Hva er barnets beste?

Regjeringens politikk bidrar til uthuling av prinsippet om barnets beste. Retursakene som debatteres i media er ett eksempel på det.

Regjeringens politikk og praksis i saker om langtidsboende barn bidrar til en usikkerhet rundt prinsippet om barnets beste. Manglende veiledning og retningslinjer knyttet til prinsippets innhold, medfører at en ikke vet hva myndighetene har lagt vekt på når hensynet til barnets beste er vurdert i de enkelte sakene. Dette tyder på at Norge trenger hjelp til å gi prinsippet barnets beste et tydeligere innhold.

FNs barnekomité påpekte overfor norske myndigheter i 2010 at de var betenkt over norske myndigheters manglende ivaretakelse av hensynet til barnets beste blant annet i utlendingssaker.  De anbefalte også at norske myndigheter skulle utarbeide retningslinjer for hvordan prinsippet skulle anvendes i praksis. Som en konsekvens av dette, er det vanskelig å vurdere om norske myndigheter har lagt tilstrekkelig vekt på prinsippet i de omtalte retursakene.

UNICEF Norge mener prinsippet om barnets beste uløselig henger sammen med barnekonvensjonen. Konvensjonen som helhet definerer hva som i sum ligger i prinsippet barnets beste. Derfor bør konvensjonen og ikke andre lover være referansepunkt når dette skal vurderes i alle enkeltsaker. Dette vil motvirke at prinsippet brukes til å legitimere andre og eksempelvis politiske standpunkter som innvandringspolitiske hensyn.

Da FNs barnekonvensjon ble inkorporert i norsk lov i 2003, var en av hovedinnvendingene at det ikke fantes en internasjonal klagemekanisme. Dette var viktig for å definere innholdet i konvensjonen. Begrunnelsen var at uten en form for korrigering av praksisen på de ulike områdene, er det vanskelig å si hva som virkelig er barnets beste.

28. februar 2012 sa 20 land ja til å gi sine barn klagerett, gjennom å signere barnekonvensjonens individuelle klagemekanisme. Mens land vi liker å sammenligne oss med, som Tyskland, Finland og Belgia signerte, forholdt regjeringen seg taus.

Her hjemme har opposisjonen på Stortinget bedt Regjeringen signere klagemekanismen. Det samme gjorde Oslo og Hordaland Arbeiderparti på sine årsmøter sist helg.

UNICEF ser at retursakene, som nå debatteres i Norge er komplekse, og er et konkret eksempel på behovet for å gi prinsippet et nærmere innhold. Klagemekanismen vil styrke barnas posisjon som rettssubjekt i Norge, og medvirke til at prinsippet barnets beste får et tydeligere innhold. FNs barnekomitè, som skal behandle klagene, vil ha en sunn distanse til nasjonale debatter i Norge og andre land. Derfor kan de på et uavhengig grunnlag uttale seg om hva som er til det beste for barna.

UNICEF Norge ber derfor Regjeringen signere barnekonvensjonens klagemekanisme, slik at myndighetene kan ta gode beslutninger til det beste for barna.

Generalsekretær i UNICEF Norge, Bernt G. Apeland.

Barns nye klagerett forsterker demokratiet

Grunnlovsfester barns rettigheter

  • Bernt Apeland i CAR

Riktig god jul til deg og verdens barn

Unicef