Norge blant beste land å være barn

Foto: NTB scanpix

Det er vel ingen stor overraskelse for nordmenn flest at Norge er et trygt og godt land å være barn i. Vi har gode sosiale velferdsordninger, et godt helsevesen, vi er sterke på utdanningstilbud, har god økonomi, et sterkt demokrati og et godt og trygt miljø. 

Ikke godt nok på viktige områder 

Det som kanskje er en overraskelse, er at i en ny UNICEF-rapport så faller vi på rangeringen når man vurderer oppfølgingen av barn innenfor selvmord, overvekt og barns rett til medvirkning – altså at barn deltar og blir hørt i ting som gjelder dem. 

Det er veldig bekymringsfullt at vi som har ressurser nok til å sikre barna en god oppvekst, mislykkes med å få til dette på viktige områder. Dessverre ser vi ingen nedgang i overvekt eller selvmord i Norge. Her har vi fortsatt en stor jobb å gjøre.

Generalsekretær i UNICEF Norge, Camilla Viken. 

Nordiske land på topp 

Rapporten rangerer 41 rike og velstående EU- og OECD-land, like før koronautbruddet.  

Selvmord og overvekt et økende problem 

Likevel er det slik at i rike land så sliter mange barn og unge med depresjon, angst, stress og overvekt. Og de sliter på skolen.  

Selvmord er en økende dødsårsak, i alderen 15 til 19 år. Her er den Litauen, New Zealand og Estland som har høyest forekomst, mens Norge er nummer 16 på listen. 

Et annet økende problem er tilgangen til god og sunn mat. I Norge er 27% av barn og unge mellom 5 og 19 år definert som overvektige. Her topper USA statistikken med hele 42%, mens Japan kun har 14%. 

Det kommer også fram at dobbelt så mange jenter som gutter, sliter med et negativt kroppsbilde. 

Vi vet at mange barn og unge som sliter med angst, depresjon og selvmordstanker, trenger råd og støtte hos trygge og profesjonelle voksne. Myndighetene må øremerke midler for å sikre åpen dør hver dag for barn til helsesykepleier og til andre lavterskeltilbud. 

Generalsekretær i UNICEF Norge, Camilla Viken. 

Barn får ikke medvirket 

Det er ikke alle som er klar over at det er en barnerettighet å få si hva en mener og bli hørt. Norge har faktisk fått kritikk av FNs barnekomité for at dette ikke oppfylles godt nok. 

I rapporten kommer det fram at norske barn svarer at de får være med å bestemme mye hjemme (65%), men kun 41% sier de får medvirke på skolen.  

Dette bryter med barnerettighetene og dermed norsk lov. Barn skal bli lyttet til og tatt på alvor og er viktige samfunnsdeltakere.

Generalsekretær i UNICEF Norge, Camilla Viken. 

En annen ting som kommer fram, er at barna er bekymret for miljøet. Dette påvirker også barns livskvalitet, viser rapporten. 

Skjermtid og mobbing 

Noe mange foreldre nok kjenner seg igjen i, er bekymringer over at barna bruker mye tid foran skjerm. Her har Norge høyest andel. I 2018/2019 brukte barn i Norge 3,5 timer i snitt på skjerm. 

Men det som er mest interessant her, er at i rapporten hevdes det at dette ikke gir barn dårlig livskvalitet. Moderat skjermbruk i løpet av dagen (to timer i snitt) gir den beste mentale livskvaliteten, heter det.  

En av faktorene som virkelig påvirker barns livskvalitet negativt, er mobbing. Mobbing har faktisk fire ganger mer negativ innvirkning enn skjermtid.  

Barns livskvalitet etter korona 

Med utbruddet av COVID-19, frykter UNICEF at levekårene blir sterkt og varig forverret for mange barn og familier de neste årene, også i rike land.  

Det er nå ekstra viktig for myndigheter å følge opp barn og familier som på ulike måter er blitt rammet av pandemien. Den har skapt forskjeller mellom familier og land. Vi frykter at tallet på lavinntektsfamilier vil øke. Regjeringene må sette inn tiltak for å demme opp for ytterligere ulikhet.

Generalsekretær i UNICEF Norge, Camilla Viken. 

Landene som rapporten omfatter har hatt strenge restriksjoner under COVID19 med stengte skoler i 100 dager eller mer. Mange familier er rammet av sykdom og tap av inntekt.  

Dette rammer barn og familier og må ha prioritet i årene fremover. 

Camilla Viken 

Dataene til rapporten kalt "World of Influence: Understanding what shapes child well-being in rich countries” ble samlet inn like før utbruddet av koronapandemien.