klimaspørsmål. Så mange som 92% av deltakerne har hørt om FNs bærekraftsmål. 5% har ikke det, og 3% vet ikke.

Mange barn og unge etterlyser handling fra mydighetene men ønsker også selv å gjøre mer for klimaet (Foto: IStock)

frykt, sinne og frustrasjon

På spørsmålet om hvordan barn og unge vil beskrive med ord hva de selv føler om klimaproblematikken, varierer svarene mye. Et stort flertall sier at de er redde, frustrerte og bekymret for fremtiden.

«Jeg synes det er litt dumt at generasjonen før oss har ødelagt jorda og at det er vår oppgave å fikse det», skriver en 18-åring fra Bærum.

«Det gjør meg redd at vi bare har ni år på oss til å nå Paris-avtalen» skriver en 15-åring fra Bergen i sitt svar.

«Når jeg tenker på klimaendringer blir jeg en blanding av trist og engasjert. Trist fordi jeg vet at det finnes folk som ikke engang tror på at klimaendringene finnes. Og engasjert fordi det handler om fremtiden min – og generasjonene etter meg – som jeg vil være med på å «redde», skriver en annen Bærum-ungdom.

Mens andre sier at de i liten grad bryr seg eller er bekymret, og mener at klimatruslene er overdrevet i media og samfunnet ellers:

«Jeg synes vi overdriver, vil ikke ha el-bil og kommer aldri til å kjøpe det heller. Helt greit at folk kjøper el-bil men ikke tving meg til det», skriver en 17-åring fra Steinkjer.

Andre er usikre på hva de skal mene:

«Jeg forstår ikke hvor alvorlig dette egentlig er, siden alle har forskjellige meninger om det. Det er vanskelig å vite hvordan man skal reagere», skriver en 16-åring fra Nord-Fron.må ta barna på alvor

må ta barna på alvor

- Barn har et ønske om å forstå verden, og spørsmålene deres må tas på alvor. Barn som er redde trenger trygge voksne som tar ansvar og bryr seg, sier generalsekretær Camilla Viken, i UNICEF Norge. Hun oppfordrer foreldre, lærere og andre voksne til å snakke med dem om klima og klimaløsninger, og å gi dem håp.

Her er tips til hvordan det kan gjøres.

- Både hjemme og på skolen er det viktig å fortelle om alt det arbeidet som nå gjøres, og hva vi alle kan bidra med i hverdagen. Mange som har svart, ønsker jo å gjøre enda mer for klimaet. Samtidig må vi lytte til hva de sier om bekymringer og frykt for fremtiden, sier Viken.

Generalsekretær Camilla Viken. Foto
Generalsekretær i UNICEF Norge, Camilla Viken, mener det er viktig å ta barnas følelser om klimasituasjonen på alvor og å diskutere løsninger og gi dem håp. (Foto: UNICEF Norge)

barna har minst skyld

- Klimakrisen angår barn i høyeste grad. Barn har minst skyld i problemet og må leve lengst med konsekvensene. Derfor må norske myndigheter ta det barna sier på alvor; både det de sier i denne rapporten, og i samfunnet ellers, sier Viken.

I rapporten har UNICEF Norge stilt syv spørsmål om klima til barn og unge. Nesten 700 unge mellom 13 og 19 år har svart via Messenger i den digital medvirkningsplattform U-Report. U-Report et viktig verktøy som UNICEF bruker i over 90 land for å få innspill fra barn om ulike temaer.

Rapporten lanseres på UNICEF Norges Bærekraftskonferansen UNg Agenda 19. november, i anledning Verdens Barnedag. Den blir også overrakt Klima- og miljøminister Espen Barth Eide.

Her kan du laste ned U-Report om klima med svar fra norske barn og unge.

Her finner du rapporten fra UNICEF The Changing Childhood Project med svar fra barn og voksne i 21 land.

Siste nytt

Barns rettigheter brytes på EUs grenser

Barns rettigheter brytes på EUs grenser

Les mer
Norge signerte viktig erklæring for barn og klima

Norge signerte viktig erklæring for barn og klima

Les mer
Barna utelates fra verdens klimaplaner

Barna utelates fra verdens klimaplaner

Les mer
Publisert av Anne Nilsen torsdag 18/11/2021 - 12:01