Barnekonvensjonen - barnas egne menneskerettigheter

Barn er en sårbar gruppe med spesielle behov for beskyttelse. Dette handler ikke bare om å få husly, trygghet og omsorg, men om å bli behandlet som individer med egne rettigheter. Rettighetene den beskriver gjelder absolutt alle barn, uavhengig av nasjonalitet, kjønn, sosial status, religion og kultur. Hovedprinsippet er at barnets beste skal komme først, i alle situasjoner, overalt. Den gjelder alle under 18 år og under alle forhold - både i krig og fred. FN har gitt UNICEF oppgaven med å kjempe for at Barnekonvensjonen etterleves, og dette er hjørnesteinen i vårt verdensomspennende arbeid for barn.

Barnekonvensjonen fyller 30 år

FNs konvensjon om barnets rettigheter ble enstemmig vedtatt av verdens ledere på FNs generalforsamling 20. november 1989. Det betyr at Barnekonvensjonen er 30 år i 2019, noe vi markerer ved å kode dette viktige dokumentet inn i DNA - og sikre det for millioner av år under permafrosten i Arctic World Archive på Svalbard. Du kan bli med på kampanjen ved å lagre navnet ditt sammen med Barnekonvensjonen

Fire hovedprinsipper

Barnekonvensjonen er basert på fire hovedprinsipper

  1. ikke-diskriminering
  2. hensynet til barnets beste
  3. retten til overlevelse og utvikling
  4. barnets rett til å uttale seg og bli hørt

Barnekonvensjonens artikler - forenklet utgave

  1. Alle under 18 år er barn hvis ikke en lavere alder er lovfestet av staten.
  2. Rettighetene i Barnekonvensjonen gjelder alle barn, uten unntak. Staten skal sørge for at ingen blir diskriminert.
  3. Alt myndigheter og organisasjoner gjør som angår barn, skal ta hensyn til barnas beste. Staten skal sørge for at tilbud for barn følger regler som er bestemt.
  4. Staten har ansvaret for at barns rettigheter blir fulgt.
  5. Staten skal respektere de rettigheter og plikter som de voksne med ansvar for barnet har, så de kan veilede og støtte barnet når det utøver sine rettigheter.
  6. Staten skal så langt som mulig sørge for at barnet overlever og får utvikle seg.
  7. Barnet skal ha et navn og en nasjonalitet helt fra det er født og så langt det er mulig kjenne sine foreldre og få omsorg av dem..
  8. Staten skal respektere barnets rett til en nasjonalitet, navn og familieforhold. Dersom barnet blir fratatt dette, skal staten snarest mulig rette det opp.
  9. Barnet skal ikke skilles fra foreldrene sine mot sin vilje, unntatt når det er til barnets beste.
  10. Søknader om familiegjenforening over landegrenser skal behandles på en positiv, human og rask måte. Barnet har rett til jevnlig kontakt med begge foreldre.
  11. Staten skal hindre at barn ulovlig blir tatt ut av et land eller hindret fra å komme tilbake. Staten skal gjøre avtaler med andre land for å få til dette.
  12. Barnet har rett til å si sin mening i alt som angår det. Barnets meninger skal telle.
  13. Barnet har rett til ytringsfrihet, til å få og gi informasjon og ideer av alle slag og på alle måter. Begrensninger kan bare gjøres av hensyn til andres rettigheter eller for å beskytte nasjonal sikkerhet og offentlig orden.
  14. Barnet har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Staten skal respektere foreldrenes retter og plikter til å opplyse barnet om dets rettigheter i slike spørsmål.
  15. Barnet har rett til å være med i organisasjoner og fredelige forsamlinger.
  16. Barnet skal ikke utsettes for tilfeldig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv. Det skal beskyttes mot ulovlig angrep mot ære og omdømme.
  17. Staten skal sikre barn mulighet til informasjon fra ulike nasjonale og internasjonale kilder. Staten skal oppmuntre massemedia og forleggere til å spre verdifull informasjon for barn. Staten skal beskytte barna mot skadelig informasjon.
  18. Foreldrene har hovedansvaret for barnets oppdragelse og utvikling. Staten skal sørge for institusjoner og ordninger innen barneomsorg som også tar hensyn til utearbeidende foreldre.  Barnets beste skal ligge til grunn for oppdragelsen.
  19. Staten skal beskytte barnet mot fysisk og psykisk mishandling, forsømmelse eller utnytting.
  20. Barn som er uten familiemiljø, har særlig rett til beskyttelse og omsorg, for eksempel ved plassering i fosterhjem, eller om nødvendig ved en passende institusjon eller ved adopsjon.
  21. Adopsjon skal bare finne sted i samsvar med loven og godkjennes av myndighetene. Hensynet til barnets beste er viktigst, og adopsjon utenlands skal ikke føre til urettmessig økonomisk fortjeneste.
  22. Flyktningbarn og barn som søker flyktningstatus, skal få beskyttelse og hjelp. Staten skal hjelpe barn som er alene til å bli gjenforent med sin familie.
  23. Psykisk og fysisk funksjonshemmede barn har rett til å leve et fullverdig liv. De skal få spesiell omsorg og hjelp til best mulig utvikling og integrering.
  24. Barnet har rett til best mulige helsetjenester og behandling for sykdom. Staten skal arbeide for å minske barnedødelighet, gi gode helsetilbud til mødre etter fødselen og informere om helse og riktig kosthold. Staten skal avskaffe helsefarlige tradisjoner, samarbeide med andre land og ta hensyn til utviklingslandenes behov.
  25. Barn som er plassert utenfor familiemiljøet, skal få jevnlig vurdering av behandlingen det får.
  26. Barnet skal få den hjelpen og økonomiske støtten det har krav på etter landets lover.
  27. Foreldrene eller andre som har ansvar for barnet, har hovedansvar for å sikre de levevilkår som er nødvendige for barnets utvikling. Staten har plikt til å støtte de foresatte.
  28. Barnet har rett til å gå på skole og få utdanning. Grunnutdanningen skal være gratis. Staten skal sørge for forskjellige former for videregående utdanning og arbeide for å minske antallet barn som ikke fullfører skolegangen. Staten skal også fremme internasjonalt samarbeid om utdanning og ta hensyn til utviklingslandenes behov.
  29. Utdannelsen skal utvikle barnets evner og personlighet så langt det er mulig. Den skal fremme holdninger om fred og toleranse og respekt for menneskerettighetene og naturen.
  30. Barn som tilhører en minoritet eller urbefolkning har rett til å leve i pakt med sin egen kultur, religion og språk sammen med andre i sin gruppe.
  31. Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv.
  32. Barnet skal ikke utnyttes økonomisk gjennom arbeid. Det skal beskyttes mot arbeid som er skadelig, og går ut over dets utvikling og utdanning.
  33. Barnet skal beskyttes mot ulovlig bruk, salg og produksjon av narkotika.
  34. Barnet skal beskyttes mot alle former for seksuell utnytting og misbruk.
  35. Staten skal gjøre det den kan nasjonalt og internasjonalt for å forhindre alle typer kidnapping, bortføring eller salg av barn.
  36. Staten har plikt til å beskytte barn mot alle former for utnytting som på en eller annen måte kan være skadelig for barnet.
  37. Barn må ikke utsettes for tortur eller nedverdigende behandling. Dødsstraff eller fengsel på livstid er ikke tillatt hvis forbrytelsen ble begått før fylte 18 år. Barn i fengsel skal holdes atskilt fra voksne hvis ikke det motsatte er best for barnet. Fengsling er siste utvei og for et kortest mulig tidsrom. Pågripelse og fengsling skal skje lovlig, og barnet har rett til juridisk og annen passende hjelp til å få en rask og uavhengig vurdering av sin sak.
  38. Staten skal gjøre alt som er mulig for å hindre at barn under 15 år deltar i krigføring.
  39. Staten skal gjøre alt som er mulig for å hjelpe barn som har vært utsatt for misbruk, tortur eller annen nedverdigende behandling, tilbake til et normalt liv.
  40. Barn som er anklaget eller dømt for straffbare handlinger, har rett til å bli behandlet med respekt og på en måte som styrker barnets respekt for menneskerettighetene. Staten skal bestemme en kriminell lavalder. Det skal være mulig å få overprøvet en dom av en høyere myndighet eller domstol. Barnet skal få gratis hjelp av tolk hvis det ikke snakker det språket som blir brukt.
  41. Hvis andre nasjonale lover eller folkeretten sikrer barnet bedre enn denne konvensjonen, gjelder disse lovene og ikke konvensjonen.
  42. Staten er forpliktet til å gjøre konvensjonens innhold kjent for voksne og barn

Tilleggsprotokoller

I 2000 kom det to tilleggsprotokoller til Barnekonvensjonen; én om barn i krig og én om salg av barn og seksuell utnyttelse av barn.

I 2011 vedtok FNs generalforsamling en tredje tilleggsprotokoll som gir barn som ikke får sine rettigheter oppfylt en individuell klagemulighet til en internasjonal instans. Den er foreløpig ikke signert av norske myndigheter.
Stater som ratifiserer barnekonvensjonen har forpliktet seg til å beskytte og sikre barns rettigheter og stå til ansvar overfor det internasjonale samfunn, representert ved FNs barnekomité. Norge ratifiserte konvensjonen 8. januar 1991.
Høsten 2003 ble barnekonvensjonen med de to tilleggsprotokollene
en del av norsk lov.

Nesten alle verdens land

Barnekonvensjonen er et av de nyeste menneskerettighetsdokumentene, likevel er det den internasjonale avtalen som har fått størst tilslutning. Det er bare Somalia og USA som ikke har ratifisert barnekonvensjonen.
I barnekonvensjonens artikkel 45 gis UNICEF en særlig oppgave med å ”gi sakkyndige råd om gjennomføringen av konvensjonen”. UNICEF arbeider i dag for barns rettigheter i over 190 land.

Situasjonen for barn har bedret seg i løpet av de siste 30 årene

Barnekonvensjonen har ført til mer fokus på barns situasjon rundt om i verden. Det er nå større forståelse for at barn er selvstendige rettssubjekter med egne, juridiske rettigheter enn tidligere. Lover og rettssystemer er i mange land blitt mer barnevennlige. Flere land har opprettet barneombud som skal tale barnas sak i media og overfor myndighetene. UNICEF har mye dokumentasjon på at barns situasjon har bedret seg. Her er noen eksempler:

  • I 1990 levde 47 % av verdens befolkning på mindre enn 1,25 dollar om dagen. I 2012 var andelen sunket til 24 %.
  • I 1990 døde 12 millioner barn før de fylte fem år. I 2010 var tallet 7,6 millioner.
  • 2 milliarder mennesker har siden 1990 fått tilgang på rent drikkevann.
  • I 1960 gikk seks av ti barn på skole. Nå går rundt åtte av ti på skole.
  • En regner med at rundt 20 millioner barn har reddet livet i løpet av 20 år på grunn av vaksiner.

Det er likevel langt igjen. De gode resultatene viser imidlertid at det nytter. Det inspirerer til å fortsette arbeidet for at stadig flere barn får innfridd retten til en trygg oppvekst med mulighet til å utvikle seg.

Linker og sentrale dokumenter

PDF av barnekonvensjonen på norsk
Generelle kommentarer fra FNs barnekomité om tolkning av enkelte artikler ibarnekonvensjonen
Norges fjerde rapport til FNs barnekomité, 2008
Supplerende rapport (PDF) fra Forum for barnekonvensjonen til FNs barnekomité, 2009
Avsluttende merknader fra FNs barnekomité 2010
Departementenes rapport (PDF) om oppfølging av merknadene, 2011

 

 

 

Unicef