På terskelen til hungersnød i Gaza

– Avmagrede barn og babyer dør av sult i Gaza, sier UNICEF-leder Catherine Russell.

To av tre kriterier for å erklære hungersnød er nå overskredet i deler av Gaza. Verdens matvareprogram (WFP) og UNICEF advarer om at det haster med en storstilt humanitær innsats.

Nye tall viser at matforbruk og ernæring er på sitt verste nivå siden konflikten startet, ifølge en ny rapport fra Integrated Food Security Phase Classification (IPC).

Den pågående krigen, sammenbruddet i viktige tjenester og store hindringer for å få levert nødhjelp har ført til en katastrofal matsituasjon for hundretusener av mennesker.

De tre kriteriene

For å erklære hungersnød, må tre kriterier oppfylles samtidig, ifølge den internasjonale standarden fra Integrated Food Security Phase Classification (IPC). Det er en offisiell og alvorlig erklæring som krever internasjonal handling, og det skal ikke være tvil om at situasjonen er ekstrem.

1. Matforbruket – det første hovedkriteriet for hungersnød – har falt dramatisk siden mai.

Nå går over én av tre personer (39 %) flere dager uten mat. Over 500.000 mennesker – nesten en fjerdedel av Gazas befolkning – lever under forhold som tilsvarer hungersnød. Resten av befolkningen opplever alvorlig matmangel.

2. Akutt underernæring – det andre kriteriet – har økt raskt.

I Gaza by har andelen underernærte barn under fem år blitt firedoblet på to måneder, og er nå 16,5 %. Dette betyr at mange barn risikerer å dø av sult og underernæring.

3. Rapporter om sultrelaterte dødsfall – det tredje kriteriet – blir stadig vanligere.

Men det er svært vanskelig å samle inn pålitelige data, fordi helsevesenet i Gaza nesten har kollapset etter tre år med krig.

- Åpenbart for hele verden

– Lidelsene i Gaza er åpenbare for hele verden. Å vente på en offisiell erklæring om hungersnød før man gir livreddende hjelp, er uakseptabelt, sier Cindy McCain, leder for WFP.

– Vi må få inn store mengder mat umiddelbart og uten hindringer – hver eneste dag – for å hindre masse-sult. Folk dør allerede av underernæring, legger hun til.

Per juli 2025 er over 320.000 barn under fem år i Gaza i fare for akutt underernæring. Tusenvis lider av den mest alvorlige formen, som kan være dødelig.

Viktige ernæringstjenester har brutt sammen. Mange spedbarn mangler trygt vann, morsmelkerstatning og medisinsk ernæring.

- Avmagrede babyer dør av sult!

I juni fikk 6.500 barn behandling for underernæring – det høyeste antallet siden krigen startet. I juli ble 5.000 barn innlagt bare i løpet av de to første ukene.

Mindre enn 15 % av ernæringstjenestene fungerer nå, og risikoen for at små barn dør av sult er større enn noen gang.

– Avmagrede barn og babyer dør av sult i Gaza, sier UNICEF-leder Catherine Russell.

– Vi trenger umiddelbar, trygg og uhindret tilgang for å levere mat, vann, medisiner og ernæring. Uten dette vil foreldre fortsette å oppleve sitt verste mareritt – å ikke kunne redde sitt sultende barn, sier hun.

Trengs 62.000 tonn nødhjelp hver måned

Selv om noen grenseoverganger har åpnet delvis, er mengden nødhjelp som kommer inn langt fra nok for de over to millioner menneskene som bor i Gaza.

For å dekke det mest grunnleggende behovet for mat og ernæring, trengs det over 62.000 tonn nødhjelp hver måned. Det er også viktig å få i gang kommersiell import av mat igjen, slik at folk får tilgang til frukt, grønnsaker, meieriprodukter, kjøtt og fisk.

Mangel på drivstoff, vann og annen viktig hjelp gjør det enda vanskeligere å forhindre hungersnød og dødsfall blant barn.

FN-organisasjonene ønsker velkommen nye tiltak som skal gjøre det lettere å drive humanitært arbeid, som midlertidige våpenhviler og egne korridorer for nødhjelp. De håper dette vil gjøre det mulig å få inn mer hjelp raskt.

Gjentar våre krav:

• Umiddelbar og varig våpenhvile, for å stanse drapene, få gisler trygt hjem og sikre humanitær hjelp.
• Trygg og uhindret tilgang for nødhjelp, slik at mat, vann, drivstoff og medisiner kan nå frem til alle som trenger det.
• Gjenoppretting av kommersiell handel, slik at lokale markeder kan fungere igjen.
• Beskyttelse av sivile og hjelpearbeidere, og gjenoppbygging av viktige tjenester som helse, vann og avløp.
• Investering i lokale matsystemer, som bakerier, markeder og jordbruk.