Vaksiner redder seks liv hvert minutt
– Vaksiner regnes som det aller viktigste tiltaket for folkehelsen noen gang, sier internasjonal rådgiver Kyrre Lind i UNICEF Norge.
De vanligste sykdommene som enkelt kan forhindres med vaksiner er diaré, lungebetennelse, meslinger, polio, difteri, gulfeber og kikhoste. Nå er det også kommet malariavaksine.
På 50 år er tre millioner liv reddet hvert år – seks hvert minutt - og 154 millioner liv totalt. Meslingvaksinen alene har reddet 94 millioner liv, og står for 60% av nedgangen. Det er land i Afrika som har hatt mest nedgang.
Suksessen har blitt bygget på samarbeid. Både forskere, organisasjoner, regjeringer og heltemodige helsearbeidere i felt har bidratt til dette.
I år markeres 50-årsjubileet for at det globale vaksinasjonsarbeidet virkelig fikk fart og gjorde vaksiner tilgjengelige for folk i hele verden. I 1974 etablerte nemlig Verdens helseorganisasjon EPI (Essential Programmes on Immunization) for å øke vaksinasjonsdekningen globalt.
– Men fortsatt er 1 av 5 barn enten uvaksinert eller undervaksinert. Mange tusen av disse barna dør hver dag av årsaker som en vaksine kan forhindre. Derfor må vi fortsatt jobbe for å få flere vaksinert, sier Lind.
vaksiner redder liv
Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler 13 universelle vaksiner i løpet av et menneskes liv for å hindre dødelige sykdommer. Opprinnelig var bare seks vaksiner med i EPI.
– Vaksiner redder liv. Ikke bare blir personen som får vaksinen selv beskyttelse mot dødelige sykdommer, men vaksinen bidrar også til flokk-immunitet i samfunnet. Dette hindrer at dødelige sykdommer smitter til mennesker som ikke har fått eller tåler vaksinen, sier Kyrre Lind.
En nye studie fra WHO viser helseeffekten av vaksinering mot 14 sykdommer de siste 50 årene.
– Nå har et nyfødt barn 40 % større sjanse for å få oppleve femårsdagen sin enn for 50 år siden, da ingen barn fikk vaksiner, sier generaldirektør i WHO, Dr. Tedros Ghebreyesus.
unicef største leverandør
UNICEF er verdenes største vaksineleverandør for barn, både til rutinevaksiner og vaksinekampanjer ved utbrudd. Sammen med våre partnere når vi hvert år ut med vaksiner til 45 prosent av alle verdens barn under fem år.
Vi sørger ikke bare for at vaksinene når frem dit de skal – med bil, sykkel, esel og til fots. Vi lærer også opp lokale helsearbeidere og bygger sterkere helse- og datasystemer for å vaksinere så mange barn som mulig.
– Hvert barn som blir født fortjener å få vaksine. Men dessverre rekker vi ikke frem til alle. Det har først og fremst med kostnader å gjøre. Vi greier ikke å skaffe nok vaksiner fordi dette ikke er prioritert på budsjettene i mange land, sier Lind.
Flere afrikanske land opplever for eksempel nå det verste kolerautbruddet på flere tiår. I noen land er over halvparten av dem smittet – de fleste barn.
31 land har rapportert om aktive utbrudd av kolera siden 2023, og over en milliard mennesker står i fare for å bli smittet. Forebyggende vaksiner kunne ha berget mange liv, men på verdensbasis er det nå tomt for koleravaksiner.
Og i 2022 var det fortsatt 33 millioner barn som gikk glipp av en meslingvaksinedose. Det har gjort at smitten øker igjen.
må investere mer i vaksiner
Derfor oppfordrer UNICEF verdens regjeringer til å investere i vaksiner i 2024, for å beskytte den neste generasjonen. Vaksine-alliansen Gavi, der UNICEF er med, trenger mer midler for å kunne dekke behovet for vaksiner.
I anledning 50 års-jubileet har WHO, UNICEF, Gavi og Bill and Melinda Gates Foundation lansert vaksinekampanjen Humanly Possible. Den ble lansert under Verdens vaksineuke for å få økt oppmerksomhet og penger til det livsviktige arbeidet.
– Rike land må investere mer for å sikre at barn i lav- og mellominntektsland får vaksiner. Spesielt er det viktig å nå frem til barna som aldri har fått en eneste vaksinedose, såkalte «zero-dose-children», sier Kyrre Lind.
Gavi har bidratt til å vaksinere over 1 milliard barn. Norge har historisk bidratt med 10% av finansieringen av Gavi, noe som viser at global helse og vaksiner har vært et satsingsområde for norske myndigheter i en årrekke.
– Norge må fortsette å ha en internasjonal lederrolle innenfor global helse gjennom å sørge for å være en forutsigbar og stor giver. Støtte til vaksinealliansen Gavi må opprettholdes slik at verdens barn kan motta livsviktige vaksiner, sier Kyrre Lind.
tilbakeslag etter covid
Pandemien satte en stopper for barnevaksinasjonsprogrammer i hele verden. Dette skyldtes et enormt press på alle lands helsesystemer, omprioritering av helsepersonell til covid-19-vaksinering, mangel på nok personell og at folk ble bedt om å holde seg hjemme.
I enkelte miljøer og land førte også covid til mer vaksineskepsis. Spesielt er skepsisen stor til meslingevaksiner og mye desinformasjon spres.
Dette har resultert i en økning i sykdomsutbrudd som lett kan forebygges, som meslinger, polio, difteri og gulfeber. Ifølge direktør Kate O`Brien i WHO har meslinger økt med 70 % bare siden 2023.
Også her i Norge er flere smittsomme sykdommer på fremmarsj. Sist uke meldte Folkehelseinstituttet (FHI) at de har registrert like mange tilfeller av kikhoste så langt i år som i hele 2023. Bare i mars i år ble 328 smittet, og FHI frykter et kikhosteutbrudd, meldte TV2 18. april.
klimaendringer øker faren
– Hva ser du på som den største utfordringen for barnevaksinering fremover?
– Det er flere ting som truer. I tillegg til behov for mer finansiering, øker klimaendringene fare for vannbåren smitte. Stadig flere mennesker tvinges på flukt av flom, sykloner, tørke eller krig og konflikt, og må bo uten rent vann og tilgang på helse- og sanitærsystemer, sier Kyrre Lind.
– Når folk bor tett sammen i flyktningleire uten toalett, og samtidig må drikke vann fra åpne vannkilder som noen ganger også dyr bruker, sprer sykdommer og smitte seg raskt, sier han.
Det gjør det også vanskelig for UNICEF og andre organisasjoner å nå frem med vaksiner til barna når helsestrukturene faller sammen på grunn av krig og konflikt. For eksempel vil nå mange tusen barn på Gaza miste vaksinen sin.
– Vi må feire EPI og barnevaksinasjonsprogrammet som det fantastiske fremskrittet det er. I jubileumsåret er det viktigste budskapet til verdens regjeringer å fortsette å bevilge penger til vaksiner. Samtidig må vi i UNICEF og partnere få mulighet til å fortsette det livsviktig forebyggende arbeidet og vaksinering som kan redde barneliv, sier Lind.
