UNICEFs historie

UNICEF ble opprettet i 1946 for å hjelpe krigsrammede barn etter andre verdenskrig. Men FNs barnefond viste seg å ha en langt større rolle å fylle. I 60 år har UNICEF vært med på å redde mer enn 25 millioner barn og er i dag den største barnerettighetsorganisasjonen i verden.

I etterkrigstidens Europa var det barna som hadde det verst. For å hjelpe opprettet FN et barnefond i 1946. Fondet skulle i utgangspunktet være et kortvarig nødhjelpsprosjekt og fikk navnet the United Nations International Children’s Emergency Fund (UNICEF).

Fra Europa og ut i verden

På slutten av 1940-tallet mente flere at UNICEF hadde gjort jobben sin i Europa og at organisasjon burde nedlegges. Men barn i andre deler av verden trengte også hjelp, og i 1953 ble det bestemt at UNICEF skulle fortsette arbeidet sitt for alle verdens barn og bli en permanent del av FN-systemet . UNICEFs navn ble da endret til United Nations Children’s Fund, men fortsatt med den velkjente forkortelsen.

Helse og utdanning

På 1950-tallet jobbet UNICEF primært med å forbedre barns helse gjennom inforamsjon til lokalbefolkningen rundt om i verden. I 1959 ble erklæringen om Barnets rettigheter enstemmig vedtatt av FNs generalforsamling. Den definerer barns rett til beskyttelse, utdanning, helsetilbud, et sted å bo og god ernæring. I tråd med dette utvidet UNICEF på 1960-tallet sitt engasjement til å gjelde alle de behov et barn har. Det ble starten på UNICEF store arbeid for utdanning, med støtte til lærerutdanning og skolebygg i nylig avkolonialiserte land.

I 1965 fikk UNICEF Nobels Fredspris for sitt arbeid med å bekjempe fattigdom og gi barn en bedre framtid.

På 1970-tallet begynte UNICEF sitt arbeid for å hjelpe gatebarn og funksjonshemmede barn.

Barneår og barnerettigheter

1979 var FNs Internasjonale Barneår, og verdens oppmerksomhet ble for alvor rettet mot barns rettigheter. UNICEF fikk mye positiv omtale dette året og samlet inn flere penger enn noen gang tidligere til sitt arbeid for barn.

Etter det internasjonale barneåret var UNICEF blant pådriverne for en konvensjon om barns rettigheter. I 1989 ble FNs konvensjon om barnets rettigheter enstemmig vedtatt av FNs generalforsamling, og for første gang ble barnas egne menneskerettigheter nedfelt i ett, internasjonalt bindende dokument.

Barnekonvensjonen ble fulgt opp med et Verdenstoppmøte for barn i New York i 1990. Toppmøtet vedtok en handlingsplan med spesifikke, tidsbestemte mål for å ivareta alle barns helse og sikkerhet, og det lanserte en kampanje for at flere land skulle ratifisere og implementere Barnekonvensjonen. Dette påvirket også UNICEFs eget arbeidsprogram. Ressurser og programmer ble innrettet for å oppfylle toppmøtets målsetninger.

Veien framover

På FNs tusenårstoppmøte i 2000 ble verdens ledere enig om åtte felles mål, FNs tusenårsmål, for å bekjempe fattigdommen i verden. Målene skal nås innen 2015.

I 2001 startet en internasjonal barnebevegelse, The Global Movement for Children, kampanjen "Si ja for barna". Gjennom kampanjen fikk barn og unge over hele verden si sin mening om 10 grunnleggende tiltak for å bedre barns levevilkår. Mer enn 94 millioner menneske sa sin mening, og utdanning ble rangert som det viktigste for å sikre barn en bedre fremtid.

Både statsledere og barn og unge fra 189 land deltok i 2002 på FNs spesialsesjon om barn. Deltakerne gjennomgikk fremskrittene som er gjort for barn etter barnetoppmøtet i 1990, kartla de utfordringene som gjenstår, diskuterte nye problemstillinger som har oppstått, og utarbeidet en ny internasjonal dagsorden for barn. FNs spesialsesjon om barn var den første av slike sesjoner som var eksklusivt viet barn og den første som inkluderte barn som offisielle delegater.

I 2005 lanserte UNICEF en global HIV/AIDS-kampanje som skal vare fram til 2010. Kampanjen skal samle inn penger slik at barn rammet av HIV/AIDS får den hjelp og støtte de trenger, og den skal sørge for at barna kommer høyere opp på den globale HIV/AIDS-agendaen.

Se UNICEFs historie i foto essay (engelsk tekst) 

Unicef