Hvert eneste barn teller

  • uni123744.jpg

    To måneder gamle Faridatou fra Burkina Faso har dobbelt så stor sannsynlighet til å oppleve sin femte fødselsdag som barn hadde for 25 år siden. Foto: Olivier Asselin/UNICEF

I disse dager legger UNICEF frem den viktigste temperaturmålingen på hvordan barna har det rundt om i verden – den årlige rapporten på barnedødelighet. Dugnadsånden som FNs tusenårsmål har skapt har resultert i fantastiske fremskritt, men vi har fortsatt en stor jobb foran oss før vi når målet om at ingen barn skal dø av årsaker som enkelt kunne vært forebygget eller behandlet.

Av Bernt G. Apeland, generalsekretær i UNICEF Norge

I år 2000 satte verdens ledere seg åtte konkrete mål for verdens utvikling. Ett av dem var å redusere barnedødeligheten med to tredjedeler. Ennå har vi ikke nådd dette målet. Men årets rapport viser at barnedødeligheten er halvert og det er verdens beste nyhet. 223 millioner barn er reddet siden 1990. Samtidig dør over fremdeles 17.000 barn hver eneste dag.

I Norge er barnedødelighet heldigvis noe vi svært sjelden behøver å forholde oss til. Gjennom en gunstig kombinasjon av godt styresett, kunnskapsbasert samfunnsutvikling og tilstrekkelige økonomiske ressurser har vi klart å redusere vår egen barnedødelighet til så godt som null.

Det har ikke alltid vært slik. I år feirer vi at grunnloven er 200 år. De som vokste opp på den tiden hadde helt andre forhold. Historiske tall fra Asker og Bærum viser at i 1750 døde hvert fjerde spedbarn før fylte ett år.

Og det er ikke så rart at norske spedbarn døde. Fødslene skjedde i hjemmet uten kvalifisert hjelp. Hygienen var dårlig; nordmenn flest vasket seg sjelden, de røykte tobakk, spyttet og gjorde sitt fornødne i kriker og kroker av huset. Gulvene ble ikke vasket, kun kostet en gang i uka.

Infeksjoner var blant de vanligste dødsårsakene. Folk visste lite om hva smitte og bakterier var. Det var heller ikke vanlig med jordmødre. De fleste fikk fødselshjelp fra selvlærte hjelpekoner, og det fantes ikke helsestasjoner eller fødestuer der gravide kvinner kunne få oppfølging. Fødselskomplikasjoner sto for et stort antall dødsfall både blant barn og mødre.

I dag er Norge blant de ti landene i verden som har lavest barnedødelighet. Av barna som fødes i landet vårt vil 997 av tusen levendefødte barn oppleve sin 5-årsdag. Angola er det landet i verden som har høyest barnedødelighet. Her dør 167 av tusen barn før de fyller fem år. Angola er der Norge var på 1800-tallet.

Deprimerende nok er årsakene til at barna dør, de samme som barna i Norge i sin tid døde av. Manglende vaksiner, manglende hygiene, dårlige sanitære forhold, under- og feilernæring, manglende amming og dårlig tilgang til kvalifisert fødselshjelp og helsetjenester.

Det positive er at vi derfor også vet hva løsningen er. Vi må fortsette mobiliseringen av ressursene som kreves for å sikre at barna i Angola fødes inn i en verden av de samme muligheter som våre egne barn i Norge.

Bangladesh, Niger, Etiopia, Malawi, Nepal og Rwanda er eksempler på land som til tross for svært begrensede økonomiske ressurser tatt grep i sine egne samfunn som i løpet av de siste tiårene har redusert barnedødeligheten med mer enn to tredjedeler. Disse eksemplene viser at når landene selv tar ansvar og gjennomfører nødvendige politiske reformer så skaper det resultater langt ut over hva man ville oppnådd hvis det kun var FN, giverland og utviklingsorganisasjoner som sto for innsatsen. Samtidig er det hevet over enhver tvil at uten den bistand utviklingslandene har fått gjennom ekspertise og økonomiske ressurser ville ikke verdens barnedødelighet vært halvert siden 1990.

Tusenårsmålene har vært en viktig ledestjerne i kampen for å få ned barnedødeligheten i verden.  I 2015 går fristen for tusenårsmålene ut, og FN må sette nye mål for verdens utvikling. Ett av målene må være at verden eliminerer barnedødeligheten innen 2030. Fordi hvert eneste barn teller. Verden har vist at sammen er det mulig å halvere barnedødeligheten på 25 år. Nå må vi ta neste skritt og utslette den helt. Den eneste måten å gjøre det på er at verdens ledere står side om side i kampen mot barnedødeligheten og viser vei fram mot 2030.

Mål om rent drikkevann er nådd

Sahel: Kolerautbrudd

På flukt med hæren i hælene

Unicef