Norge bryter barns rettigheter på flere områder

I går ble det sluppet tre rapporter som har undersøkt Norges oppfyllelse av barns rettigheter. Norge får krass kritikk fra ekspertene på en rekke områder.

Norge må levere rapporter til FNs barnekomité med jevne mellomrom. Slik overvåker komiteen at alle land oppfyller FNs barnekonvensjon. Norge leverte sin femte og sjette rapport i 2016, nå suppleres den med rapporter fra Barneombudet, Forum for barnekonvensjonen og en helt egen rapport fra barn og unge selv.

Forum for barnekonvensjonen er et nettverk av organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner som er opptatt av barns rettigheter i Norge og internasjonalt. Nettverket består av nærmere 50 organisasjoner. For fjerde gang leverer Forum for barnekonvensjonen en Supplerende rapport til statens rapport.
 

Manglende rett til å bli hørt

Til tross for ulike metoder og synsvinkler, konkluderer de tre rapportene likt på de mest alvorlige bruddene på barns rettigheter. Særlig det at barn verken blir hørt i individuelle saker eller på samfunnsnivå. Norge bryter dermed barnekonvensjonens artikkel 12 om retten til å bli hørt.

I barnas egen rapport til barnekomitéen har om lag 800 barn blitt spurt om sine rettigheter og hva de vil forbedre.

- Barn og ungdom opplever at det er vanskelig å bli hørt, spesielt i de sakene der rettighetene våre allerede er brutt. Dette kan være i alt fra asylprosessen til mobbesaker til å ønske å engasjere seg i politikken, sier Rauand Ismail, et av barna som har utarbeidet barnas rapport.

Barna mener at utviklingen går feil vei.

- Vi gir ikke barn adgang til strukturelle rettigheter. Vi får ikke lovfestet ungdomsråd, og Stortinget vil ikke ratifisere barns rett til å klage inn barnerettighetsbrudd heller. Dette er en farlig utvikling. Vi går i feil retning om Norge ønsker å være et foregangsland for barns rettigheter, avslutter Rauand Ismail.
 

Belyse rettighetsbrudd

I begynnelsen av oktober skal Barneombudet og Forum for barnekonvensjonen presentere sine funn for barnekomitéen i Genève. Målet med rapportene er å belyse rettighetsbruddene staten har oversett.

- Det er viktig at sivilt samfunn har muligheten til å gi FNs barnekomité utfyllende kunnskap og informasjon om situasjonen for og ivaretakelsen av barns rettigheter i Norge. Vi mener at Statens egen rapport i liten gra tar innover seg hvilke konkrete utfordringer barn og unge i Norge står overfor, sier Ivar Stokkereit fra UNICEF Norge, og medlem i Forumets arbeidsutvalg.

I mai 2018 er det satt av en hel dag til dialog mellom barnekomitéen og norske myndigheter. Denne dialogen resulterer i FNs barnekomités anbefalinger til Norge om hvordan barnekonvensjonen kan oppfylles på en bedre måte.
Den supplerende rapporten fra Forum for barnekonvensjonen inneholder 206 anbefalinger som sivilt samfunn mener FNs barnekomité bør rette mot Norge når de skal eksaminere den norske stat for ivaretakelse av barns rettigheter i Norge våren 2018.

- Dette er ikke en uttømmende oversikt over status for barns rettigheter i Norge, men dekker likevel et bredt og sammensatt bilde av de utfordringene som Forum for barnekonvensjonen vil løfte opp for å sikre at FNs barnekomite og den norske stat er kjent med utfordringene og gjør noe med dem for å følge opp forpliktelsene i barnekonvensjonen sier Ivar Stokkereit

Barns nye klagerett forsterker demokratiet

25 år med fremgang for barn

  • Skolejenter i Pakistan

Seieren over det umulige

Unicef