Se resultatet for din kommune:

Barna blir taperne i flere norske kommuner

I år er det kommunevalg og barnas rettigheter bør stå øverst på den politiske agendaen. Kommuneanalysen 2019 viser at forskjellene i kommunenes tjenestetilbud til barn vedvarer og at politiske prioriteringer spiller en avgjørende rolle i dette. Samtidig vet vi at langtidseffekten av et svakt kommunalt sikkerhetsnett kan få svært alvorlige konsekvenser for barna som lider under det. UNICEF Norge appellerer derfor til velgere og lokalpolitikere over hele landet om å gjøre kommunevalget 2019 til et valg for barns rettigheter ved å snakke om de utfordringene som gjelder i din kommune.

Hvordan står det til med tjenestene til barna i din kommune? Sjekk selv her! 

Du kan også lese vår rapport for Kommuneanalysen 2019, der presenterer vi funnene nærmere.

PDF iconLast ned rapporten her.

 

Forskjellene eksisterer også mellom bydelene

I Oslo ser vi dessverre også at det er forskjeller mellom bydelene. Les mer om vår analyse av forskjellene innad i Oslo og søk opp din bydel her.

Se resultatet for din kommune:
Forskjellene i tjenestetilbudet går aller mest utover de barna som sliter fra før eller som har behov for ekstra støtte. Ingen av oss skal godta dette i et land som Norge.
Camilla Viken, Generalsekretær i UNICEF Norge

Om UNICEF Norges Kommuneanalyse

Dette er Kommuneanalysen

I Kommuneanalysen kartlegger og rangerer UNICEF Norge hvor mye kommunene bruker på tjenester til barn og unge i sin kommune og hvor god kvaliteten er på de tjenestene som ytes.

Kommuneanalysen ser på sektorene barnehage, grunnskole, barnevern, kommunehelsetjeneste og kulturtilbud, som er de fem viktigste områdene hvor kommunene møter barna.

For hver enkelt kommune beregnes en score for sektorene isolertsett og samlet. Scoren er beregnet med utgangspunkt i utvalgte variabler innenfor hver sektor.

Kommuneanalysen er ikke ment som en årsak/virknings-analyse, og tallmaterialet er begrenset. UNICEF Norges intensjon er at Kommuneanalysen kan være et utgangspunkt for debatt om prioritering av barn og unge på kommunenivå i Norge, og et grunnlag for videre analyse.

Datagrunnlaget for Kommuneanalysen baserer seg utelukkende på tall kommunene selv rapporterer til Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennom Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA).


Sektorer og variabler

Kommuneanalysen ser på fem ulike sektorer: Barnehage, barnevern, grunnskole, helsetjeneste og kulturtilbud. Innenfor hver av sektorene vurderes kommunene basert på utvalgte variabler – der noen representerer ren pengebruk – mens andre sier noe om kvaliteten på sektorens tjenester.

Barnehage​

  • Brutto driftsutgifter per barn 1-5 år
  • Brutto investeringsutgifter per barn 1-5 år
  • Andel barn 1-5 år med barnehageplass
  • Leke og oppholdsareal per barn i barnehage (m2)
  • Andel ansatte med pedagogisk utdanning (av grunnbemanningen)

Grunnskole​

  • Brutto driftsutgifter per barn 6-15 år
  • Brutto investeringsutgifter per barn 6-15 år
  • Andelen lærere med universitets/-høyskoleutdanning og pedagogisk utdanning (Heltidsansatte)
  • Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1-10.årstrinn (Grupperstørrelse 2)
  • Elever per lærer

Barnevern​

  • Brutto driftsutgifter per barn 0-17 år
  • Stillinger med fagutdanning per 1000 barn 0-17 år
  • Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder

Helsetjeneste​

  • Brutto driftsutgifter per barn 0-20 år
  • Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst
  • Antall årsverk per 1000 barn 0-20 år (Forebyggende, helsestasjons- og skolehelsetjenesten)

Kulturtilbud​

  • Brutto driftsutgifter aktivitetstilbud per barn 6-20 år
  • Brutto driftsutgifter idrett per barn 6-20 år
  • Timer åpent årlig per 1000 barn 6-20 år, kommunale fritidssenter
  • Antall plasser i kulturskolen per barn 6-15 år

Metode

Poengrangering

Kommuneanalysen rangerer og kartlegger landets kommuner ved å gi hver enkelt kommune en score for de enkelte variablene, sektorene isolert sett og sektorene samlet. 

Den enkelte kommunen sin score beskriver nivået av tjenestene som leveres til barn sammenlignet med de andre kommunene. Det vil si at kommunene med lavest score ikke nødvendigvis leverer uforsvarlige tjenester til barna, men at nivået på tjenestene er lavere sammenlignet med de andre kommunene.

For hver variabel får kommunene en score fra 1 til 5, der 1 representerer de 20 prosent av kommunene som scorer dårligst for den gitte variabelen, og 5 representerer de 20 prosent av kommunene som ansees å score best. 

For å ta hensyn til årlig variasjon er tallmaterialet for hver enkelt variabel et resultat av gjennomsnittet for innrapporterte tall de siste tre årene. Det vil eksempelvis si at dersom 90 prosent av alle undersøkelser i barnevernet for en kommune har behandlingstid på under tre måneder i år 1, mens dette gjelder kun 40 prosent og 20 prosent i år 2 og 3, vil Kommuneanalysen plusse de tre prosenttallene sammen og dele på tre. Resultatet blir da 50 prosent for hvert år. Det er dette prosenttallet, altså 50, som danner utgangspunkt for å sammenligne og rangere kommunenes prestasjon på dette feltet innenfor et enkelt år.

Samlet score for en sektor er beregnet ved å ta et geometrisk gjennomsnitt av scoren til variablene innenfor sektoren. Tilsvarende er samlet score på tvers av alle sektorene beregnet ved å ta geometrisk gjennomsnitt av samlet score for hver enkelt sektor. Et geometrisk gjennomsnitt er brukt for å ta høyde for at variablene innenfor en sektor er avhengig av hverandre.

Laveste mulige samlede score er 1,00 og høyst mulige score er 5,00. Dersom en kommune scorer 1,00 vil det si at den kommunen scorer lavere enn alle andre kommuner på samtlige enkelt variabler og motsatt ved en score på 5,00.

Budsjettanalyse

I tillegg til å rangere kommunene basert på tjenestene de leverer til barna ser Kommuneanalysen på kommunenes samlede pengebruk for de undersøkte sektorene (barnehage, grunnskole, barnevern, helsetjeneste, kulturtilbud). Den samlede pengebruken på sektorene er ment å representere kommunene sin pengebruk på tjenester til barn.

For å analysere pengebruken ser vi både på hvor stod andel av budsjettet hver enkelt kommune bruker på tjenester til barn og hvor mye penger per barn i alderen 0-20 år dette tilsvarer i faktisk kroner.


Kommunegrupper

SSB deler kommunene inn i KOSTRA-grupperer. Disse gruppene er basert på kommunenes innbyggertall, bundne kostnader og frie disponible inntekter. Basert på innbyggertallet betegnes kommunene som små, middels/mellosomstore og store. I Kommuneanalysen har vi valgt å ta utgangspunkt i disse for sammenligning mellom kommuner. Ved å sammenligne kommuner som har lik størrelse og like økonomiske rammevilkår og forutsetninger kan vi studere hvordan ulike økonomiske rammebetingelser kan gi utslag for de ulike områdene kommunene yter tjenester til barn og unge på. For enkelhets skyld kaller vi de ulike inndelingene for «kommunegrupper». Under finner du en beskrivelse av de ulike gruppene.

Kommunegruppe 1: Små kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter.​

Kommunegruppe 2: Små kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter. ​

Kommunegruppe 3: Små kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, høye frie disponible inntekter. ​

Kommunegruppe 4: Små kommuner med høye bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter. ​

Kommunegruppe 5: Små kommuner med høye bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter. ​

Kommunegruppe 6: Små kommuner med høye bundne kostnader per innbygger, høye frie disponible inntekter. ​

Kommunegruppe 7: Mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter.

Kommunegruppe 8: Mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter.

Kommunegruppe 9: Mellomstore kommuner med lave bundne kostnader per innbygger, høye frie disponible inntekter. ​

Kommunegruppe 10: Mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, lave frie disponible inntekter. ​

Kommunegruppe 11: Mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, middels frie disponible inntekter. ​

Kommunegruppe 12: Mellomstore kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, høye frie disponible inntekter. ​

Kommunegruppe 13: Store kommuner utenom de fire største byene.​

Kommunegruppe 14: Bergen, Trondheim og Stavanger.

Kommunegruppe 15: Oslo kommune

Kommunegruppe 16: De ti kommunene med høyest frie disponible inntekter per innbygger.


Begrensninger

Kommuneanalysen har flere begrensninger og egner seg derfor først og fremst som grunnlag for diskusjon og utgangspunkt for videre analyser.

Funnene fra analysen gir kun grunnlag for å påpeke forskjeller mellom kommunene. Årsaken til forskjellene belyses ikke av analysen, men det indikeres noen steder visse sammenhenger.

Vurderingen av kvaliteten på de ulike sektorene er begrenset som følge av at analysen baseres på kun noen få utvalgte variabler. Videre kan det diskuteres ytterligere hvilken verdi som er den optimale for enkelte variabler, for eksempel «Elver per lærer» og «Leke og oppholdsareal per barn i barnehage (m2)».

Hvis en sammenligner kommuner fra ulike kommunegrupper bør en være oppmerksom på at Kommuneanalysen ikke tar hensyn til stordriftsfordeler og lignende i de større kommunene. Som følge av dette kan Kommuneanalysen favorisere de små kommunene innenfor noen av variablene.

Ettersom rangeringen av kommunene er relativ vil utviklingen til en kommune over tid ikke nødvendigvis si noe om endringer i kommunen sine prioriteringer da endringene kan skyldes endringer i andre kommuner sine prioritereringer eller antall kommuner som er med i analysen.

Videre tar analysen utgangspunkt i et gjennomsnitt over de tre siste årene, dette medfører at det ikke er mulig å inkludere kommuner som mangler verdier for et eller flere av de aktuelle årene. Manglende verdier kan blant annet skyldes utelatt innrapportering, at kommunene innrapporter så lave tall at disse unntas offentlighet grunnet fare for å dele sensitiv informasjon og at kommuner har blitt slått sammen.


Endringer

I 2019 ble det gjort noen endringer i datagrunnlaget til analysen. Dette medfører at de rangeringene som vises i rapporten og på våre hjemmesider i dag ikke stemmer direkte overens med rangeringene og rapportene som er blitt offentlig gjort tidligere.

Endringene i datagrunnlaget innebærer:

  • Frem til og med 2016 omfatter datagrunnlaget for Andel ansatte med pedagogisk utdanning «Andel ansatte med utdanning som barnehagelærer». Etter 2016 omhandler denne variabelen «Andel årsverk med utdanning som barnehagelærer, annen pedagogisk utdanning og pedagogisk utdanning som tilsvarer utdanningskravet til styrer/pedagogisk leder».
  • Fra og med 2015 er utgifter til voksenopplæring ekskludert fra datagrunnlaget for «Brutto driftsutgifter per barn 6-15 år» og «Brutto driftsutgifter per barn 6-15 år» i grunnskolen.
  • I tidligere publiserte analyser er det kun sett på «244 Barnevernstjeneste» for «Brutto driftsutgifter per barn 0-17 år». Fra og med 2019 omhandler datagrunnlaget for alle årene «244 Barnevernstjeneste», «251 Barnevernstiltak når barnet ikke er plassert av barnevernet» og «252 Barnevernstiltak når barnet er plassert av barnevernet».
  • Frem til 2015 omfattet datagrunnlaget netto utgifter for «Driftsutgifter aktivitetstilbud barn per 1000 6-20 år» og «Driftsutgifter idrett per 6-20 år, fra og med 2015 omfatter datagrunnlaget brutto utgifter.

 


LAST NED

Last ned årets rapport her:

PDF icon Kommuneanalysen 2019

PDF icon Kommuneanalysen 2019: Oslo

 

Last ned tidligere rapporter her:

PDF icon Kommuneanalysen 2018

Unicef