Raushet til å se bakenfor

Hvis vi tenker oss om, husker vi dem fra egen barndom, og vi ser dem også rundt oss som voksne: Barn og unge som strever med å være en del av fellesskapet. Barn som avviser oss. De som ingen orker å like og som ingen forstår. Barn og unge ingen holder ut. Den ”ufordragelige” jentungen som bråker, banner og ødelegger. Hun som foreldre kvier seg for at egne barn skal være sammen med. Den unnvikende gutten med nedslått blikk som bærer med seg et usynlig skilt, som likevel viser tydelig: ”Ikke bry deg med meg!”.

Barn som utfordrer omgivelsene og møter voksenverdenen med mistenksomhet har ofte gode grunner til det. Derfor er det også slik at de som kan virke å ”fortjene” vår positive oppmerksomhet minst, trenger vår oppmerksomhet og raushet til å se bakenfor aller mest.

For bak bråket eller det stille, avvisende ytre, finnes det et barn som mer enn noe annet lengter etter å være en del av fellesskapet. En barn som vil bli likt. Et barn som ønsker å være som de andre og med de andre, men som ikke har de beste forutsetningene for å klare det.

Som voksne må vi huske at barn som er vant til å bli oversett trenger et varmt hei. De som opptrer respektløst trenger å bli møtt med respekt. Barn og unge som er uvennlige trenger en venn. De som avviser oss trenger bekreftelse og tålmodighet.

Barn må møtes av voksne med raushet til å se bakenfor det de ikke liker og ikke forstår. De trenger voksne som forstår at atferd er et språk, og at barn ikke er vanskelige – de har det vanskelig. Barn og unge trenger voksne som smiler og ikke gir opp.

For er det noe som er sikkert, så er det at ingen klarer seg alene. Alle trenger å bli sett og få høre til. 

Mobber du uten å vite det?

Det skal nytte å si fra

Tusener i fakkeltog mot mobbing

Unicef