Når livet er en ufrivillig thriller.

  • p1030395.jpg

    Bare få minutter før skytingen starter, Jean Lokenga, sjef for beskyttelsesprogrammet til UNICEF i landet, hilser på barna
  • p1030400.jpg

    Bernt og Jean prater med barna i leiren
  • p1030163.jpg

    Bernt G. Apeland i Boy Rabe-leiren for internt fordrevne i Bangui
  • p1030172.jpg

    Noen av de mange barna som har flyktet på grunn av konflikten i Den sentralafrikanske republikk

Ungdommene i flyktningleiren Boy Rabe flokker seg rundt min kollega Jean. Knyttede never dyttes bestemt mot hverandre i en vennlig hilsen etterfulgt av en trillende latter. Han spør hvordan de har det. De ivrige ungdommene svarer i munnen på hverandre. Ettermiddagen i Bangui, hovedstaden i Den sentralafrikanske republikk, er varm og skyggen under treet er et velkomment avbrekk fra solen.

Lyden av skudd som løsnes får alt til å stanse opp. Det er som om noen har trykket på pause. Ørene spisses. Var det skudd? Nye skuddsalver bekrefter mistanken, det samme gjør synet av de mange som nå løper inn i leiren med angstfylte blikk. Noen ser seg over skulderen mens de løper, andre har blikket festet rett frem. En kvinne har besvimt og fraktes i all hast på en varetralle gjennom leiren.

I løpet av bare minutter er den rolige ettermiddagen blitt til et mareritt.

Denne usikkerheten lever de 4,6 millioner innbyggerne i Den sentralafrikanske republikk med hver eneste dag. Det eneste de vet helt sikkert er at det vil komme flere kamper, de vet bare ikke hvor og når og om de selv eller noen i familien kanskje er konfliktens neste offer.

Landet har vært plaget av konflikt i mange år men i løpet av det siste året har det gått fra vondt til verre. Volden mot sivile har blitt stadig mer brutal og i økende grad går konflikten langs etniske og religiøse skiller. Muslimske grupper angriper kristne, kristne angriper muslimer

Det har imidlertid vært flere uker med lyspunkter. Sikkerhetssituasjonen i Bangui er bedret og flere internt fordrevne har vendt tilbake til hjemmene sine. Men i skrivende stund har antallet på flukt igjen økt på grunn av en ny voldsbølge. Det eneste forutsigbare er at alt er uforutsigbart.

Jeg møtte en muslimsk kvinne på barnesykehuset i Bangui. Hennes ett år gamle datter er alvorlig akutt underernært og trenger sykehusbehandling for å overleve. Mor er derimot usikker på om hun tør å bli på sykehuset. De andre pasientene er kristne og hun frykter at de eller andre kristne skal drepe henne. Kvinnen er etter alt og dømme trygg på sykehuset, men jeg forstår frykten hennes. Etter at både kristne og muslimer har sett sine nærmeste bli drept og kvestet på bestialsk vis av den andre parten har hatet fått solid grobunn og frykten for at man selv kan være den neste er stor.

Det er volden og kampene som i hovedsak har nådd overskriftene i media her hjemme, konsekvensene av volden ikke i like stor grad. Den humanitære situasjonen i Den sentralafrikanske republikk er kritisk. Da jeg besøkte landet i februar så jeg en eksplosjon i underernæring blant barn, et skolesystem som har kollapset - ingen skoler i Bangui er åpne. Jeg så et helsevesen med brukket rygg og et samfunn hvor ingen kan kjenne seg trygge.

Støtt barna i Den sentralafrikanske republikk nå!

I denne svært krevende situasjonen er UNICEF forskjellen på liv og død for mange tusen mennesker. Vi sørger for at de underernærte barna får behandling, vi har vaksineringskampanjer og bidrar til de mobile helseteamene som kjører dit hvor menneskene bor. Vi sørger for rent vann i flyktningleirene, vi hjelper barna å bearbeide traumer og vi har satt opp provisoriske skoler slik at barna ikke går glipp av utdanningen de skal bygge livene sine på. Denne livsviktige innsatsen hadde ikke vært mulig uten de mange UNICEF-fadderne vi har.

Likevel må vi forsøke å gjøre mer. Hovedårsaken til at vi og andre organisasjoner ikke kan skalere opp innsatsen er manglende finansiering av hjelpearbeidet. Det forsøker jeg å gjøre noe med og jeg håper at du vil bidra.

UNICEF har arbeidet i Den sentralafrikanske republikk siden 1968. Vi var der da konflikten brøt ut for ett år siden, vi står sammen med befolkningen nå og vi kommer til å være der i mange år for å bygge en fremtid for barna.

Generalsekretær i UNICEF Norge
Bernt G. Apeland

Helene har harbeidet som kommunikasjonsrådgiver i UNICEF Norge i 6 år

Gjennom jobben reiser hun en del i felt for å dokumentere UNICEFs arbeid. Helene arbeidet for UNICEF i Liberia, i forbindelse med Ebolaepidemien 2014/2015 og jobbet med krisekommunikasjon på regionkontoret til UNICEF i Vest- og Sentralafrika i 2016.

Når barn blir soldater

Barn mishandles i Den sentralafrikanske republikk

645 barnesoldater er løslatt

Unicef