Økt skepsis til barnevaksiner etter pandemien

I landene Sør-Korea, Papua Ny Guinea, Ghana, Senegal og Japan har troen på at barnevaksinering er viktig, sunket med mer enn 1/3 etter covid-19-pandemien.

De eneste landene der tiltroen til barnevaksiner har holdt seg stabil eller økt under pandemien, er India, Mexico og Kina, viser en undersøkelse som er publisert i rapportenThe State of the World`s Children 2023: For every Child Vaccination.

I de fleste land som er undersøkt er det kvinner under 35 år som er mest skeptiske til barnevaksiner etter covid-19-pandemien.

– Disse funnene er bekymringsfulle. Vi kan ikke tillate at folks tillit til rutinevaksinering av barn blir et nytt offer for pandemien. Da vil enda flere barn dø av meslinger, difteri, gulfeber eller andre sykdommer som egentlig kunne vært forebygget, sier UNICEF-direktør Catherine Russell.  

- Vi forklarer mødre hvor viktig meslingvaksiner er, sier en helsearbeider. Her får vesle Muniish Cadan vaksine på et lokalt helsesenter i Puntland, Somalia. Det er et såkalt «outreach»-senter som når mødre og barn i utkantstrøk med vaksiner, fødselsinformasjon og annen helsehjelp. ©UNICEF/UN0758717/Ekpu VII Photo

tyder på en trend

Rapporten er basert på tall innhentet i 55 land av Vaccine Confidence Project (VCP) ved London School of Hygiene and Tropical Medicine.

Den understreker at tillit er flyktig og tidsavhengig, derfor trenges det mer data for å endelig slå fast om dette er en varig trend.

For i rundt halvparten av de 55 landene mener fortsatt 80 % at barnevaksinering er viktig.

Likevel advarer rapporten mot flere faktorer som tyder på økende vaksineskepsis i verden, som at folk er usikre på ringvirkningene etter pandemien, har økt tilgang til feilinformasjon, synkende tillit til eksperter, i tillegg til politisk polarisering.

 – Under pandemien utviklet eksperter raskt vaksiner som reddet utallige liv. Men til tross for disse historiske resultatene, spredte det seg en frykt og desinformasjon om alle typer vaksiner. Dette er urovekkende signaler, sier Russell.

Nigeria har det nest høyest antall «nulldose-barn» i verden, som betyr at barna aldri har fått en eneste vaksine. Fawaz Idris (4) var blant  disse i alt 2,2 millioner barna før han og moren Jemlat Said tilfeldig kom forbi en mobil helsestasjon i en slumbydel i Lagos. Dermed fikk han sine første vaksiner mot polio og meslinger. ©UNICEF/U.S. CDC/Unique Identifier/Nelson Apochi Owoicho

67 millioner barn fikk ikke livsviktige vaksiner

Den synkende tilliten til barnevaksiner kommer samtidig med det største tilbakeslaget for vaksinering av barn på 30 år. Pandemien forsterket dette og satte en stopper for barnevaksinasjonsprogrammer i hele verden.

Dette skyldtes et enormt press på alle lands helsesystemer, omprioritering av helsepersonell til covid-19-vaksinering, mangel på nok personell og at folk ble bedt om å holde seg hjemme.

Den nye rapporten viser at totalt 67 millioner barn falt ut av vaksineringsprogrammer mellom 2019 og 2021. 48 millioner av disse er såkalte «nulldose-barn», som betyr at de aldri har fått en eneste vaksine, eller er undervaksinert.

tiden løper fra barna

Barn som ble født rett før og under pandemien er nå i ferd med å passere den alderen der de normalt vil bli vaksinert. Derfor understreker UNICEF behovet for å fange dem opp igjen og gjenoppta vaksineprogrammene for å hindre at flere dødelige sykdommer sprer seg.

I 2022 doblet for eksempel antall tilfeller av meslinger seg, og antall barn som ble lammet av polio økte med 16 % på grunn av stansen i programmene.

En syrisk mor med sønnen og hans vaksinekort i hånda. De bor i en bosetning for internt fordrevne familier i Homs. Til tross for 12 år med krig og det dramatiske jordskjelvet i februar, fortsette en storstilt nasjonal kampanjen for å nå barn med livsviktige vaksiner mot polio og meslinger i regi av UNICEF, WHO og helseministeriet. ©UNICEF/UN0654274/

store sosiale forskjeller

Allerede før pandemien manglet altfor mange barn, spesielt i de mest marginaliserte samfunnene, livsviktige vaksiner.

De 48 millionene «nulldose-barna» bor ofte i fattige slumområder i byer eller i avsidesliggende strøk som er vanskelig å nå. Mødrene er i stor grad uten utdanning, og har liten medbestemmelse i familiene, skriver rapporten.  

I de fattigste husholdningene er ett av fem barn uten en eneste vaksine, mens i de mest velstående husholdningene mangler bare 1 av 20 barn vaksiner, ifølge International Center for Equity in Health.

Helsearbeider Lindalva de Freitas vinker farvel til en familie i Manaus i Amazonasregionen i Brasil etter å ha sjekket at barna har fått alle livsviktige vaksiner. Slik har hun jobbet i 20 år, til fots eller i båt. ©UNICEF/UN0822150/Hiller

Ber alle land prioritere vaksiner

UNICEF ber alle lands regjeringer om å forplikte seg til å øke bevilgningene til vaksinering og bruke overskudd fra covid-19-fond til å gjenoppta vaksinasjonstiltak. I rapporten ber de alle land om snarest å identifisere og nå alle barn med vaksiner, spesielt de barna som har falt ut av vaksineprogrammene.

 – Vaksinering har reddet millioner av liv og beskyttet oss fra dødelige sykdommer. Vi vet alle at sykdommer ikke respekterer landegrenser. Rutinevaksinering og et sterkt helsesystem er vårt beste våpen for å hindre fremtidige pandemier, unødvendige dødsfall og lidelser. Nå er tiden inne for å styrke gode vaksinesystemer for alle barn, sier Catherine Russell.

Rapporten lanseres ved inngangen til verdens vaksineuke 24. - 30. april og er startskuddet for en storstilt UNICEF-kampanje som skal vare i et år for å spre informasjon og sikre vaksiner til flest mulig barn.

Kvinnelige helsearbeider er en nøkklel for å få mødre overbevist om at barnevaksiner er livsviktige. Her er frivillige helsearbeider Mahainue Marman på en informasjonsrunde i landsbyen Rovertphara i Bangladesh. Målet er å få dem til å innlemme barna i programmene for rutinevaksinasjon. ©UNICEF/U.S. CDC/Unique Identifier/Fabeha Monir


Publisert av Anne Nilsen fredag 14/04/2023 - 12:20