Syria-krigen ti år: Barna hardest rammet

Ti år etter at krigen i Syria startet, er situasjonen verre enn noen gang. Halvparten av befolkningen er avhengig av nødhjelp, 13 millioner mennesker. Av disse er halvparten barn. Matprisene har økt med 236 prosent på et år, og barnearbeid og barneekteskap har skutt i været.

Det syriske folket og barna har det verre enn noensinne, sier kommunikasjonsdirektør Jean-Yves Gallardo i UNICEF Norge.

15. mars 2021 markeres 10-årsdagen for Syria-krigen, som startet som et opprør mot Assad-regimet i 2011. UNICEF betegner krigen som en av de mest brutale i nyere tid, og den største humanitære operasjonen. I dag er mer enn 8,5 millioner syriske barn avhengig av hjelp i Syria og i nabolandene.

Mer enn seks millioner barn inne i landet trenger hjelp. Like mange barn ble født inn i krigen og har aldri opplevd annet enn krig, flukt og frykt.

– De psykiske konsekvensene er enorme. Bare det siste året har de psykiske lidelsene doblet seg blant syriske barn, som en følge av en hel barndom i krig, sier Gallardo.

I løpet av de ti årene med krig er nesten 12.000 syriske barn blitt drept eller skadd. 5737 barn er blitt rekruttert og brukt som barnesoldater.

Finn ut hvordan du kan hjelpe barna i Syria.

Svært Prekært

Den dramatiske prisøkningen det siste året skyldes langvarige sanksjoner fra verdenssamfunnet, og handelsblokader fra naboland, som Tyrkia. Dette, sammen med inflasjon, har ført til at 80 prosent av syrerne lever nå under fattigdomsgrensen.

Mange har også mistet jobb og inntekt på grunn av pandemien. Både den økonomiske kollapsen og stengte skoler har ført til at barnearbeidet det siste året har økt med 7 til 10 prosent. Også barneekteskap har økt.

– Situasjonen er svært prekær. Vi vet at foreldre blir tvunget til å gjøre desperate ting for å overleve, som å la være å spise selv for at barna skal få nok, selge dyr eller eiendeler og å ta opp lån. Det medfører igjen økt barnearbeid og flere barneekteskap, sier Gallardo.

Kommunikasjonsdirektør Jean-Yves Gallardo i UNICEF Norge forteller at det syriske folk og barna har det verre enn noensinne.

Al hol-leiren

Den tiårige krigen i Syria har blitt kalt for verdens største fordrivelse av mennesker. Så mange som 6,7 millioner syrere er flyktninger i eget land.

Fortsatt lever også 65.000 mennesker under grusomme forhold i den beryktede Al hol-leiren. Her er 93 prosent kvinner og barn, og mer enn 31.000 er barn under 12 år. Mange av dem er enker og barn etter fremmedkrigere.

I nordøstlige Syria er det over 22.000 utenlandske barn fra minst 60 nasjonaliteter i leirer og fengsler, i tillegg til tusenvis av syriske barn. UNICEF gikk nylig ut med klar appell til FN-land og til myndighetene om å gjøre alt som står i deres makt for å hente hjem disse barna.

– Alle mindreårige som befinner seg i leirer eller fengsler i nordøstlige Syria, må få lov til å vende hjem, sier UNICEF i en uttalelse.

To syriske barn
I nordøstlige Syria er det over 22.000 utenlandske barn fra minst 60 nasjonaliteter i leirer og fengsler, i tillegg til tusenvis av syriske barn. Foto: UNICEF

Du kan gi barndommen tilbake til utsatte og sårbare barn, i land som Syria. Slik kan du støtte UNICEFs arbeid i Syria.

Angrep på skoler

Siden krigen begynte i 2011 har FN bekreftet nesten 700 angrep på skoler og -personell i Syria. Mer enn 10.000 barn er drept eller skadet i skoleangrepene. Bare i 2020 ble det bekreftet 52 slike angrep på barn.

Bare i Syria er nesten 2,5 millioner barn, 40 prosent av dem jenter, utenfor skolesystemet. Tallet er sannsynligvis langt høyere på grunn av koronapandemien.

En av tre skoler inne i Syria kan ikke lenger brukes fordi de er ødelagte, skadet eller brukes til militære oppdrag.

I nordvest-Syria antas 82 prosent av barna å jobbe i stedet for å gå på skolen.

Ruinene av et klasserom i Syria
En av tre skoler inne i Syria kan ikke lenger brukes til formålet de er bygget for. Foto: UNICEF

Nabolandene

Også i nabolandene Jordan, Tyrkia, Libanon, Irak og Egypt har 2,5 millioner syriske barn søkt tilflukt. Av alle registrerte syriske flyktninger i verden, bor 84 prosent i nabolandene.

Disse landene har selv en vanskelig økonomi og spente forhold. Med covid-19 blir det å håndtere en flyktningkrise en dobbelt byrde.

Det jobbes intenst med å få til en varig fredsavtale mellom partene i den langvarige krigen. Men den står foreløpig i stampe.

UNICEF fortsetter å gi livsnødvendig hjelp til flyktningene i Al hol-leiren, som mat, rent vann og helsehjelp. Her og i resten av landet gir også UNICEF for å gi barna beskyttelse, tilgang til skole og psykologisk hjelp etter år med krig og frykt.

– Krigen fortsetter, og de humanitære behovene er enorme. Barna i Syria og familiene deres trenger desperat vår hjelp i lang tid fremover. Vi håper vår appell til verdenssamfunnet om å bidra til å skape fred og gi barna beskyttelse blir lyttet til, sier Jean-Yves Gallardo.

Barna hardest rammet av konflikten

Saja var bare sju år da konflikten startet. Hun har mistet flere nære personer enn noe barn skal tåle. I et bombeangrep i Bab Al-Nairab-området i østlige Aleppo mistet hun sine fire beste venner. Senere mistet hun også broren sin. UNICEF har snakket med henne flere ganger. I 2017 fortalte hun:

– Før krigen var det trygt å gå ut. Vi bekymret oss ikke for om noe vil skje med oss. Livet var herlig!

Men så begynte krigen og vennene hennes mistet livet en etter en:

– Mine venner Fatima, Zahra, Cedra, and Wala’a. Og så meg, jeg mistet foten.

Like fullt er hun full av fremtidsdrømmer og optimisme. Hun trener seg opp med protese, spiller fotball og drømmer om en gang å bli gymlærer. Se hennes sterke historie.

les også

Publisert av Lise Larsen tirsdag 16/03/2021 - 06:00