Barnedødeligheten halvert, men det går for sakte

  • Burkina Faso underernæring

    Kvinner og barn får undervisning i ernæring på et helsesenter i Burkina Faso. Et desentralisert helsetilbud gjør at flere får behandling, et viktig redskap for å redde barns liv.
  • Etiopia underernæring arm

    Et barn undersøkes for underernæring i en landsby i Etiopia. Underernærte barn har liten motstandskraft, og kan settes i sammenheng med en tredjedel av alle barnedødsfall.

UNICEF legger i dag frem en rapport som viser at 18.000 barn dør hver dag av årsaker som enkelt kan forebygges. Det er så godt som en halvering fra 1990 da tallet var 34.000. Verden går fremover. Men det går for sakte. Vi må forsterke vår innsats og da er norsk lederskap er viktig.

Valgkampen i Norge er nettopp avsluttet og forhandlingene om en ny regjeringsplattform er i gang. UNICEF Norge håper at det i disse forhandlingene i mye større grad enn i valgkampen blir lagt vekt på fattigdomsbekjempelse og global helse.

Slik vi ser det er kampen mot barnedødeligheten den helt grunnleggende kampen for en mer rettferdig verden. Vi har kommet langt, men ikke langt nok. Fortsetter vi i dagens tempo vil vi ikke nå tusenårsmålet om å redusere barnedødeligheten med to tredjedeler innen 2015. Vi vil ikke nå det før i 2028. I løpet av de tretten ekstra årene vil 35 millioner barn dø av fødselskomplikasjoner, lungebetennelse, diaré og malaria – alle ting som med målrettet og fokusert innsats er relativt enkelt å forebygge.

Det ledende britiske medisinske tidsskriftet The Lancet har ment at en borgerlig regjering i Norge kan true det internasjonale helsearbeidet og dermed sette alt som er oppnådd i fare. UNICEF Norge håper at den nye regjeringen vil gjøre The Lancets ord til skamme. Det er viktig at engasjementet som har gjort Norge til en internasjonal ener på helseområdet videreføres og styrkes. Det er vi helt avhengige av for at pilen som viser barnedødelighetstallene skal komme helt ned mot null.

De to siste årene har den internasjonale bistanden falt for første gang på mange år på grunn av finanskrisen. Da er det ekstra viktig at Norge som har greid seg godt gjennom krisen tar ansvar og opprettholder eller styrker vårt bidrag til helseområdet.

I 1990 døde 12,4 millioner barn under fem år. I fjor var tallet redusert til 6,6 millioner. 90 millioner barn er reddet på 22 år. Barn som ikke ville overlevd hadde barnedødelighetsraten opprettholdt seg på samme nivå som i 1990. Når vi i tillegg vet at verdens befolkning har økt med mer enn én milliard er dette en fantastisk bragd. Dette viser at innsatsen for å redusere barnedødeligheten har virket. Bistanden virker.

Likevel dør alt for mange barn hver eneste dag. I år dør 18.000 barn daglig av sykdommer, svært mange kunne vært unngått ved forebygging og enkel behandling. Det er som om nesten alle barn i Bergen under fem år skulle blir borte i løpet av én dag. Av disse dør nesten halvparten i løpet av den første måneden. En million barn dør den dagen de blir født.

Barna dør av sykdommer som vi her hjemme lett behandler. Vi snakker om helt vanlige sykdommer som lungebetennelse og diaré. Sykdommer som barn og foreldre i Norge ikke trenger å frykte, men som er de største barnedreperne i verden. Etter nyfødtperioden forårsaker lungebetennelse og diaré like mange dødsfall som alle andre årsaker til sammen. Underernæring og feilernæring er den bakenforliggende årsaken til halvparten av disse dødsfallene.

Men penger er ikke det eneste svaret. Faktisk er det blant de fattigste landene i verden vi finner noen av de mest oppsiktvekkende resultatene. Lavinntektsland som Bangladesh, Etiopia, Liberia og Malawi har alle redusert barnedødeligheten med rundt 70 prosent. Det har de klart bl.a. ved å flytte helsehjelp ut på landsbygda, der de mest marginaliserte bor.

UNICEF og Verdens helseorganisasjon vet hva som skal til for å forebygge sykdommene, og hva som skal til for å redde barna hvis de først blir syke. Kyndig hjelp under svangerskap og fødsel, vaksiner, amming, tilgang til rent vann, bedre sanitære forhold og hygiene vil gjøre at færre barn utsettes for disse barnedreperne. Enkle legemidler, som barnetilpasset antibiotika, sink og salt/sukker-blanding, gjør barna friske igjen. Men skal vi kunne fortsette å jobbe med dette er det viktig at den norske regjeringen prioriterer dette arbeidet og opprettholder og styrker støtten.

Arbeidet med FNs tusenårsmål har vist oss at når mange nok vil ha en endring, så får vi det til. De aller fleste rapportene viser at verden blir bedre. På litt over 20 år har vi nesten halvert barnedødeligheten som dør i verden. Vi er med andre ord over halvveis til målet. Alle som har deltatt i lange løp vet at det er den siste halvdelen som er tyngst. Vi må derfor holde trykket oppe og kjempe helt til vi kan krysse mållinjen. Jo flere som hjelper til, jo raskere kommer vi dit.

Med mindre enn 1000 dager igjen av tusenårsmålene og fortsatt høye barnedødelighetstall må ikke Norge snuble på målstreken. Den nye regjeringen må stå løpet ut.

Hjelp oss å redde flere barn

trulss bilde

er kommunikasjonsrådgiver i UNICEF Norge. Han har jobbet for UNICEF i felt i Jemen. I tillegg har han jobbet for FN-organisasjonen FAO i Pakistan og Panama gjennom beredskapsstyrken NORCAP.

Barnedødeligheten går ned

  • Bernt Apeland

Barnedødelighet halvert siden 1990

Barnedødelighet: Det umulige er mulig!

Unicef