Tidlig amming redder liv - hva virker og hva skader?

 

Enten et barn blir født i en jordhytte på landet eller på et sykehus i en storby, vil det å legge barnet til brystet den første timen etter fødselen gi det den beste sjansen for å overleve, blomstre og utvikle sitt fulle potensiale.

UNICEF og WHO anbefaler å fullamme barnet de første seks månedene, med første amming innen en time etter fødselen. Forsetter man å fullamme de første seks månedene, fremmer det sensorisk og kognitiv utvikling, og beskytter spedbarnet mot infeksjoner og kroniske sykdommer.

Men mødre kan ikke forventes å gjøre dette alene. Tidlig amming og fullamming i seks måneder må støttes av sykehus og fødselssentre, helsearbeidere, myndigheter og familie. Her er en oversikt over hva som virker, og hva som skader når det gjelder å oppfordre til tidlig amming:

Det som virker: Hudkontakt umiddelbart etter fødsel

Umiddelbar hudkontakt hjelper til med å regulere den nyfødtes kroppstemperatur, og eksponerer dem for gunstige bakterier fra morens hud. Disse bakteriene beskytter barna fra infeksjonssykdommer og hjelper dem å bygge opp immunforsvaret.

Hudkontakt umiddelbart etter fødselen som varer til etter at den første ammingen er unnagjort har også mange andre fordeler. Det øker sjansen for at barna blir ammet, det vil øke perioden de blir ammet og det vil øke raten for fullamming.

Det som skader: Mattilskudd eller væsker til nyfødte

Å gi nyfødte væsker (som morsmelkerstatning, sukkervann, honning m.m.) eller mat annet enn morsmelk i de første dagene i deres liv er vanlig i mange deler av verden, og er ofte forbundet med kulturelle normer, familietradisjoner og sykehusenes rutiner og retningslinjer som ikke er basert på vitenskapelig dokumentasjon. Disse praksisene varier fra land til land, og kan inkludere å kaste råmelken – morens «første melk» - som er rik på antistoffer – eller at en doktor eller et eldre familiemedlem gir den nyfødte spesielle væsker eller mat. Disse praksisene kan forsinke et barns første livsviktige kontakt med moren.

Les rapporten

En helsearbeider ser på når en nybakt mor holder babyen til brystet. Ulaanbaatar, Mongolia

 

Det som virker: Å føde ved et babyvennlig sykehus

Et sykehus eller helseinstitusjon som er «babyvennlig» sørger for å gi kvinner den støtten de trenger for å amme – spesielt ved å følge Ti steg til vellykket amming (engelsk). Disse institusjonene rådgir også mødre som ikke kan, eller har bestemt seg for ikke å amme, ved å lære dem hvordan de kan bruke donormelk eller mate barnet med morsmelkerstatning på en trygg måte.

I land som Sri Lanka og Turkmenistan har babyvennlige sykehus vært avgjørende for å øke andelen kvinner som ammer. Nesten 90% av kvinner i Turkmenistan, og nesten alle mødre i Sri Lanka, føder på sykehus som er sertifisert som babyvennlig, og begge landene har høy andel av å oppmuntre til tidlig amming.

Det som skader: Keisersnitt uten støtte for amming

Antallet keisersnitt har økt globalt de siste par tiårene, og i mange land er det betydelig lavere andel av mødre som føder ved keisersnitt som blir oppfordret til tidlig amming.

Mødre som føder ved keisersnitt støter ofte på flere utfordringer etter fødsel, som å håndtere effekten av bedøvelse, komme seg etter kirurgi, og å få hjelp til å holde babyen på en trygg måte. Men med den riktige hjelpen – gjennom opplæring av fødselshjelpere, informasjon på fødeavdelingen om amming, og å involvere fedrene – kan de fleste barn født ved keisersnitt bli lagt til mors bryst innen en time etter fødsel.

Det som virker: Fødselshjelpere som er opplært til å støtte amming

I Rwanda ble antallet fødsler med profesjonelle fødselshjelpere mer enn doblet fra 2005 til 2014, der nesten alle fødsler på helseinstitusjoner ble assistert av profesjonelle fødselshjelpere. Andelen som oppfordret til tidlig amming økte også betydelig i denne perioden. Denne fremgangen var delvis et resultat av nye retningslinjer initiert av myndighetene for å støtte tidlig amming på sykehusene.

Rwanda har nå 45.000 helsearbeidere som rådgir mødre angående amming og trygge fødsler. Og mens andelen keisersnitt nesten doblet seg fra 2010 til 2013 påvirket ikke dette tidlig amming – et funn som avslører viktigheten av velutdannede helsearbeidere.

Det som skader: Utdaterte praksiser

Mens dyktige fødselshjelpere har potensialet til å spille en avgjørende rolle for å sikre at nybakte mødre ammer sine nyfødte barn, betyr ikke det at mødrene faktisk gjør det. Hvis de ansatte ikke har fått opplæring og institusjonene har utdaterte retningslinjer – som å adskille de nyfødte fra mødrene sine uten at det foreligger medisinsk begrunnelse – eller at de gir andre væsker eller mat til nyfødte – kan det senke andelen mødre som ammer tidlig.

Innen 2014 fødte nærmest alle kvinner (94%) i Vietnam på helseinstitusjoner, sammenlignet med bare 64 % i 2006. Men samtidig var det en nedgang i oppfordringen til tidlig amming, der andelen sank med omtrent 40%. Som et motsvar ble det i 2016 godkjent nasjonale retningslinjer fra Helsedirektoratet, som understreker viktigheten av hudkontakt umiddelbart etter fødsel og amming innen en time.

Sykepleiere hjelper en kvinne med riktig ammeteknikk ansikt til ansikt ved et UNICEF-støttet helsesenter i Kafr Shukr, Egypt

 

Det å gi mødre all nødvendig støtte de trenger for å starte ammingen innen en time gir enorme helsefordeler. Men vi kan ikke stoppe der. Mødre må få friheten til å fortsette å amme så lenge de ønsker det.  Det er vårt kollektive ansvar å fjerne barrierene i samfunnet som gjør amming så vanskelig.

Det som virker: Betalt familiepermisjon

Arbeidende kvinner burde ikke trenge å velge mellom amming og arbeid. ILO (Den internasjonale arbeidsorganisasjonen; et byrå tilhørende FN) anbefaler at myndighetene gir kvinner rett til 18 ukers betalt foreldrepermisjon, som sikrer at de har tid og rom til å fortsette ammingen når de returnerer til arbeidet. UNICEF anbefaler å innføre disse retningslinjene som et minimumskrav.

Det som skader: Arbeidsplasser uten ammevennlig politikk

Når kvinner går ut i arbeid igjen trenger de støtte fra arbeidsgiveren for å kunne fortsette ammingen. Retten til å amme på arbeidsplassen er avgjørende for kvinner som ønsker å fortsette å amme sine barn; det samme gjelder nok tid og passende sted for amming, eller til å pumpe og lagre morsmelk.

 

Amming

Tre av fem babyer blir ikke ammet den første timen etter fødsel

Amming kan redde 800.000 liv

Afrikas Horn: Halvparten av barna som når frem til leirene er underernært

Unicef