Ungdom på flukt er også barn

Dette gjelder uansett om de er 13 eller 17 år.  

I 2015 ble det registrert nesten 90 000 enslige mindreårige asylsøkere i Europa. For å beskytte disse barna bedre mot vold, overgrep og menneskehandel må statene i Europa sikre at de har på plass et rettslig rammeverk som gir barna tilstrekkelig beskyttelse og omsorg. 

Til tross for at barnas behov for omsorg og beskyttelse er velkjent og tydelig forankret i FNs barnekonvensjon, ser vi at mange stater i Europa nå velger å utfordre forpliktelsene etter menneskerettighetskonvensjonen. UNICEF Norge advarer mot denne trenden, som vi også ser i Norge.

I forslag til ny lov om omsorgssenter for enslige mindreårige under 15 år foreslår regjeringen å regulere omsorgstilbudet til barna i en ny lov. Samtidig fremgår det av forslaget at regjeringen vil lempe på kravene som stilles til kvalitet og kompetanse i omsorgssentrene sammenlignet med kravene som stilles til barnevernsinstitusjoner. Vi vil derfor minne regjeringen på at mindreårige asylsøkere har de samme rettigheter etter FNs barnekonvensjon som alle andre barn i Norge. Ønsket om en fleksibel ordning kan ikke gå på bekostning av barnas rettssikkerhet og deres rett på omsorg og trygghet. Vi forventer derfor at en eventuell omregulering av omsorgstilbudet til barna ikke svekker det faktiske tilbudet som gis sammenlignet med dagens praksis.

Barnekonvensjonens artikkel 2 slår fast at statene skal respektere og sikre de rettighetene som er fastsatt i konvensjonen, for ethvert barn innenfor deres jurisdiksjon, uten diskriminering av noe slag. Dette betyr at rettighetene som følger av konvensjonen også gjelder for enslige mindreårige asylsøkere. Sentralt i konvensjonen står barns rett til omsorg. Diskrimineringsforbudet i artikkel 2 innebærer at enslige mindreårige asylsøkere skal ha de samme rettighetene som norske barn. Kvaliteten på tilbudet i omsorgssentrene skal derfor ikke være dårligere enn i barnevernstjenesten generelt.

På FNs toppnivåmøte om mennesker på flukt, som ble avholdt i september i år, sto barns beskyttelse helt sentralt. De aller fleste migrantbarn reiser sammen med familien sin. De har noen som passer på dem, som sørger for at de om mulig har tak over hodet og et fang å krype opp på når de er trøtte og nattemørket kommer trengende på.

Men barndommen blir kort for mange: Eurostat mener at en halv million barn på flukt har vært nødt til å bruke menneskesmuglere for å komme seg til Europa i 2015. For å betale for menneskesmuglernes tjenester setter mange barn, og særlig de som reiser alene, seg i gjeld til smuglerne. Denne gjelden tvinges barna til å betale tilbake etter at de har ankommet Europa, ved at de utnyttes seksuelt, tvinges inn i ulovlig arbeid og til å begå kriminelle handlinger. Både menneskehandel med barn og vold og overgrep mot enslige mindreårige asylsøkere er dokumentert i Norge.

Bare i 2015 var det nesten 100.000 enslige mindreårige som søkte asyl i 78 land. Rundt 5300 av dem kom til Norge. Antallet økte merkbart fra 2014 til 2015: Mer enn fire ganger så mange enslige barn søkte om asyl i Norge i 2015 som i 2014.

Barna som kommer alene til Norge er barn, som permanent eller for en periode, er uten familie eller andre omsorgspersoner. Derfor har de både krav på og behov for spesiell beskyttelse og omsorg.

Funn fra en rapport utarbeidet av NTNU Samfunnsforskning om «Levevilkår for barn i asylsøkerfasen» fra 2015 viser at barn og unge som bor på omsorgssenter eller mottak har behov for emosjonell støtte fra de voksne rundt seg. Det er i forbindelse med rapporten utført en rekke intervjuer med enslige mindreårige asylsøkere om deres hverdag i asylsøkerfasen. Mange av barna gir i intervjuene uttrykk for sorg og savn etter familiemedlemmer, vonde minner fra krig og flukt og utfordringer ved selve asyltilværelsen, og de gir uttrykk for behov for forståelse og trøst. I tillegg viser rapporten at de enslige mindreårige asylsøkerne har betydelig høyere forekomst av sosiale og psykiske vansker, enn man finner blant barn- og unge i resten av befolkningen.

For å sikre at barna får nødvendig hjelp og omsorg, og for å sikre dem trygge oppvekstsvilkår på lik linje med andre barn i Norge, mener UNICEF at omsorgsansvaret for alle enslige mindreårige asylsøkere må legges til Barnevernet. Dette vil også bidra til å beskytte barn bedre mot å bli utnyttet i menneskehandel og tvunget til å begå kriminelle handlinger. Det vil sikre at barnas rettigheter ivaretas på en forsvarlig måte.

Tall fra 2011 viser at 59 prosent av alle enslige mindreårige asylsøkere (0-22 år) som hadde fått opphold i Norge mottok tiltak fra barnevernet. Det er en økning fra 35 prosent i tilsvarende undersøkelse fra 2007. Dessverre har ikke SSB nyere tall.

Når vi ser hvor mange av de mindreårige flyktningene som trenger tiltak fra Barnevernet etter at de får oppholdstillatelse, er det et paradoks at regjeringen vil svekke tilbudet som gis til de yngste barna som kommer alene til Norge. Dette er barn som er i en svært sårbar situasjon, og som har behov for tett voksenkontakt og beskyttelse. Så fort de mindreårige asylsøkerne mellom 16 og 18 år får oppholdstillatelse og bosettes i Norge får Barnevernet ansvaret, og det viser SSBs tall at det er behov for: 80 prosent av enslige mindreårige flyktninger i alderen 15-17 år mottok tiltak fra Barnevernet i etter at de hadde fått oppholdstillatelse i Norge i 2011.

Vi mener derfor at det er behov for å styrke omsorgstilbudet til barn som kommer alene til Norge. Barnevernet besitter spesifikk kompetanse om hvordan man kan forebygge overgrep og vold, og har krav til både bemanning og kompetanse som skal ivareta barnas behov.

De enslige mindreårige barna som kommer seg hele veien til Norge, de aller fleste helt fra Afghanistan, er ressurssterke mennesker. Skal vi gi dem en riktig start og en ny fremtid, så må vi starte med å beskytte dem mot overgrep, vold og menneskehandel. Barn på flukt er først og fremst barn. 

Ivar Stokkereit, juridisk rådgiver UNICEF Norge

 

Jeg kunne spist jord hvis det fikk meg tilbake til Syria

Femdobling i antall enslige barn på flukt

Krigen i Syria fem år: Når krig blir hverdag

Unicef