Kan du høre sult?

Noen katastrofer er plutselige, voldsomme og øredøvende. De er jordskjelv, orkaner og tsunamier. Da reagerer verden umiddelbart. Andre katastrofer skjer sakte. Da reagerer vi altfor sent. Sult legger ikke brått byer i ruiner. Sulten dreper langsomt og stille. 

Gradvis i løpet av det siste året er det blitt vanskeligere for familier i nordøst-Nigeria, Sør-Sudan, Somalia og Jemen å skaffe nok mat. De er drevet på flukt av konflikt. Tørke har revet bort livsgrunnlaget. På landsbygda begynte husdyrene å dø i oktober. I mars var de fleste dyrene borte, og mennesker var begynt å dø av sult og dårlig drikkevann.

Etter seks år uten hungersnød noe sted i verden, er det nå stor fare for at befolkningen i fire land rammes samtidig. Over 20 millioner risikerer å dø av sult hvis de ikke får hjelp i tide.  

Sultkatastrofer som følge av tørke og langvarige konflikter mangler «jordskjelvsøyeblikket» da alles øyne rettes mot dem og alle ressurser mobiliseres for å hjelpe. Når millioner av mennesker sulter, skjedde «jordskjelvet» flere måneder tidligere, men det skjedde i stillhet. Det var regnet som ikke kom. Det var gress og avlinger som ikke grodde. Det var grunnvannet som sank. Det var frykten som drev familier på flukt fra hjem og levebrød.

Alt haster etter et katastrofalt jordskjelv. Når det akutte redningsarbeidet er over, fortsetter en storstilt innsats for å forhindre at flere dør av mangel på mat, vann, husly eller helsetjenester. Hadde vi sett et utmagret barn flere måneder senere, ville det blitt sett som en utilgivelig svikt i hjelpearbeidet. Når mennesker dør i en sakte katastrofe, skyldes også det en svikt. Vi kan hjelpe før de har mistet alt. Vi må reagere før tv-skjermene viser bilder av utmagrede barn.

I dag er nærmere 100 millioner mennesker i verden avhengige av nødhjelp for å overleve. Dette er det høyeste antallet etter Andre verdenskrig. Viser dette at det ikke nytter å hjelpe? Nei. Nødhjelp alene kan ikke løse konflikter eller bremse klimaendringer, men den redder liv. Forebygging fungerer. I Somalia, Jemen, Sør-Sudan og Nigeria ville mange tusen mennesker allerede vært døde hvis de ikke hadde fått tidlig hjelp. Mer ressurser vil redde flere liv.

Hva kan vi gjøre i Norge? Myndighetene kan sørge for at mer penger gjøres tilgjengelig til forebygging før katastrofene kommer i nyhetene. De kan gi hjelpeorganisasjoner mer fleksibilitet til å bruke pengene annerledes når behovene endrer seg, og legge til rette for bedre samspill mellom kortsiktig og langsiktig bistand. Privatpersoner og bedrifter kan gi penger til hjelpeorganisasjonenes beredskapsfond. Da kan vi raskere hjelpe dem som trenger det mest.

Vi som hjelpeorganisasjoner kan bli tydeligere om hva bistand og nødhjelp kan utrette – og hva vi ikke kan gjøre alene. Ikke minst kan vi snakke med en tydelig felles røst når vi   står overfor de samme utfordringene og ser de samme løsningene. Sammen får vi lettere oppmerksomhet om kritiske situasjoner før det er for sent. Derfor samles vi nå om en felles innsamlingskampanje og en felles appell, #StillSulten, for å hjelpe dem som nå rammes av katastrofer som skjer i stillhet.

Jan Egeland, generalsekretær Flyktninghjelpen 

Henriette Killi Westhrin, generalsekretær Norsk Folkehjelp 

Kjell Erik Øie, generalsekretær Plan Norge

Tove Wang, generalsekretær Redd Barna

Bernt G. Apeland, generalsekretær Røde Kors 

Bente Lier, generalsekretær SOS Barnebyer 

Camilla Viken, generalsekretær UNlCEF Norge 

Kari Helene Partapuoli, daglig leder Utviklingsfondet

Står sammen mot sult

Verste sultkatastrofe siden andre verdenskrig

20 millioner sulter

Unicef