Fortell meg hvor du bor, og jeg skal si deg hva barna dine er verdt

Det bærende prinsippet i FNs barnekonvensjon er at alle barn har lik rett til å vokse opp og utvikle seg til sitt fulle potensiale. Alle barn har ifølge Barnekonvensjonen rett til en god og trygg oppvekst og et godt tjenestetilbud uavhengig av bostedskommune.

Men i 2010 ropte FNs barnekomité varsku om geografisk forskjellsbehandling av barn i Norge. Komiteen var betenkt over at enkelte tjenester for norsk barn varierte alt etter hvor i landet man bor. Komitéen påpekte at tjenestene i enkelte kommuner var sterkt underbemannet og manglet tilstrekkelige ressurser. UNICEF Norge kartlegger og rangerer derfor årlig kommunenes tilbud og tjenester til barna. UNICEF er FNs barnefond og vi har mandat til å forvalte barns rettigheter gjennom Barnekonvensjonen. 

UNICEFs kommuneanalyse: Store forskjeller mellom kommunene

Vi sier ofte at å bli født i Norge er som å vinne i Lotto. Men størrelsen på vinnerloddet avhenger av hvor i Norge man bor. Nest etter familien er antakelig kommune den viktigste arenaen for å innfri barns grunnleggende rettigheter. Dermed må barn få et likeverdig tilbud, uavhengig av hvilken kommune de vokser opp i. Det skal være barns behov, ikke postnummeret, som styrer hvilket tilbud den enkelte gutt og jente får. For UNICEF Norges kartlegging av kommunenes innsats for barna viser at det fortsatt er store forskjeller mellom dem.

Norge er et av verdens rikeste land og scorer hvert år høyt på undersøkelser om lykke…
Norske barn har på mange måter trukket det store vinnerloddet
UNICEF er FNs barnefond og verdens største hjelpeorganisasjon for barn. Vi har et mandat fra FN til å forvalte barnekonvensjonen – barnas egne rettigheter
Det bærende prinsippet i FNs barnekonvensjon er at alle barn har lik rett til å vokse opp og utvikle seg til sitt fulle potensial
I 2010 var FNs barnekomité betenkt over at enkelte tjenester for norske barn varierte alt etter hvor i landet de bor
Komiteen påpekte at tjenestene i enkelte kommuner var sterkt underbemannet og manglet tilstrekkelige ressurser
- Det er grunnleggende uakseptabelt at tjenester og tilbud til barna er avhengig av på hvilken adresse og i hvilken kommune de bor.
KIM N. GABRIELLI, ASSISTERENDE GENERALSEKRETÆR I UNICEF NORGE

VARIABLER OG KRITERIER FOR SAMMENLIGNING

1
Barnehage
  • Brutto investeringsutgifter per barn i alderen 1-5 år
  • Brutto driftsutgifter per barn i alderen 1-5 år 
  • Leke og oppholdsareal per barn i barnehage (m2)
  • Andel ansatte med relevant utdanning

2
Grunnskole
  • Brutto investeringsutgifter per barn i alderen 6-15 år
  • Brutto driftsutgifter per barn i alderen 6-15 år
  • Andelen lærere med universitets/-høyskoleutdanning og pedagogisk utdanning
  • Gjennomsnittlig gruppestørrelse i 1. - 10. klasse
  • Elever per lærer

3
Barnevern
  • Brutto driftsutgifter per barn i alderen 0-17 år
  • Stillinger med fagutdanning per 1000 barn i alderen 0-17 år (årsverk)
  • Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 måneder

4
Kommunehelsetjeneste
  • Brutto driftsutgifter forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjenesten per barn i alderen 0-20 år
  • Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst
  • Årsverk forebyggende, helsestasjons- og skolehelsetjenesten per 1000 barn i alderen 0-20 år

5
Kulturtilbud
  • Netto driftsutgifter til idrett per barn i alderen 6-20 år
  • Netto driftsutgifter  til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger i alderen 6-20 år
  • Ukentlig antall åpningstider fritidssenter per 1000 barn i alderen 6-20 år
  • Antall barn per kulturskoleplass i alderen 6-15 år

Metodikk

1
Rangeringsmetode

For å sammenligne og rangere kommunene har det blitt brukt et poengsystem med score fra en til fem. Hver kommune har blitt scoret på hver variabel mellom en til fem etter hvilken kvintil de befinner seg i. Det medfører at de 20% beste kommunene innenfor en variabel blir tildelt en score på fem. De dårligste 20% får en score på en. Slik får hver kommune en score for hver variabel innenfor en sektor.

Samlet score for en sektor er så beregnet ved et geometrisk gjennomsnitt av scoren til de ulike variablene. Et geometrisk gjennomsnitt er brukt for å ta høyde for at variablene innenfor en sektor er avhengig av hverandre.


2
Hvordan sammenligne?

Innen hver kostragruppe er kommuner med de samme økonomiske rammebetingelser. Sammenligninger kan da gjøres innad i grupper og på tvers av grupper. Det blir aktuelt å sammenlikne aktivitetsmål og resultatindikatorer som for eksempel barnehagedekning, elever per lærer og behandlingstid i barnevernet.

Ved sammenligning på tvers av grupper kan en blant annet studere hvordan ulike økonomiske rammebetingelser gir utslag på de ulike variablene. Ved sammenligninger innad i grupper kan en studere forskjeller i tilpasningen mellom kommuner som står overfor tilnærmet de samme økonomiske rammebetingelser. Det kan være flere grunner til at det oppstår forskjeller i aktiviteter og resultater innenfor grupper av sammenliknbare kommuner, men det går vi ikke inn på i denne rapporten.

Innenfor hver kostragruppe sammenligner vi de økonomiske variablene og de kvalitative variablene, for å illustrere forskjeller i prioriteringer og hvilke kvalitative konsekvenser ulik økonomiske rammebetingelser kan ha.


3
Begrensninger

Tallmaterialet er begrenset, så rapporten er kun ment som et underlag for diskusjon eller som et incitament til videre analyser.

Det er få kvalitetsindikatorer, hvilket gjør at kvalitetsvurderingen av kommunene er noe snever.

Siden kvintilrangeringen bruker relative tall er det ikke mulig å måle et absolutt nivå i forskjeller. Implikasjonen av dette er at hvis en kommune scorer dårlig, så betyr det ikke nødvendigvis at det brukes lite på barn, bare at det brukes lite sammenlignet med andre kommuner.

Ved sammenligning av de økonomiske og kvalitative variablene som er brukt, er det kun grunnlag for å påpeke forskjeller mellom kommunene. Rapporten forsøker ikke å forklare årsakene til forskjellene.

Rapporten er derfor ikke ment som en årsaks - virkningsanalyse, men er heller ment å være en plattform for å skape debatt om prioritering av barn og unge.

Denne analysen representerer én måte å måle mengde og kvalitet på kommunale tjenester som gis til barn. Analysen kan derfor brukes som et supplement til andre kvalitative rapporter på barn og unges oppvekstvilkår i Norge.


HVA KAN KOMMUNEANALYSEN BRUKES TIL?

BIDRA TIL Å SETTE SØKELYS PÅ BARN OG UNGES OPPVEKSTVILKÅR
SKAPE DEBATT I DEN ENKELTE KOMMUNE OG NASJONALT OM HVORDAN BARN OG UNGE PRIORITERES
ET VERKTØY FOR POLITIKERE TIL Å SETTE BARNS OPPVEKSTVILKÅR PÅ AGENDAEN I LOKALVALGKAMPEN
AVDEKKE EVENTUELLE SYSTEMATISKE SVAKHETER I DET FINANSIELLE SYSTEMET
KOMMUNER KAN LÆRE AV ANDRE KOMMUNER

Hovedfunn

GENERELT

  • Det overordnede inntrykket er at det er store forskjeller både i hvor mye norske kommuner bruker på tjenester til barn og unge, og hva kommunene faktisk klarer å levere av tjenester.
  • Små kommuner scorer gjennomgående høyere enn større kommuner.
  • Det er store forskjeller i prioritering av tjenester til barn og unge både på tvers av, og innad i, ulike kommunegrupper.
    • KOSTRA-gruppe 6 (små kommuner) bruker i snitt 26% av sine midler til disse tjenestene, mens KOSTRA-gruppe 13 (store kommuner) bruker 36%. Ser vi på absolutte tall i gjennomsnitt, bruker store kommuner (K13) likevel mindre enn små kommuner (K6), henholdsvis 107 000 kroner per barn, mot 160 000 kroner per barn i de små kommunene.
  • Det er større variasjoner innad i kommunegrupper med små kommuner (K6 og K16), enn blant de store kommunene (K13).
  • De største kommunene i landet scorer gjennomgående lavere enn landsgjennomsnittet.
  • Trondheim scorer best av de fire største byene, Stavanger scorer lavest av disse.
  • Kommuner som bruker mye penger per barn får bedre score på kvalitetsindikatorene.
  • Økte bevilgninger gir gjerne bedre tjenester.

I analysen kommer det frem at av de 152 kommunene som ligger over landsgjennomsnittet på bruk av penger på barn (brutto driftsutgifter til barnehage, grunnskole, kommunehelsetjeneste og barnevern), scorer 74% over landsgjennomsnittet (kvintilscore 2,7). For de kommunene som bruker under gjennomsnittet på barn, scorer 33% over landsgjennomsnittet.

Analysen viser at de kommunene som har høyest kvintilscore, bruker over landsgjennomsnittet med penger på driftsutgifter på tilbud til barn. For kommunene som bruker over gjennomsnittet med penger, har 71 av 152 kommuner (46,7%) over 3 i kvintilscore, mens tilsvarende tall for kommunene som bruker mindre enn landsgjennomsnittet, er 27 av 249 (10,8%).

På bakgrunn av våre funn ser det ut til at kommunene som bruker mest penger på tjenester til barn og unge, også er kommunene som leverer det beste tjenestetilbudet til denne gruppen. 

Funn i de ulike tjenestesektorene

1
Barnehage

Det er innen barnehagefeltet vi finner de største forskjellene mellom kommunene. Her ser vi at de kommunene som får dårligst totalscore på feltet har både lavest barnehagedekning, lavest pengebruk per barn, minst plass per barn i barnehagen, og lavest utdanningsnivå blant de ansatte. Andre kommuner ligger helt på topp i alle kategorier innen barnehage.

Nesten alle barn i Norge tilbringer mye tid i barnehagen. Derfor er det også viktig at kvaliteten på tiden de tilbringer i barnehagen er god, og at barn som har særlige utfordringer identifiseres og følges opp. Det er også viktig at barna får tidlig stimuli og den trygge omsorgen de har krav på. 

Da er det overraskende å se at det er det over 50% større sannsynlighet for å møte en barnehageansatt med relevant utdanning i Tønsberg enn i Bærum.  På Røst har vi 42,8% sjanse for å møte på en barnehageansatt med relevant utdanning. Derimot er det bare 11% sjanse for at det samme skjer i Valle. 

Blant de rike kommunene skiller Modalen seg spesielt ut ved å bruke hele 159% mer penger på barnehage enn Forsand, som er den kommunen som bruker minst per barn i denne kommunegruppen. 


2
Grunnskole

I Norge går alle barn på skole. Barns rett til utdanning handler ikke bare om å gjøre utdannelsen tilgjengelig for barn, men også om å sikre at skolen har et godt kvalitativt innhold.

Kommuneanalysen viser blant annet at det er stor ulikhet knyttet til andelen av fagutdannede lærere i den norske grunnskolen. I flere kommuner, de fleste små, har alle lærerne i grunnskolen relevant utdanning. Vi ser også av oversikten at flere kommuner i Norge har en andel fagutdannede lærere i grunnskolen på under 70 prosent – enkelte helt nede ned i 60 prosent. Det betyr at fire av ti lærere i grunnskolen ikke har relevant utdanning, og dette mener vi i UNICEF Norge er bekymringsverdig. Dette kan også tyde på en hyppig bruk av vikarer. Vi vet også at enkelte små kommuner i landet sliter med å rekruttere lærere. Med andre ord er det flere årsaker til at noen kommuner scorer lavt her.

På en annen side er det tendenser til at kommuner med lav andel fagutdannede lærere gjerne har færre elever per lærer. Er det bedre med høy pedagogtetthet men mange barn per lærer, eller få barn per lærer men lavere pedagogtetthet?


3
Barnevern

Barnevernet er ekstra viktig for de aller mest sårbare barna – både når det gjelder forebygging, hjelp og kriseavverging. Vi vet at svært mange norske barn lever med både rus og vold i hjemmet.

Loven sier at bekymringsmeldinger til barnevernet skal behandles innen tre måneder. Dette er et svært viktig felt for både forebygging og for tidlig intervensjon.

Innen feltet barnevern - et felt der vi vet at det kan få alvorlige konsekvenser for barna dersom kommunene ikke gjør jobben sin - finner vi store forskjeller fra kommune til kommune, særlig på saksbehandlingstid. Under halvparten av undersøkelsene i barnevernet gjennomføres innen tidsfristen i Kristiansand. I 2017 var det nesten tre ganger så høy sannsynlighet for å møte en barnevernsansatt med relevant utdannelse i Porsgrunn (9 årsverk per 1000 barn) som i Molde (3,4 årsverk per 1000 barn). 

Landsgjennomsnittet er 4,4 fagutdannede stillinger per 1000 barn i kommunen. Blant de rike kommunene varier kvaliteten veldig: Modalen har en fagansatt per 1000 barn, mens Nesseby har ni årsverk per 1000 barn. Kommuner prioriterer altså forskjellig. Nesseby bruker totalt under landsgjennomsnittet med penger på barn, men bruker mye penger på barnevern. Dette kan tyde på at barnevern er en prioriteringssak i denne kommunen.


4
Kommunehelsetjeneste

Kommunehelsetjenesten er et stort felt som berører barn på flere områder i livet. Å sikre et godt helsetilbud til barn og unge bør være en prioritert oppgave for landets kommuner. Likevel ser vi at det er svært ulikt hvordan dette arbeidet prioriteres fra kommune til kommune.

Den økonomiske innsatsen varierer betydelig mellom kommuner med de samme økonomiske rammebetingelsene. Snittet i Norge ligger på 4,5 årsverk forebyggende per 1000 barn og unge i kommunen. Her varierer tallene mellom 0,2 og 25,7 årsverk per 1000 barn - veldig få kommuner har over 10 eller under 1 årsverk.

Helsedirektoratet anbefaler at alle nyfødte skal få besøk av jordmor (eller helsesøster) kort tid etter hjemkomst fra sykehuset. Våre tall viser at mange kommuner opererer med to eller flere besøk - derfor blir landsgjennomsnittet her så høyt som 91%.

58 kommuner i Norge gjennomfører hjemmebesøk innen to uker, mens i Ullensaker besøkes bare 39% av de nyfødte innen to uker. Det er altså store forskjeller mellom kommuner også på dette feltet, noe som er bekymringsverdig. 


5
Kultur- og idrettstilbud

Det er store forskjeller på hvor mye penger kommuner i Norge bruker på kultur- og idrettstilbud til barn og unge. Namsskogan bruker hele 19 157 kroner per barn i kommunen. I andre enden av spekteret har vi kommuner som Nøtterøy og Ålesund, som bruker rundt 700 kroner per barn. I gjennomsnitt bruker norske kommuner omtrent 2000 kroner per barn på kultur og idrett. 


159%
mer penger per barn brukes i Modalen enn Forsand, som begge er blant de rikeste kommunene (KOSTRA-gruppe 16)
9 av 10
grunnskolelærere i Trondheim, Stavanger og Bergen har relevant pedagogisk utdannelse, mens tilsvarende tall for Oslo er 75 prosent
90%
av alle barnevernssaker i Aurdal behandles innen tre måneder, mot under 50% i Salangen

For å illustrere forskjellene i prioriteringer både innad og mellom KOSTRA-grupper (kommunegrupper), har vi plukket ut et utvalg på fire ulike type kommuner:

  • KOSTRA-gruppe 13 (K13) representerer kommuner med flere enn 20 000 inngbyggere.
  • KOSTRA-gruppe 14 og 15 (K14og15) er de fire største byene i norge (Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim).
  • KOSTRA-gruppe 16 (K16) representerer små, men rike kraftkommuner.
  • KOSTRA-gruppe 6 (K6) representerer kommuner med mindre enn 20 000 innbyggere.

 

Store kommuner (KOSTRA-gruppe 13)

1
Generelt

  • De store kommunene i Norge bruker i gjennomsnitt 108 000 kroner per barn, som i snitt utgjør 34% av kommunenes totale utgifter. I kroner og øre bruker de store kommunene nærmere 16 % mindre penger på barn enn landsgjennomsnittet, som ligger på 128 000 kroner. Sammenlignet med de andre kommunegruppene, er det dermed de store kommunene som bruker minst penger i kroner og øre på tjenester til barn og unge.
  • Fjell kommune bruker størst andel av budsjettet på tjenester til barn og unge blant de store kommunene; hele 48% av driftsbudsjettet går til dette. I kroner utgjør dette likevel bare litt over gjennomsnittsbeløpet de store kommunene bruker på tjenester til barn og unge. Dette kan indikere at Fjell kommune trenger mere penger. Som en kontrast har vi Hamar som bare bruker 28% av budsjettet sitt, men likevel bruker 112 000 kroner per barn, som er på landsgjennomsnittet.
  • Den kommunen som bruker mest penger per barn av de store kommunene, Nøtterøy, bruker 117 000 kroner per barn. Til tross for dette, er summen et stykke under det nasjonale gjennomsnittet på 128 000 kroner per barn.
  • Sandnes bruker 40% av budsjettet sitt på tjenester til barn og unge. Dette utgjør likevel ikke mer enn 97 000 kroner per barn i kommunen. Dette beløpet er 24% lavere enn landsgjennomsnittet, og under gjennomsnittet for K13. Sandnes prioriterer barn på budsjettet, men har ikke nok penger sammenlignet med andre kommuner.

2
Barnehage
  • Kongsberg bruker mest penger på barnehage i denne gruppen (185 000 kroner per barn), mens Røyken bruker minst (134 000 kroner per barn). Da er det ikke overraskende at Kongsberg har 97% barnehagedekning, mens Røyken kun har 85%.
  • Sola bruker 23% flere kroner på barnehage enn Røyken. Tilsvarende finner vi at barnehagedekningen i Røyken er på 85,1%, mens Sola har en barnehagedekning på 97%. Sola har en andel på 30,4% med pedagoger ansatt i barnehagen, sammenlignet med 34,7% i Røyken.
  • I Tønsberg er det over 34% større sannsynlighet for å møte en barnehageansatt med relevant utdanning enn i Bærum.
  • De store kommunene har i gjennomsnitt de laveste brutto driftsutgiftene til barnehage sammenlignet med de andre kommunegruppene.

3
Grunnskole
  • I gjennomsnitt bruker de store kommunene 114 000 kroner per barn i grunnskolen. Dette er 28,5% lavere enn landsgjennomsnittet, som ligger på 158 000 kroner per barn i grunnskolen.
  • Ringsaker er kommunen som bruker mest penger på barn i grunnskolen sammenlignet med de andre kommunene i K13. Med sine 127 000 kroner per barn i grunnskolen, bruker Ringsaker likevel betydelig mindre enn landsgjennomsnittet.
  • Med 101 000 kroner per barn i grunnskolen, er Oppegård kommunen i K13 som bruker minst. Dette beløpet er hele 36% lavere enn landsgjennomsnittet.
  • Mens mindre enn 8 av 10 lærere i Lørenskog har høyere utdanning, har nesten alle lærerne i Sola høyere utdanning (96%).
  • Sola er en av kommunene som kommer dårligst ut når det kommer til relevant utdanning for barnehageansatte (29%), men er likevel best i klassen på lærere med relevant utdanning i grunnskolen (96%).
  • Sola har høy pedagogtetthet, men likevel 9 elever per lærer. Ringsaker har 6,8 elever per lærer, men har bare 86% pedagogtetthet. Hva er best, høy pedagogtetthet, eller mindre gruppestørrelser?
  • Når det kommer til gruppestørrelse, varierer denne fra 16 elever i Røyken, til 11 elever i Ringsaker. Gjennomsnittet for K13 ligger på 14 elever per gruppe, mens landsgjennomsnittet er på 11,4 elever per gruppe.

4
Barnevern
  • Ringerike bruker 7 059 kroner per barn i barnevernstjenesten. Dette er over tre ganger så mye som Røyken bruker, med sine 1 951 kroner per barn i barnevernstjenesten.
  • I 2017 var det nesten tre ganger så høy sannsynlighet for å møte en barnevernsansnatt med relevant utdannelse i Porsgrunn (9 årsverk per 1000 barn) som i Molde (3,4 årsverk per 1000 barn).
  • Under halvparten av undersøkelsene i barnevernet blir gjort ferdig innen fristen på 3 måneder i Kristiansand.
  • Det kan være ulike grunner til at barnevernet i Kristiansand ikke gjennomfører flere undersøkelser innen tida. Kommunen scorer bare gjennomsnittlig på de andre variablene innen for barnevern (med 4,6 stillinger med fagutdannelse per 1000 barn, og 3 387 kroner i driftsutgifter per barn i alderen 0-17 år). Det er dermed mye som tyder på at kommunen enten trenger mer ressurser, eller at kommunen bør omprioritere ressursbruken sin.
  • De store kommunene (K13) gjennomfører i gjennomsnitt 86% av undersøkelsene i barnevernet innen fristen på tre måneder.

5
Kommunehelsetjeneste
  • Med et gjennomsnitt på rundt 2 000 kroner per barn i utgifter til kommunehelsetjenesten, har de store kommunene de laveste utgiftene på denne posten sammenlignet med de andre kommunegruppene. Likevel ligger de store kommunene omtrent på landsgjennomsnittet i utgifter til kommunehelsetjenester for barn.
  • Kristiansund (4 040 kroner per barn) bruker 2,5 ganger så mye som Steinkjer (1 640 kroner per barn) i kommunehelsetjenesten.
  • Ser vi på antall årsverk i kommunehelsetjenesten, har Steinkjer (5 årsverk per 1000 barn) over ett årsverk mer enn Kristiansund (3,8 årsverk per 1000 barn).
  • Sarpsborg og Ullensaker har omtrent like utgifter per barn i kommunehelsetjenesten. Likevel ser vi at Sarpsborg har en andel med hjemmebesøk innen de to første ukene på 99%, mens Ullensaker gjennomfører hjemmebesøk innen to uker kun i 39% av tilfellene.

6
Kulturtilbud
  • I gjennomsnitt bruker de store kommunene 1 966 kroner per barn i netto driftsutgifter til idrett og aktivitetstilbud. Dette er den laveste summen per barn sammenlignet med de andre kommunegruppene. Likevel ligger beløpet de store kommunene bruker på kulturtilbud omtrent på landsgjennomsnittet.
  • Blant de store kommunene er det store forskjeller i hvor mye penger som brukes på kulturtilbud til barn. Kongsberg bruker 6 676 kroner per barn i kommunen, mens Nøtterøy bruker 665 kroner per barn.
  • Kongsberg og Lillehammer bruker mest penger på kulturtilbud til barn med henholdsvis 6 676 kroner per barn og 5 439 kroner per barn. Dette er langt over gruppegjennomsnittet (K13). Kongsberg og Lillehammer bruker dermed åtte ganger mer penger på kulturtilbud til barn, sammenlignet med kommunene som bruker minst blant de store kommunene (Ringerike med 681 kroner per barn, og Nøtterøy med 655 kroner per barn).
  • I gjennomsnitt er det 8 barn per kulturskoleplass i de store kommunene, mens landsgjennomsnittet ligger på omtrent 5 barn per kulturskoleplass.

De fire største byene (KOSTRA-gruppe 14 & 15)

1
Generelt

  • De fire største byene i Norge bruker gjennomsnittlig 113 000 kroner per barn i kommunen, som i snitt utgjør 35% av kommunenes totale budsjett. I prosent ligger utgiftene så vidt over landsgjennomsnittet, mens i kroner og øre ligger beløpet noe lavere enn det nasjonale gjennomsnittet.
  • Tilsynelatende er det liten forskjell i kvaliteten i tjenestetilbudene til barn og unge i de fire største byene – de største forskjellene ser vi i:

Andel lærere med relevant utdanning i grunnskolen:

I Oslo har kun 75% av lærerne relevant utdanning, mens omlag 90% av lærerne i Trondheim, Stavanger og Bergen har relevant utdanning.

Antall årsverk med fagutdanning i barnevernstjenesten:

Stavanger har 4 årsverk per 1000 barn i kommunen, mens Trondheim har nesten 9 årsverk per 1000 barn i kommunen.

Antall barn per kulturskoleplass:

Det er 9 barn per kulturskoleplass i Oslo og Bergen. I Stavanger og Trondheim er det til sammenligning i underkant av 5 barn per kulturskoleplass.

  • Oslo er kommunen som bruker mest penger i kroner og øre på tjenester til barn og unge i kommunen. Likevel bruker Oslo den laveste andelen i prosent av det totale kommunebudsjettet sammenlignet med Stavanger, Bergen og Trondheim.
  • Bergen scorer gjennomgående lavere på kulturtilbudet til barn og unge sammenlignet med Oslo, Trondheim og Stavanger.

2
Barnehage
  • De fire største byene i Norge har omtrent like store utgifter per barn i barnehagen. Stavanger bruker mest (179 000 kroner per barn), og Bergen bruker minst (159 000 per barn), uten at dette påvirker barnehagedekningen. 
  • Til tross for at Bergen bruker minst penger på barnehage, har Bergen den høyeste andelen ansatte med fagkompetanse (42,4%) i barnehagen. Stavanger har den laveste (31,5%). 
  • Trondheim, Oslo, Stavanger og Bergen ligger omtrent på landsgjennomsnittet både på barnehagedekning og brutto driftsutgifter per barn i barnehage. 

3
Grunnskole
  • I gjennomsnitt bruker de fire største byene 123 000 kroner per barn i grunnskolen. Dette beløpet er 22% lavere enn landsgjennomsnittet, som er på 158 000 kroner. 
  • Bergen bruker minst på grunnskole i denne gruppen (121 000 kroner per barn). Det er 8% mindre enn det Oslo bruker (132 000 per barn), og 23% lavere enn landsgjennomsnittet. 
  • Oslo er kommunen som bruker mest per barn i grunnskolen i K14 og K15. Likevel ligger Oslo under landsgjennomsnittet i utgifter per barn i denne posten. 
  • I Oslo er andelen 10% lavere når det kommer til lærere i grunnskolen med relevant utdanning sammenlignet med både landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for de fire største byene. 
  • I de fire største byene er det gjennomsnittlig to flere elever per lærer sammenlignet med landsgjennomsnittet, og fire flere elever per gruppe (klasse) sammenlignet med landsgjennomsnittet. 

4
Barnevern
  • Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger har i gjennomsnitt ett årsverk mer med fagutdannede i barnevernet per 1000 barn sammenlignet med landsgjennomsnittet (5 årsverk per 1000 barn). Likevel er det er over dobbelt så stor sjanse for å møte en fagutdannet barnevernsansatt i Trondheim (9 årsverk per 1000 barn), sammenlignet med Stavanger (4 årsverk per 1000 barn).
  • De fire største byene behandler i gjennomsnitt 87% av sakene i barnevernet innen tre måneder, noe som plasserer denne KOSTRA-gruppen litt over landsgjennomsnittet som ligger på 84%.
  • Barnevernet i Oslo behandler 16% flere saker innen tre måneder sammenlignet med barnevernet i Stavanger.

5
Kommunehelsetjeneste
  • De fire største byene bruker i gjennomsnitt 2 917 kroner per barn i kommunehelsetjenesten. Dette er lavere enn landsgjennomsnittet på 3 240 kroner per barn.
  • Det er lite variasjon mellom byene på denne posten, hvor Oslo bruker mest med 3 260 kroner per barn – og Stavanger minst med 2 630 per barn.
  • Når det gjelder antall årsverk i kommunehelsetjenesten per 1000 barn, har de fire største byene i gjennomsnitt rundt ett årsverk mindre enn gjennomsnittet på landsbasis.
  • Selv om Bergen bruker nest minst penger per barn i kommunehelsetjenesten av de største byene, har byen likevel nest flest årsverk sammenlignet med gruppen (K14 og K15).
  • I Stavanger og Oslo får litt over 10% færre nyfødte hjemmebesøk innen to uker sammenlignet med landsgjennomsnittet (86%). Selv om de to byene har omtrent samme statistikk på hjemmebesøk, bruker Stavanger 20% mindre penger per barn i kommunehelsetjenesten sammenlignet med Oslo.
  • Oslo bruker mer penger enn landsgjennomsnittet per barn i kommunehelsetjenesten. 

6
Kulturtilbud
  • I gjennomsnitt bruker de fire største byene 3 941 kroner per barn i netto driftsutgifter til idrett og aktivitetstilbud til barn. Dette er mer enn landsgjennomsnittet, som er på 2 010 kroner
  • per barn.
  • Bergen (2 483 kroner per barn) bruker nesten halvparten så mye penger på kulturtilbud til barn sammenlignet med Stavanger (4 749 kroner per barn). Dermed er det ikke veldig overraskende at Bergen har omtrent dobbelt så mange barn per kulturskoleplass sammenlignet med Stavanger.
  • I gjennomsnitt er det cirka 7 barn per kulturskoleplass i de fire største byene, mens landsgjennomsnittet ligger på litt under 5 barn per kulturskoleplass.
  • Oslo, Stavanger, Trondheim og Bergen scorer i snitt gjennomgående dårligere på kulturtilbud sammenlignet med landsgjennomsnittet, til tross for at byene bruker mer penger per barn sammenlignet med landsgjennomsnittet.

De rikeste kommunene (KOSTRA-gruppe 16)

1
Generelt
  • I gjennomsnitt bruker disse kommunene 26% av sitt totale budsjett på tjenester til barn og unge i kommunen. Sammenlignet med resten av KOSTRA-gruppene, bruker de rikeste kommunene dermed den laveste andelen av budsjettet sitt på tjenester til barn og unge.
  • Likevel bruker disse kommunene gjennomsnittlig mest i kroner og øre per barn (183 000 kroner) sammenlignet med de andre KOSTRA-gruppene. K16 består av rike kraftkommuner, noe som forklarer disse resultatene.
  • Det er oppsiktsvekkende at vi finner de største forskjellene både i kvalitet og økonomisk prioritering rundt tjenester til barn og unge i denne kommunegruppen. Vi ser et spenn fra 19% til 35% i andel av kommunenes budsjettet brukt på barn.
  • Den rikeste kommunen, Bykle, bruker 43% mer penger på barn sammenlignet med landsgjennomsnittet. Sammenlignet med kommunene som bruker minst penger på tjenester til barn og unge i K16, bruker Bykle 30% mer penger. Dette er store forskjeller.
  • 4 av 10 kommuner i denne gruppen bruker mer enn gruppegjennomsnittet på tjenester til barn og unge. Samtlige kommuner bruker mer enn landsgjennomsnittet (128 000 per barn) på tjenester til barn og unge i kommunen.

2
Barnehage
  • I gjennomsnitt bruker de rikeste kommunene hele 30% mer på barnehagetjenesten sammenlignet med landsgjennomsnittet. 
  • Modalen skiller seg spesielt ut ved å bruke hele 159% mer penger på barnehage enn Forsand, som er den kommunen som bruker minst per barn i denne gruppen. Modalen scorer høyt på barnehagedekning, og ligger over både lands- og gruppegjennomsnittet på andel barnehageansatte med relevant utdanning.
  • Bykle, som er en av kommunene som bruker mest per barn i denne gruppen, har den tredje høyeste andelen med fagutdannede barnehageansatte i Norge. Barnehagene i Bykle har også nesten dobbelt så stort leke- og oppholdsareal sammenlignet med  landsgjennomsnittet. Til tross for dette har Bykle likevel lavere barnehagedekning (86%) sammenlignet med landsgjennomsnittet (91%). 
  • Alle de rikeste kommunene bruker mer penger per barn enn det gjøres på landsbasis. Likevel ligger kun 4 av 10 av kommunene over landsgjennomsnittet når det kommer til andel barnehageansatte med fagutdanning. 

3
Grunnskole
  • Nærmere halvparten av kommunene i K16 har ikke rapportert inn data på andel lærere med relevant utdanning i grunnskolen. 
  • I gjennomsnitt bruker de rikeste kommunene 222 000 kroner per barn i grunnskolen. Dette beløpet er 29% høyere enn landsgjennomsnittet på 158 000 kroner per barn i grunnskolen. 
  • Bykle bruker 295 000 kroner per barn i grunnskolen. Dette er omtrent dobbelt så mye som landsgjennomsnittet. Bykle har ikke rapportert inn statistikk for ansatte med relevant utdanning i grunnskolen, men kommunen har nesten 5 elever mindre per gruppe og 3 elever færre per lærer sammenlignet med landsgjennomsnittet. 
  • Hos de rikeste kommunene finner vi en gjennomgående høy pedagogtetthet; med et gjennomsnitt på 22% færre elever per lærer og 17% mindre gruppestørrelse sammenlignet med landsgjennomsnittet. 

4
Barnevern
  • Vi finner veldig store spenn blant de rike kommunene i barnevernstjenesten. Modalen bruker 936 kroner per barn i barnevernstjenesten, mens Unjárga/Nesseby bruker hele 27 768 kroner per barn. 
  • I gjennomsnitt bruker de rikeste kommunene omtrent 30% mer penger på barnevernstjenesten enn det gjøres på landsbasis. 
  • Til tross for at Salangen bruker over 50% mindre per barn enn det Aurland gjør, er det likevel mye høyere sannsynlighet for å møte en barnevernsansatt med relevant utdannelse i Salangen. Sammenlignet med kommunene i resten av landet, er det over 60%  mer sannsynlig å møte en fagutdannet barnevernsansatt i Salangen. 
  • Sirdal bruker 3 800 kroner per barn i barnevernstjenesten, mens Salangen bruker 4 039 per barn. Likevel er det over fire ganger så stor sannsynlighet for at du møter på en barnevernsansatt med fagutdannelse i Salangen (13 årsverk per 1000 barn) sammenlignet med Sirdal (3 årsverk per 1000 barn).
  • I Aurland behandles 90% av sakene i barnevernet innen tre måneder, mens tallet er under 50% i Salangen. Dette kan muligens forklare hvorfor Aurland bruker dobbelt så mange kroner per barn i barnevernstjenesten sammenlignet med Salangen. 

5
Kommunehelsetjeneste
  • De rikeste kommunene bruker i gjennomsnitt 34% mer (4 935 kroner per barn) enn landsgjennomsnittet (3 239 kroner per barn) i kommunehelsetjenesten. 
  • Innad i K16 er det også store spenn på hvor mye penger som går til barn i kommunehelsetjenesten. Her bruker Sirdal (9 380 kroner per barn) hele 76% mer enn Eidfjord (2 220 kroner per barn). Eidfjord bruker også 31% mindre enn landsgjennomsnittet (3 239 kroner per barn). 
  • 4 av 10 kommuner i K16 bruker mindre penger per barn i kommunehelsetjenesten sammenlignet med landsgjennomsnittet. Dette til tross for at disse er rike kraftkommuner. 
  • Sirdal bruker 65% mer enn landsgjennomsnittet, og 47% mer enn gruppegjennomsnittet for de rike kommunene på kommunehelsetjenester til barn. Likevel har Sirdal kun 2,5 årsverk per 1000 barn. Til sammenligning ligger landsgjennomsnittet på 4,5 årsverk per 1000 barn, og gruppegjennomsnittet (K16) ligger på 6,3 årsverk per 1000 barn. 
  • Antall hjemmebesøk innen to uker (90%) i K16 ligger ett prosentpoeng under gjennomsnittet på landsbasis. 
  • Sirdal bruker mest penger per barn i kommunehelsetjenesten i hele landet. Likevel har Sirdal 46% færre ansatte enn landsgjennomsnittet, og kun gjennomsnittlig andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker sammenlignet med de andre rikeste kommunene. Bykle bruker nest mest penger på kommunehelsetjenesten sammenlignet med de andre rikeste kommunene, og har 77% flere ansatte enn landsgjennomsnittet. Likevel ligger Bykle nærmere 9 prosent under gruppegjennomsnittet med hjemmebesøk innen to uker til nyfødte. 
  • Suldal og Modalen bruker omtrent like mye per barn i kommunehelsetjenesten. I Suldal finner vi ca 5 årsverk ansatt i tjenesten som er ansvarlig for hjemmebesøk til nyfødte barn før de er to uker gamle – her har Suldal en dekning på 100%. Til  sammenligning har Modalen under ett årsverk i denne tjenesten, og besøker kun 60% av nyfødte barn innen 2 uker. 

6
Kulturtilbud
  • I gjennomsnitt bruker de rikeste kommunene 4 454 kroner per barn i netto driftsutgifter til idrett og aktivitetstilbud. 
  • Her er det store forskjeller på hvor mye de rikeste kommunene i Norge bruker på kulturtilbud til barn: Eidfjord bruker omtrent 17 000 kroner per barn, som er nesten 90% mer enn hva Forsand bruker (1 680 kroner per barn).
  • Forsand er den eneste av kommunene i denne gruppen som bruker mindre enn landsgjennomsnittet av penger på kulturtilbud til barn. Landsgjennomsnittet er på 2 010 kroner per barn i 2017. 
  • I gjennomsnitt bruker de rikeste kommunene over dobbelt så mye som landsgjennomsnittet per barn på aktivitetstilbud og idrett. 
  • I de rikeste kommunene er det i snitt 3 barn per kulturskoleplass. 

Små kommuner (KOSTRA-gruppe 6)

1
Generelt

  • I gjennomsnitt bruker små kommuner (K6) 26% av sitt totale budsjett på tjenester til barn og unge. Dette tilsvarer tilsvarer 160 000 kroner per barn i kommunen.
  • Både de små kommunene (K6) og de rikeste kommunene (K16) bruker 26% av sine totale budsjett på tjenester til barn og unge. Ser vi på antall kroner, er det likevel en betydelig forskjell. De rikeste kommunene (K16) bruker 23 000 kroner mer per barn i kommunen, sammenlignet med de små kommunene (K6).
  • Blant de små kommunene, er det Hamarøy som bruker mest penger per barn. Mens Hamarøy bruker 223 000 per barn i kommunen, bruker Norddal 126 000 kroner per barn.
  • Hamarøy bruker 32% av sitt totale budsjett på tjenester til barn og unge, mens Norddal bruker 26%.
  • Hos de små kommunene finner vi store variasjoner i hvor stor andel av budsjettet som går til tjenester til barn og unge – spennet varierer fra 20% til 35%.

2
Barnehage
  • Namsskogan bruker mest penger på barnehage (270 000 kroner per barn), mens Måsøy bruker minst (144 000 kroner per barn). 
  • Måsøy bruker nesten halvparten så mye som Namsskogan på barnehagetjenesten. Da er det ikke overraskende at Måsøys barnehagedekning er på 83%, mens Namsskogans barnehagedekning er på 93%. 
  • Namsskogan har på to år (2015-2017) økt sine utgifter til barnehage med 30%, mens Måsøy har holdt seg relativt stabile. 
  • Når vi ser på barnehageansatte med relevant utdanning, er det Nesna som topper listen. Nesna har også en høy barnehagedekning, og bruker bare 5% mer enn landsgjennomsnittet på barnehagetjenesten. 
  • Selv om Nesna kun bruker 2/3 av det Namsskogan bruker på barnehagetjenesten, scorer Nesna høyere både på andel ansatte i barnehagen med relevant utdanning, og barnehagedekning. 
  • På Røst har vi 42,8% sjanse for å møte på en barnehageansatt med relevant utdanning. Derimot er det bare 11% sjanse for at det samme skjer i Valle. 

3
Grunnskole
  • De små kommunene (K6) bruker gjennomsnittlig 212 677 kroner per barn i grunnskolen. Dette beløpet er 26% høyere enn landsgjennomsnittet, som ligger på 157 680 kroner per barn i grunnskolen. I denne kommunegruppen er det Lærdal som bruker  minst penger per barn i grunnskolen. Likevel bruker Lærdal litt mer penger per barn i grunnskolen enn gjennomsnittet på landsbasis. 
  • Blant de små kommunene (K6) bruker Loppa mest penger per barn i grunnskolen, hele 46% mer enn landsgjennomsnittet. I Loppa er også gruppestørrelsen veldig lav med 5 elever per klasse, og kun 3 elever per lærer.
  • I kommunene Jondal og Røyrvik har alle ansatte i grunnskolen relevant utdanning, mens det i Gamvik kun er litt over halvparten av ansatte i grunnskolen som har relevant utdanning. 
  • Blant de små kommunene (K6) har hele 20% ikke rapportert om andel lærere med relevant utdanning i grunnskolen for 2017. 
  • Små kommuner (K6) bruker mer penger per barn i grunnskolen enn landsgjennomsnittet. Likevel har kun halvparten av skolene en større andel ansatte med relevant utdanning, sammenlignet med andelen grunnskoleansatte med relevant utdanning på  landsbasis. 
  • I gjennomsnitt er klassene mindre i de små kommunene, og det er færre elever per lærer i små kommuner (K6) enn det er i gjennomsnitt på landsbasis. 

4
Barnevern
  • Det er veldig store forskjeller mellom de små kommunene (K6) når vi ser på utgifter til barnevern. Berlevåg bruker 27 000 kroner per barn i barnevernstjenesten, mens Lavangen kun bruker 1000 kroner per barn. 
  • Sammenlignet med resten av landet, bruker små kommuner (K6) i gjennomsnitt 37% mer penger per barn i barnevernstjenesten.
  • Det er nesten seks ganger høyere sannsynlighet for å møte en barnevernspedagog i Evenes enn i Røyrvik. 
  • I de små kommunene (K6) er det i gjennomsnitt 2 flere barnevernspedagoger per 1000 barn sammenlignet med landsgjennomsnittet. 
  • 78% av de små kommunene (K6) som har rapportert sine tall, behandler barnevernssaker innen fristen på tre måneder, mens landsgjennomsnittet for dette ligger på 84%. 
  • Omtrent 40% av de små kommunene (K6) har ikke rapportert hvor stor andel av barnevernssakene som blir behandlet innen tre måneder. For de små kommunene (K6) ser vi at det sammenlagt brukes mer penger per barn i barnevernstjenesten, og at kommunene har flere stillinger med fagpersonell i barnevernet. Likevel fullfører barnevernet i kommunene (K6) færre saker innen tre måneder sammenlignet med gjennomsnittet på landsbasis. 

5
Kommunehelsetjeneste
  • Vi finner store forskjeller blant de små kommunene når vi ser på kommunehelsetjenesten. Kvalsund bruker her 170 kroner per barn, mens Valle bruker 7 730 kroner per barn i kommunehelsetjenesten. 
  • Til tross for store forskjeller mellom Valle og Kvalsund når vi ser på kroner som brukes per barn i kommunehelsetjenesten, har Valle bare 1,7 årsverk per 1000 barn sammenlignet med Kvalsunds 6,3 årsverk per 1000 barn.
  • I Kvalsund blir alle nyfødte besøkt innen de er to uker gamle, mens Valle besøker 86% av barna før de er to uker gamle. 
  • I gjennomsnitt bruker de små kommunene (K6) litt mer penger per barn enn landsgjennomsnittet. Kommunene (K6) ligger ett prosentpoeng under landsgjennomsnittet når vi ser på andelen hjemmebesøk for barn under to uker. 
  • I snitt har de små kommunene omtrent 1,5 årsverk mer per 1000 barn i kommunehelsetjenesten, sammenlignet med landsgjennomsnittet for øvrig. 

6
Kulturtilbud
  • I gjennomsnitt bruker de små kommunene (K6) 2 444 kroner per barn i netto driftsutgifter til idrett og aktivitetstilbud. 
  • Det er store forskjeller innad i kommunegruppen mellom kommunene som bruker mye og kommunene som bruker lite på kulturtilbud til barn. 
  • Åseral kommune bruker 8 070 kroner per barn på kulturtilbud. Dette er over tre ganger så mye som gruppegjennomsnittet for de små kommunene (K6). 
  • I denne kommunegruppen (K6) finner vi at Åseral bruker 15 ganger så mye penger på kulturtilbud til barn som Åmli. Åmli bruker på sin side minst penger på kulturtilbud til barn, med 517 kroner per barn. 
  • I gjennomsnitt er det 3 barn per kulturskoleplass i de små kommunene (K6), mens landsgjennomsnittet ligger på 5 barn per kulturskoleplass. 

Sammenligning på tvers av kostragrupper

Barnehage

Grunnskole

Barnevern

Kommunehelsetjeneste

Kultur

Unicef