Kommuneanalysen

Indikatorene som inngår i kommuneanalysen er valgt ut på bakgrunn av hvilke offentlig tilgjengelige data som gir best indikasjon på kommunenes arbeid med å ivareta barns rettigheter.

Kommuneanalysen ser på sektorene barnehage, grunnskole, barnevern, kommunehelsetjeneste og kulturtilbud, som er de fem viktigste områdene hvor kommunene møter barna. I tillegg inngår indikatorer som måler brukereffekter, altså resultatkvalitet, som sier noe om hvordan kommunenes innsats faktisk oppleves og virker for barn og unge. Det er begrenset offentlig informasjon på dette.

For hver enkelt kommune beregnes en score for sektorene isolert sett og samlet (samleindikator). Scoren er beregnet med utgangspunkt i utvalgte indikatorer innenfor hver sektor.

Kommuneanalysen er ikke ment som en årsak/virkning-analyse, og tallmaterialet er begrenset. UNICEF Norges intensjon er at Kommuneanalysen kan være et utgangspunkt for debatt om prioritering av barn og unge på kommunenivå i Norge, og et grunnlag for videre analyse og innsats for å styrke barns rettigheter.

Datagrunnlaget for Kommuneanalysen baserer seg utelukkende på tall kommunene selv rapporterer til Statistisk sentralbyrå (SSB) og offentlig tilgjengelig data. Datagrunnlaget bygger på statistikk fra 2024. 

Basert på UNICEF Norges utviklingsarbeid har Menon Economics vurdert hvilke offentlige tilgjengelige data som gir best indikasjon på kommunenes rettighetsarbeid (Menon Economics, 2025). Basert på overordnede betraktninger og diskusjon av relevante indikatorer, anbefaler Menon Economics at UNICEF Norge inkluderer 19 indikatorer i Kommuneanalysen 2025. Dataene er basert på statistikk for 2024. Indikatorene dekker barnehage, grunnskole, barnetilbud og brukereffekter (resultatenes rettighetskvalitet) av kommunearbeid. Indikatorene er nærmere begrunnet i:

• Menon Economics (2025): UNICEFs analyse av kommunenes ivaretakelse av barns rettigheter – metoderapport, Forfattere: Pedersen S. mfl., Menon-rapport 58/2025. LInk: UNICEFs analyse av kommunenes ivaretakelse av barns… | Menon Economics
• Menon Economics (2022): Ståa i norske kommuner – en kartlegging av kommunenes lovoppfyllelse av lovpålagte oppgaver, Pedersen S. mfl., Menon-rapport 46/2022. Link: Ståa i norske kommuner | Menon Economics

Alle indikatorene finnes for 2024, med to unntak. Det gjelder andel barn som får oppfølgingsbesøk i tråd med regelverket og andel barn som har fått tilsynsbesøk i tråd med regelverket. Disse variablene er ikke oppdatert i barnevernsbarometeret. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) begrunner de manglende dataene med overgang til nye fagsystemer og ny innrapporteringsløsning til barnevernsregisteret. Det er derfor foreløpig ikke mulig å tallfeste disse to indikatorene.

Barnehage:

• Antall førskolelærere per barn under 3 år i ordinære barnehager
• Antall førskolelærere per barn over 3 år i ordinære barnehager
• Antall årsverk per barn i ordinære barnehager
• Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m²) i ordinære barnehager

Grunnskole:

• Andel av skolene i kommunen som tilfredsstiller lærernormen
• Andel av undervisningen som gis av lærere som oppfyller kompetansekravet for tilsetting
• Andel lærere som underviser i norsk, matematikk og engelsk som oppfyller kompetansekravene³

Barnevern:

• Andel avsluttede undersøkelsessaker med fristbrudd
• Andel barn som får oppfølgingsbesøk i tråd med regelverket (ikke tilgjengelig for 2025)
• Andel barn som har fått tilsynsbesøk i tråd med regelverket (ikke tilgjengelig for 2025)
• Andel barn med hjelpetiltak som har tiltaksplan
• Antall 18-25-åringer som mottar ettervern som andel av barn i kommunen som mottar barnevernstiltak

Helsetjeneste:

• Andel nyfødte med hjemmebesøk av helsesykepleier innen to uker etter hjemkomst
• Andel barn med fullført helseundersøkelse i 1. trinn i grunnskolen
• Årsverk per 10 000 barn 0-20 år innen helsestasjons- og skolehelsetjeneste
• Om kommunen har helsestasjon for ungdom eller ikke

Kulturtilbud:

• Årsverk til kulturskole per 10 000 barn i alderen 6-15 år

Resultatkvalitet (mobbing og fravær):

• Gjennomsnittlig fravær (målt i dager) for 10.-trinn
• Gjennomsnittlig andel elever i 5.-10.-trinn som opplever å bli mobbet på grunnskolen

Tallgrunnlaget i analysen er offentlig data og statistikk kommunene selv har innrapportert. Analysen er gjennomført av Menon Economics. De har i analysearbeidet vurdert hvordan indikatorene best kan settes sammen til en felles indikator og hvilke analyser som er interessante å gjennomføre for å indikere hvilke kommuner som er best og dårligst på ivaretakelse av barns rettigheter (Menon Economics, 2025). 

I tidligere års kommuneanalyser har man valgt å rangere kommuner innenfor hver KOSTRA-gruppe, og derigjennom sammenligne kommuner med like forutsetninger til å oppfylle barns rettigheter. KOSTRA-grupper er en inndeling av norske kommuner som Statistisk sentralbyrå (SSB) har laget for å gjøre det lettere å sammenligne kommuner på tvers. Inndelingen tar utgangspunkt i folkemengde, bundne kostnader per innbygger og frie disponible inntekter [1].

Som påpekt av Menon Economics (2022) påvirkes kommunenes forutsetninger for å oppfylle lovkrav av flere forhold, blant annet kommunens størrelse. Slik sett vil rangering etter KOSTRA-gruppe tilsløre reelle forskjeller mellom kommuner, som Menon Economics mener bør komme frem i analysen. Basert på at mye av tilsynsvirksomheten av kommunenes rettighetsarbeid er tillagt statsforvalter, er det imidlertid interessant å utarbeide fylkesvise rangeringer. En fylkesvis rangering kan øke bevisstheten om hvilke kommuner man kan lære av og som statsforvaltere bør ha et spesielt søkelys på i tilsynsarbeidet. Det er indikatorverdier for de 12 største kommunene i Norge (senere omtalt som ASSS-kommunene), siden deres resultater hver for seg og til sammen omfatter en betydelig andel av barn i Norge.

Kommuneanalysen 2025 er avgrenset til 2024-data (og data for skoleåret 2023–2024). Menon Economics anbefaler at det ikke benyttes et gjennomsnitt for årene 2022–2024, slik det er gjort i tidligere kommuneanalyser. Begrunnelsen for denne avgrensningen er at analysen basert på kun 2024-data gir et mest mulig riktig og oppdatert datagrunnlag for å synliggjøre kommunenes arbeid med barns rettigheter. Analysen vil med denne avgrensningen bli mer aktuell og vil i større grad fange opp kommunale forbedringer og forverringer. 

Som et utgangspunkt er hvert tjenesteområde vektet likt når vi analyserer tjenesteområdet samlet. Hvert tjenesteområde er også vektet likt inn i samleindikatoren, som representerer et mål på kommunenes samlede arbeid for å ivareta barns rettigheter. Samleindikatoren for alle de 19 indikatorene og indikatorverdi per tjenesteområde utgjør et tall mellom 0 og 1, er ganget med 100 og rangeres mellom kommuner, for å identifisere kommuner som gjør et spesielt godt eller dårlig rettighetsarbeid.

Detaljer om metode i Kommuneanlysen 2025 finner man i Metoderapport 2025:

• Menon Economics (2022): Ståa i norske kommuner – en kartlegging av kommunenes lovoppfyllelse av lovpålagte oppgaver, Pedersen S. mfl., Menon-rapport 46/2022. Link: Ståa i norske kommuner | Menon Economics
• Menon Economics (2025): UNICEFs analyse av kommunenes ivaretakelse av barns rettigheter – metoderapport, Forfattere: Pedersen S. mfl., Menon-rapport 58/2025. Link: UNICEFs analyse av kommunenes ivaretakelse av barns… | Menon Economics

1. KOSTRA-gruppene – SSB

Analysen tar utgangspunkt i datamaterialet som kommunene selv har rapportert inn, og alle tall er derfor tilgjengelig for offentligheten. Dette medfører at dersom kommuner ikke har rapportert og rettet feil og mangler innen 16. juni vil de ikke få en totaltrangering i Kommuneanalysen. Ettersom årsaken til forskjellene i tallmaterialet ikke belyses, gir funnene fra analysen kun grunnlag til å påpeke forskjeller mellom kommunene.

Analysen baseres på et utvalg variabler innen de ulike sektorene. Ettersom analysen tar utgangspunkt i noen utvalgte variabler, vil analysens datamateriell og kvalitet gjenspeiles deretter.