Kronikk: Et tøft år for mange, men særlig for barn og unge
Kronikk skrevet av Kristin Oudmayer, direktør Barns rettigheter og bærekraft
Det har vært et langt og tøft år for oss alle, men særlig for barn og unge. Nå går det mot stengte skoler flere steder i landet, og ytterligere skjerping av tiltak som vil ramme barn og unge hardest - nok en gang.
Stengte skoler og nedstengte lokalsamfunn, har enorme konsekvenser for barn og unges læring, deres sosiale liv - og også familieliv. Særlig får det store konsekvenser for dem som lever under utfordrende forhold. For mange er fysisk skole- og fritidsaktiviteter eneste mulighet til trygg voksenkontakt, og deres mulighet til å lære og å utvikle seg, tross de krevende forholdene rundt dem.
Når vi nå på nytt stenger ned barnehager, skoler og barn og unges fritidsarenaer, og tiltaksbyrden igjen øker for de unge, er det av ekstra stor betydning hvilke ord vi bruker om det som skjer. Det er svært lettvint for voksne å legge skylden på ungdom for å gi blaffen i smittevern og ikke vise hensyn.
I sosial medier har vi den siste tiden registrert mange sleivete bemerkninger om at ungdom ikke vil teste seg eller oppgi hvem de har vært sammen med – fordi de ikke bryr seg. Dette skaper frykt og kommer på toppet av et helt år der barn og unge har måttet forsake svært mye. Vi vet at mange unge sliter, og da er det ekstra viktig at vi nå unngår å bruke ord og uttrykk som bygger opp om et narrativ der de unge har skylden for en ny nedstengning.
Det som skjer i samfunnet nå, er ikke barn og unges skyld.
Mangel på en smittevernsforsvarlig skolehverdag
I dette kaoset av tiltak, er det viktig å balansere elevens rett til opplæring, med de skoleansattes rett til et trygt arbeidsmiljø. Trygge voksne, gjør også barn trygge, og må derfor være en prioritet. Men i øyeblikket må vi rette fokus på det alvorlige faktum at særlig ungdom ansvarliggjøres og henges ut for å være ansvarlig for smittespredningen i samfunnet, og med det også blir gitt ansvaret for de strenge tiltakene som nå settes inn. Det er svært urimelig gitt realitetene.
I en undersøkelse vi gjorde før jul, og i våre samtaler med ungdom og lærere, kommer det frem at mange opplever at det ikke legges til rette for en smittevernsforsvarlig skolehverdag, og at de er redde. Vi hører om skoler hvor fellesarealer holdes stengt. Om trange, folksomme ganger hvor det er umulig å holde avstand, og vi hører om skolebusser og offentlig transport hvor de må stå som sild i tønne. At smitte spres under slike forhold kan ikke overraske noen, men alternativet må likevel ikke være å stenge skolene.
Å holde skolene åpne må være aller høyeste prioritet, til tross for de høye smittetallene. I UNICEF forventer vi at myndighetene, i tillegg til å sikre barn og unges rett til opplæring, også sikrer deres rett til god helse og livskvalitet. Dette må gjøres ved å bevilge tilstrekkelige midler til å sette inn de ressursene som må til for å opprettholde et fysisk skoletilbud med forsvarlig smittevern.
"Å holde skolene åpne må være aller høyeste prioritet, til tross for de høye smittetallene"
Det er en trist sannhet at politidistriktene melder om økt antall voldssaker mot barn. Det er viktig å minne om at åpne barnehager og skoler er svært viktige for å fange opp disse sakene. Et mer isolert samfunn øker sannsynligheten for at barn utsettes for vold og overgrep. Som samfunn kan vi ikke risikere at barn og unge ikke får den beskyttelsen de har rett til.
Vi oppfordrer derfor innstendig beslutningstakere til å vurdere andre tiltak, som eksempelvis forbud mot sosiale samlinger, fremfor å stenge skoler og barnehager, for å redusere antall kontaktpunkter - og for å sikre barn og unge.
Siste nytt
Mangel på prioritering av fattige barnefamilier
Norge gjorde for lite for å redusere familiefattigdom
