Kronikk: Gikk det for langt?

Gikk det for Langt?

Barnehage- og skolestengingen har hatt store konsekvenser for samfunnets mest sårbare barn. Var det riktig valg?

En kronikk skrevet av Camilla Viken, generalsekretær, og Kristin Oudmayer, direktør Barns rettigheter og bærekraft, UNICEF Norge. Kronikken ble først publisert i sin helhet i Dagbladet, 12.05.2020. Under følger en oppdatert versjon i lys av den siste tidens debatt.

Barnehage- og skolestengingen og de andre smitteverntiltakene har fått store konsekvenser for de sårbare barna, og flere rapporter antyder at dette har vært unødvendig. Stengningen var heller ikke anbefalt av Folkehelseinstituttet. 

Barn er en særlig sårbar gruppe mennesker, og derfor gir FNs barnekonvensjon dem et ekstra sett menneskerettigheter som skal sikre at de får nødvendig beskyttelse og omsorg. I en tid da samfunnet er i krise, vil det kunne være slik at innbyggerne, også barna, må akseptere større inngrep i livene sine enn i en normalsituasjon. Unntaksbestemmelser gir staten et større handlingsrom for å ivareta større samfunnsinteresser, som kan gå utover menneskets individuelle rettigheter. 

Barnerettighetene setter likevel noen grenser for hvor store inngrep i barns liv som er lovlige. Blant annet er myndighetene forpliktet til å alltid, selv i krisetid, vurdere hvilke konsekvenser inngrepene vil ha for barns rettigheter. 

For å kunne akseptere negative konsekvenser for barnerettighetene, må inngrepene ha blitt vurdert til å være både nødvendige og stå i forhold til krisen. 

Selv under en krise som koronapandemien, så må altså smitteverntiltakene være nødvendige for at man skal kunne akseptere at de får negative konsekvenser for barn. 

Regjeringen fått overlevert flere rapporter som beskriver hvordan smitteverntiltakene har påvirket barna. Ikke overraskende konkluderes det med at smitteverntiltakene har fått alvorlige konsekvenser for de mest sårbare. 

Det som er overraskende, er at det også konkluderes med at nesten alle tjenestene som er til for å gi barn beskyttelse og omsorg, har satt i gang smitteverntiltak som er strengere enn Folkehelseinstituttets (FHI) anbefalinger. Dette gjelder blant annet barnevern og helsetjenester, i tillegg til barnehage- og skolestenging. 

Rapportene avdekker også at det vil ta lang tid å rette opp i de alvorlige og bekymringsfulle følgene av skolestengningen. 

Samlet sett er det derfor grunn til å slå fast at smitteverntiltakene har satt disse barnerettighetene under unødvendig stort press. Det kan dermed være i strid med FNs konvensjon om barnets rettigheter. Det er i tilfelle uakseptabelt, og UNICEF Norge spør seg om regjeringen har gjort de vurderingene denne konvensjonen pålegger den å gjøre. 

Det har ikke manglet på advarsler. Siden smitteverntiltakene ble innført, har UNICEF Norge, og en rekke andre, ropt varsku over det vi fryktet ville føre til utilsiktede og negative konsekvenser av det som ble framlagt som nødvendige tiltak; nemlig at barn og unge skulle bli mer skadelidende enn strengt nødvendig. 

Allerede i slutten av mars sendte vi et brev til Barne- og familieministeren, der vi minnet om at vi i krisetider ofte ser en økning i overgrep og omsorgssvikt mot barn, og at flere barn enn normalt får behov for særlig oppfølging. Vi ba om konkrete tiltak for å sikre barns rettigheter, og minnet om plikten til å alltid vurdere hvordan barnets beste i størst mulig grad kan respekteres. 

For noen barn er de negative konsekvensene av smitteverntiltakene uopprettelige, og mye må gjøres for å sikre alle barn den omsorgen og beskyttelsen de har rett på. Det må også sikres at den tapte læringen erstattes. 

Barnas egne menneskerettigheter er satt under stort press av pandemien. Noe av dette kunne vært unngått, og UNICEF Norge forventer en grundig gjennomgang av om vurderingene som er gjort, er i samsvar med FNs barnekonvensjon. I denne gjennomgangen forventer vi også at de dette handler om, lyttes til; nemlig barna. 

Vil du lese mer om barns rettigheter?