Du er her:

Unicef

UNICEF Norge har for andre år på rad kartlagt hvordan det står til i norske kommuner når det gjelder prioriteringer for og tilbud til norske barn innen feltene barnehage, grunnskole, kommunehelsetjeneste og barnevern. Områder som er svært viktige for et barns rettigheter, utvikling, framtid - og liv. Vi har funnet ut hvor mye penger hver kommune bruker på de forskjellige feltene - og hvordan de bruker pengene. Kartleggingen er basert på tall som kommunene selv har rapportert til Statistisk sentralbyrå (KOSTRA). 

- Nest etter familien er kommunen den viktigste arenaen for å sikre barns rettigheter og utvikling. UNICEF Norges gjennomgang av alle landets kommuner viser at hvor du bor har mye å si for hvilket tilbud du får som barn, sier Ivar Stokkereit i UNICEF Norge.

Se kommuneoversikten her.

Samme rettigheter - ulike muligheter

Målet med undersøkelsen er ikke å henge ut enkelte kommuner - her er mange variabler som spiller inn, men heller å få i gang en diskusjon om barn og barns rettigheter. For er det slik at norske barn har samme rettigheter og muligheter i alle landets kommuner - om de bor i Tana i nord eller Utsira i sør? Det er det ikke.

-Skal vi sikre at norske barns rettigheter ivaretas må vi se nærmere på hvordan kommunene implementerer FNs barnekonvensjon. Det er et bærende prinsipp i FNs barnekonvensjon at alle barn skal få tilgang til nødvendige tjenester basert på deres individuelle behov, uavhengig av hvor de bor, understreker Stokkereit.

Resultatene viser at det er svært store variasjoner mellom norske kommuner. Det er stor forskjell både på hvor mye penger norske kommuner bruker per barn, og hvilke tjenester som gis barn og unge. De små kommunene gjør det gjennomgående bedre enn de store.

Det samme så vi i tilsvarende kartlegging i fjor. Lille Utsira kommune kommer for eksempel betydelig bedre ut enn Oslo, hovedstaden. Da er det mer overraskende at tilsynelatende like kommuner kommer svært ulikt ut i undersøkelsen. Vi ser også til dels store forskjeller mellom de største norske byene, der Trondheim kommer best ut, Stavanger verst. Hvorfor er det slik? Og hva kan vi gjøre med det? Det har vært ett av formålene med å gjennomføre denne undersøkelsen.

Rettslig utgangspunkt

Tilgangen til nødvendige tjenester for barn og unge skal være likeverdig og ikke-diskriminerende for alle - uavhengig av kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet, funksjonsevne eller etnisk tilhørighet. Barn skal ha de samme muligheter til personlig utvikling, deltakelse og til å leve et aktivt og selvstendig liv, uansett hvem de er og hvor de bor.

- For å oppnå dette er det en forutsetning at barn får den samme muligheten til å få oppfylt sine rettigheter i alle deler av landet, i bygd og by, i rike kommuner og ikke fullt så rike kommuner, sier Stokkereit.

Helsetilbud

Å sikre et godt helsetilbud til barn og unge bør være en prioritert oppgave for alle landets kommuner. Likevel ser vi at det er svært ulikt hvordan dette prioriteres. I kommunene i Trøndelag varierer antallet årsverk i forbyggende helsetjenester til barn og unge fra under ett årsverk per tusen barn i noen kommuner til nesten ti årsverk per tusen barn i andre. Dette viser hvor ulikt norske kommuner prioriterer forebyggende helsearbeid for barn og unge. Konsekvensene er at kommunene risikerer å bruke mer penger på å reparere enn de ville brukt på å forebygge. Det er dårlig økonomi for kommunene, men enda verre for de barna som ikke får tilstrekkelig hjelp på et tidlig tidspunkt.

Forebyggende arbeid og hjemmebesøk

Disse indikatorene har vi brukt:

På de fire områdene barnehage, grunnskole, barnevern og kommunehelsetjeneste har vi sett på to økonomiske faktorer: brutto investeringsutgifter og brutto driftsutgifter per barn i relevant alder. Men vi har også valgt ut kvalitative variabler. For å måle barns helsetilbud har vi blant annet sett på hvor mange årsverk helsestasjon og skolehelsetjeneste bruker på forebyggende arbeid. Snittet i Norge ligger på 4, 1 årsverk per 1000 barn og unge i kommunen. Her varierer tallene mellom 1 og 10 - veldig få kommuner har over 10 eller under 1.

Den andre variabelen er andel nyfødte som får hjemmebesøk i løpet av de to første ukene etter hjemkomst fra sykehuset. Helsedirektoratet anbefaler at alle skal få et besøk av jordmor (eller helsesøster) kort tid etter hjemkomst fra sykehuset. Våre tall viser at mange kommuner opererer med to eller flere besøk - derfor blir snittet her så høyt som 92%. Snittet på kommuner som bare har ett hjemmebesøk ligger på litt under 80 prosent. Vi ser for eksempel at mens alle nyfødte i Vardø får hjemmebesøk innen to uker, er det bare en av fire i Alta som får samme muligheten til oppfølging. Det betyr at mange nyfødte i Norge ikke får slike hjemmebesøk. Det mener vi i UNICEF Norge er bekymringsverdig.

Ikke alle norske barn får hjemmebesøk innen to uker etter at de er hjemme fra sykehuset - noe de skal få.

 

Grunnskole  

Vi har også sett på ulike indikatorer innenfor grunnskoleopplæringen. Både de to økonomiske variablene, men også antall elever per lærer og gruppestørrelse. Disse sammenligningene viser en til dels urovekkende variasjon i opplæringstilbudet til barn og unge. Ser vi for eksempel på kommunene i Finnmark, er andelen lærere med formell utdanning 82,8 prosent. For Oslo kommune er tilsvarende tall 75 prosent, mens det i Bergen er 89,9 prosent.

- Vi vet hvor viktig læreren er for elevens læringsutbytte i grunnskolen. Da er det oppsiktsvekkende at den store variasjonen i andelene fagutdannede i lærerstillinger ikke problematiseres i større grad. Vi i UNICEF Norge mener dette må ses i lys av barnas læringsutbytte, og vi vet at kvalifiserte lærere er viktig for læringsprosessen. Det er alvorlig dersom disse forskjellene fra kommune til kommune påvirker barnas mulighet til læring, sier Stokkereit.

Trivsel i skolen

Vi har også sammenstilt dataene fra KOSTRA med barnas egne tilbakemeldinger om sin egen opplæringssituasjon fra UngData. Her har vi særlig sett om elevenes trivsel i skolen har sammenheng med kommunenes ressursinnsats. Vi har ikke funnet noen direkte sammenheng mellom trivsel blant elevene og hvor mye penger kommunene bruker på grunnskole, men vi ser en viss sammenheng mellom størrelsen på elevgruppene og elevens trivsel. Elevene trives bedre i mindre grupper. Dette bør Kunnskapsdepartementet se nærmere på. Om det er slik at sammenhengen mellom gjennomsnittlig gruppestørrelse og elevens skoletrivsel er reell, bør det vurderes å sikre mindre elevgrupper for å sikre barnas rett til et godt psykososialt miljø i skolen.

Barnehage

Også innen feltet barnehage har vi sett på tre kvalitative variabler i tillegg til de økonomiske; nemlig kommunens barnehagedekning, barnehagenes areal og andelen utdannet personale i barnehagen. Alle disse tre variablene vet vi er viktige for de minste barnas trivsel og utvikling. 

Her gjorde vi også flere interessante funn: Snittet på landsbasis er 38,5 prosent barnehageansatte med relevant utdanning. Dette henger gjerne sammen med kommunenes økonomi, men når vi sammenliknet  kommuner med gjennomsnittlige driftsutgifter fant vi at også flere av dem har en høy andel utdannede barnehageansatte: Dovre kommune (59,3%), Kragerø (53,43%) og Flora (52,27). Dette viser at det ikke bare er økonomi som spiller inn.

Barnevern

Barnevernet er ekstra viktig for de aller mest sårbare barna - både når det gjelder hjelp og forebygging. Her har vi sett på to kvalitative variabler, nemlig stillinger med fagutdanning (per 1000 barn fra 0-17 år) - og kanskje enda viktigere: Andel undersøkelser med behandlingstid innen tre måneder. Dessverre fant vi også innen dette feltet store forskjeller: I Tønsberg klarer de å overholde fristen på tre måneder for å behandle en bekymringsmelding i nesten 100 prosent av tilfellene. I Bodø klarer de dette bare i halvparten av sakene. Dette er uker og måneder som kan være svært viktige i et lite barns liv. Disse forskjellene er derfor bekymringsverdige.

Store forskjeller

Vår undersøkelse viser altså betydelige forskjeller fra kommune til kommune når det gjelder satsing på barn og unge. Dette betyr at tjenestene barn tilbys er avhengig av hvilken kommune de vokser opp i. Bostedsadresse kan dermed trumfe barns rett til likeverdige tjenester, og i verste fall deres utviklingsmuligheter. Dette er noe FNs barnekomite påpekte overfor norske myndigheter allerede i 2010.

- For å komme dette til livs må disse ulikhetene diskuteres både på lokalt og nasjonalt nivå. Hvis ulikhetene primært skyldes skjevheter i kommunenes inntektssystem, må kanskje dette justeres. Men disse ulikhetene bør også drøftes i lys av politiske og administrative prioriteringer lokalt. Utgangspunktet for disse diskusjonene må være det samme som det grunnleggende idealet i barnekonvensjonen: Hvert eneste barn skal ha lik mulighet til å utvikle seg og blomstre til sitt fulle potensial. Uansett adresse, sier Stokkereit.

Gå gjerne inn å se på tallene selv her 

Poengrangering

«For å rangere kommunene har det blitt benyttet et poengsystem med score fra en til fem. Hver kommune har blitt scoret på 16 variabler innenfor de fire kategoriene barnevern, barnehage, grunnskole og kommunehelsetjeneste. Scoren på hver variabel er mellom en og fem etter hvilket kvintil de befinner seg i på variabelen. Det medfører at de 20% beste kommunene innenfor en variabel blir tildelt en score på 5. De dårligste 20% får en score på 1. Slik får hver kommune en score for hver variabel innenfor en sektor.

Samlet score for hver sektor er så beregnet ved et geometrisk gjennomsnitt av scoren til de ulike variablene. Et geometrisk gjennomsnitt er brukt for å ta høyde for at variablene innenfor en sektor er avhengig av hverandre. Den totale scoren er der igjen basert på scoren i de fire kategoriene, før kommunene er rangert etter denne.

Les mer om kommuneanalysen og forskjellene i kommune-Norge her: 

 

 

 

 

 

Flere artikler i samme kategori

I dag feirer vi det viktigste som har skjedd for barn i verden. Det er nøyaktig 25 år siden barn fikk sine rettigheter spikret i Barnekonvensjonen. Og verden har blitt bedre for barn! Dette sier generalsekretæren i UNICEF Norge, Bernt G. Apeland, i anledning denne historiske dagen:Det umulige er...
Fra i dag av vil barns rettigheter bli en del av grunnloven. Frem til i dag har Norge vært ett av tre land i Europa som ikke har grunnlovsfestet barns grunnleggende rettigheter. Endringen er symbolsk viktig, men også rettslig mener UNICEF Norge.-Ved å grunnlovsfeste barns rettigheter sender...
Norge har fortsatt ikke akseptert barns rett til å klage. Politikerne mener FNs nye klageordning gjør det demokratiske handlingsrommet mindre. UNICEF mener det tvert i mot blir større28. februar 2012 signerte 20 land barnekonvensjonens tredje tilleggsprotokoll. Den gir barn en individuell...