To år i krig, frykt og isolasjon

– Krigen har forandret livet mitt mye. Jeg går ikke på skole lenger og unngår steder hvor det kan være miner. Jeg drar ikke langt på tur eller bader om sommeren, sier 11 år gamle Bodhan.

Før krigen var hjembyen hans Izyum et fredelig sted. Etter to år med krig er den totalt ødelagt. I fjor ble den lokale skolen bombet og er nå stengt. Klassekameratene hans har flyktet.

"Skolen min er i ruiner. Jeg skulle ønske jeg kunne dra tilbake dit for å møte vennene mine og vandre rundt."

Bodhan, 11 år

– Skolen min er i ruiner. Jeg skulle ønske jeg kunne dra tilbake dit for å møte vennene mine og vandre rundt. Alle var glade og snille. Nå er alt knust og det er ingen igjen, sier han trist.

Om vinteren har han holdt seg mest hjemme på gården med familien i frykt for å tråkke på miner. Nettundervisning er den eneste kontakten hans med lærere og klassekamerater via en liten telefonskjerm. Men nettstudier er vanskelig på grunn av hyppige strøm- og internettavbrudd.

– Å bruke telefonen min til studier er utfordrende fordi batteriet går tomt, og jeg kan ikke høre læreren godt. Dessuten blir øynene mine slitne, sier Bodhan.

Ukrainsk gutt ved bord
Den eneste kontakten Bodhan (11) har med læreren og klassekamerater er via en liten telefonskjerm. Han har vært isolert hjemme med familien i mer enn to år. Foto: UNICEF/UNI496711/Filippov

dramatisk læringstap

I løpet av de siste to årene har barn i Ukraina som bor nær frontlinjene tilbragt mellom 2.800 og 4.800 timer i kjellere mens flyalarmen går. Dette tilsvarer fire til seks måneder under bakken, eller 158 timer i snitt pr. barn.

Andre har, som Bodhan, blitt isolert i landsbyene. Krigen har uansett tatt fra barna to år med skolegang, lek og tid med familie og venner.

40 prosent av Ukrainas barn har ikke tilgang til jevnlig skolegang, og 5,3 millioner barn har mistet viktig undervisning.

Nesten 3.800 skoler er blitt bombet i ruiner eller har fått store skader. Av disse er 2.321 skoler langs frontlinjene er stengt fordi det er for farlig å være der.

Stengte skoler kommer på toppen av hjemmeskole under covid-pandemien.

Ferske tall viser at barna har mistet læring som tilsvarer to års tap i lesing og ett års tap i matematikk, i perioden mellom 2018 og 2022.

– Læringstapet vil ha dramatiske konsekvenser for barnas fremtid, sier UNICEFs Ukraina-representant, Munir Mammadzade.

Mange barn som har flyktet til naboland, sliter med å få tilgang til skolegang der de bor nå. Rundt halvparten er for øyeblikket ikke registrert i nasjonale utdanningssystemer i vertslandene sine.

bombet bygg Ukraina
2. januar 2024: Kyiv skole nummer 21 og en rekke andre bygg i byen ble bombet. Totalt er over 3.800 skoler blitt ødelagt etter bombing og 5,3 millioner barn har mistet viktig undervisning. Foto: UNICEF/UNI498551/Filippov

harde kamper fortsetter

  • Rundt 1.863 barn har blitt drept eller skadet siden krigen eskalerte for to år siden. Det reelle tallet er trolig enda høyere.
  • Bare i 2024 er ni barn blitt drept, deriblant to babyer. 37 barn er så langt blitt skadd i år.
  • I tillegg ble tre barn angivelig drept i angrep i Belgorod, Russland, for bare litt over en måned siden.
  • 2/3 av alle barn har måttet flykte på grunn av krigen.
  • 14,6 millioner mennesker har behov for humanitær hjelp.

Ikke et eneste barn i Ukraina er uberørt, sier UNICEFs representant i Ukraina, Munir Mammadzade.

jente i ruin Ukraina
Arina (10) foran ruinene av det som pleide å være en butikk i Kharkiv-regionen. Hun får for tiden undervisning på nett, etter at skolen ble ødelagt. UNICEF/UNI448434/Olena Hrom
Barn i bomberom Ukraina

2. januar 2024: Hundrevis av barn og foreldre tilbragte natten på metrostasjonen i Kyiv etter alarm og bombetokt som varte i flere timer. Her er søsknene Oleksandra (14) og Vanya (6) med moren. Foto: UNICEF/UNI498554/Aleksey Filippov

- vil bare at bombingen skal stoppe!

De siste to månedene har vært spesielt vanskelige for barna. Angrepene har eskalert og hundrevis av barn har igjen måttet søke tilflukt i kalde og fuktige bomberom, kjellere og underjordiske togstasjoner. Dette skjer over hele landet, ofte varer det i flere timer.

"Vi prøver å sove, men det er veldig kaldt her. Vi vil bare at bombingen skal stoppe så vi kan gå hjem."

Oleksandra, 14 år

– Vi prøver å sove, men det er veldig kaldt her. Vi vil bare at bombingen skal stoppe så vi kan gå hjem, sier Oleksandra (14), mens hun klemmer broren Vanya (6).

To dager inn i 2024 sitter hun og familien på gulvet på metrostasjonen i Kyiv mens et massivt bombeangrep pågår. Tre dager tidligere traff granatsplinter nabohuset deres. Hver sirene og eksplosjon skaper frykt og angst.

– Vi har blitt vant med det. Og det er det verste, sier Oksana, moren til 11-år gamle Artem og en av de som har returner hjem til bostedet sammen med familien.

Angrepene har eskalert og ødelagt mange hjem, skoler, barnehager, sykehus og viktig infrastruktur over hele Ukraina

Redd jente Ukraina
En liten jente får trøst av mammaen sin mens flyalarmen går over Kyiv i januar. Foto: UNICEF/UNI498551/Filippov

angst, frykt og søvnløshet

Sykehus og andre helsetjenester er også ødelagt av stadig nye angrep. 1.434 helsefasiliteter og personell har blitt angrepet de to siste årene.

Foreldre over hele landet rapporterer om høyere nivåer av angst, overdreven frykt, fobier, økt tristhet, redusert engasjement på skolen, sensitivitet for høye lyder og søvnproblemer blant barn.

Undersøkelser viser at halvparten av 13- til 15-åringer har problemer med å sove, og én av fem opplever typiske symptomer på posttraumatisk stresslidelse.

Stigma og mangel på tilgang til helsetjenester har hindret barn i å få nødvendig mental helsehjelp.

storstilt støtte til barna

UNICEF har utvidet sin aktivitet i Ukraina de siste to årene og har jobbet i områdene Kyiv, Lviv, Odesa, Dnipro, Poltava, Mykolaiv og Kharkiv. Gjennom hele krigen har UNICEF gitt mat, vann, medisiner, tepper, telt, varme klær, beskyttelse, trygge oppholdssteder, enkel skolegang og psykologiske førstehjelp til barna og familiene deres.

Over 5,4 millioner mennesker har fått tilgang til rent drikkevann.

1,3 millioner barn og omsorgspersoner har mottatt psykologisk og psykososial hjelp og støtte.

310.000 husholdninger med barn har mottatt kontaktstøtte fra UNICEF.

Du kan støtte UNICEFs arbeid i Ukraina her.

Mange «Blue Dot»-sentre ble satt opp av UNICEF og UNHCR ved grenseovergangene til alle naboland da tusenvis av barn og foreldre strømmet ut av Ukraina.

Her fikk barn og foreldre mat og hvile underveis på flukten, samt medisiner, enkel helsehjelp og informasjon. UNICEF registrerte også barn som hadde kommer bort fra familiene sine.

Siden vinteren 2022 har UNICEF drevet 217 såkalte Spilno-sentre som har hatt besøk av 1,5 millioner barn. Her tilbyr UNICEF mye av det samme som i Blue Dot-sentrene: aktiviteter, mat, lek, omsorg, enkel undervisning og psykososial støtte.

Sentrene fungerer også som bomberom, og barna får rekreasjonsaktiviteter og terapi for stress og traumer. På senteret ved Kharkiv metrostasjon tilbys hundeterapi to ganger i uken.

To jenter med hund Ukraina
Femåringene Eva og Milana med hunden Julie i et av UNICEFs Spilno-sentre. Her får barna en pause fra krigen og hjelp til å håndtere stress, angst og traumer. Foto: UNICEF/UNI448062/Filippov

medisiner og utstyr

I løpet av krigen har UNICEF også levert livreddende medisiner og utstyr til sykehus og fødeklinikker, samt hatt over 170 mobile helseteam i aksjon.

1,3 millioner barn og omsorgspersoner har mottatt psykologisk og psykososial hjelp og støtte.

Siden februar 2022 har UNICEF sikret rundt 1,5 millioner av Ukrainas mest sårbare barn tilgang til enkel undervisning og førskoleaktiviteter. Det er også opprettet minesikre klasserom og gitt ndervisning om minefaren.

Denne vinteren har vi levert mer enn 125.000 pakker med vinterklær og 100.000 pledd i de krigsherjede områdene av Ukraina.

Blue Dot-senter Ukraina
UNICEF og partnere etablerte en rekke Blue Dot-sentre for barn og familier på flukt ved alle grenseovergangen fra Ukraina i krigens første fase. Her fikk tusenvis hjelp og støtte. (Foto: UNICEF)

langvarig konflikt

UNICEF har vært på plass i Ukraina i mange år. I mars 2014 vedtok Russland å annektere Krim, noe som ble ansett som klare brudd på folkeretten.

I provinsene Donetsk og Luhansk i øst pågikk kamphandlinger mellom prorussiske opprørere i øst-Ukraina på den ene siden og den ukrainske hæren og paramilitære nasjonalister på den andre. Barna her har levd med konflikt og uro siden da.

24. februar 2022 iverksatte Russland en storskala-innvasjon av Ukraina. Nesten 6 millioner, de fleste kvinner og barn, flyktet til et annet europeisk land. Det var den største folkeforflytningen i Europa siden 2. verdenskrig.

Fortsatt er 3,7 millioner ukrainere på flukt i eget land, mens 4,6 har returnert til hjemstedet sitt.

UNICEF har hatt omfattende hjelpeprogram i alle landene som har tatt i mot ukrainske flyktninger.

Gutt med rødt hår og mineskilt
Leonid (6) og hans fem eldre søsken er blant de som ikke flyktet med familien fra landsbyen i Kharkiv-regionen. Men farene truer i nabolaget. Rundt 30% av landjorda er dekket av miner som gjør både lek og skolegang farlig.
Foto: UNICEF/UNI448439/Hrom
Mineskilt foran barnehage

Veronika (4) foran et skilt om minefare og en bombet skole. Hun og moren Nathalia flyttet til denne landsbyen i Kharkiv-regionen i april 2022 og Veronika går i digital barnehage. Foto UNICEF/UNI448423/Hrom
Publisert av Anne Nilsen søndag 18/02/2024 - 23:05