SYRIA: 1,5 millioner lemlestet for livet

I dag er det 7 år siden krigen brøt ut i Syria.

Fasiten er grusom lesning. 12 millioner mennesker på flukt, halvparten av dem har forlatt landet. 1,5 millioner mennesker er skadd for livet. Så langt i år har over 1000 barn blitt skadd eller lemlestet i krigshandlingene. 86.000 mennesker har fått amputert ett eller flere lem, og hver måned skades 30.000 mennesker av krigshandlingene. 80 prosent av alle flykitninger som har skader i Libanon og Jordan er krigsrelaterte.  

14 år gamle Sami har mistet begge beina. Selv om han har fått proteser, er han avhengig av rullestolen. Det er ikke lett å bevege seg rundt i flyktningleiren, men han gir ikke opp.

- Ingen er sterkere enn meg. Jeg vil gå på skolen, være med venner og gå på fester. Jeg vil male og lage tegneserier, sier Sami.

Sami kommer opprinnelig fra Dera’a i Sør-Syria, men sammen med familien ble han tvunget på flukt for fire år siden. Han husker godt da bomben som tok beina hans traff.

- Jeg lektre i snøen med fetterne mine. Plutselig smalt bomben. Jeg så armene deres fly forbi meg. Jeg våknet på sykehuset og ville opp og gå. Men jeg kunne ikke. Begge beina var borte. To av fetterne mine ble drept på stedet, en annen mistet også begge beina, forteller han. 

Stiller bakerst

 - Barna er krigens mest sårbare. Og blant dem igjen er det barn med krigsskader som stiller aller bakerst i køen, sier generalsekretærCamilla Viken i UNICEF Norge.

Ved siden av spesialbehov for alt fra rullestoler til proteser og tilrettelagt undervisning, har mange av de rammede barna mistet pårørende og familieforsørgere, eller de lever i dyp fattigdom.

- I tillegg er det store psykososiale behov. Barn som utsettes for fysiske krigsskader mister samtidig mye av sin opplevelse av mestring og selvfølelse. Mange mister troen på at de kan bidra med noe som voksne, sier Viken.

Mangler penger
UNICEF legger særlig vekt på denne sårbare gruppens behov, men midlene strekker ikke til:

- Nå er det blitt adgang for humanitær hjelp i større områder enn før, og der vi har finansiering kan vi sørge for at barn for eksempel får tilgang til skoler tilrettelagt for rullestolbrukere. Behovene er veldig store, og langt større enn den finansieringen vi har på plass, sier Viken.

80 prosent av barnepasienter har skader fra granater og våpen i ansiktet, hodet, nakken og øvre del av kroppen sammenlignet med 31 prosent av voksne.

Dødelig år. Det siste året har vært det dødeligste for Syrias barn, med 50 prosent flere krigsdrepte barn enn året før. 2018 har begynt minst like ille, både med regjeringsstyrkenes offensiv i Øst-Ghouta og tusenvis av sivile på flukt fra den kurdiske byen Afrin i Nord-Syria, der tyrkisk-støttede opprørere fortsetter å rykke fram i området.

Camilla Viken mener det likevel er grunn til å tro på en bedre framtid forSyrias barn:

- Vi vet hvordan vi kan hjelpe, og vi ser gang på gang at det ikke skal så mye hjelp til før det bidrar til å skape pågangsmot og ny energi i befolkningen. Det finnes stor tiltakslyst og vilje til å bygge opp landet.

- Du ser håp om å få gjenopprettet normalitet i Syria?

- Ja, tross alle skader og traumer, så ser vi at de aller fleste barn klarer å finne tilbake barndommen og bygge seg en framtid sand de og deres familier får hjelp til det mest nødvendige. Framtidshåpet ligger i barna. Får de den hjelpen som vi vet virker, så har selv det sønderknusteSyria en framtid, sier Viken.

Du kan gi din støtte til Syrias barn her

er kommunikasjonsrådgiver i UNICEF Norge. Han har jobbet for UNICEF i felt i Jemen. I tillegg har han jobbet for FN-organisasjonen FAO i Pakistan og Panama gjennom beredskapsstyrken NORCAP.

Syria

UNICEF intensiverer hjelpen i Syria

Bli med til den syrisk-tyrkiske grensen

Dobling av antall barn som søker asyl i Europa

Unicef