Ingen jordbærkrise i Vest-Afrika

Når jeg jobber ute for UNICEF leser jeg nesten aldri nyheter fra Norge. Ikke fordi jeg ikke bryr meg om hva som foregår i hjemlandet, men jeg har ikke lyst til å bli hun sure som klager over at problemene som løftes frem i norsk media kun er i-landsproblemer og dermed ikke ordentlige problemer (slik som jeg gjør nå?). Selv om jeg ikke går innom de norske nettavisene får jeg med meg noen nyheter likevel gjennom venners facebookoppdateringer og deling av artikler i sosiale medier. Jeg husker godt frustrasjonen jeg kjente på da debatten om bloggeren fotballfrue sin retusjering av bilder raste i norske medier, mens det var få artikler om ebolaepidemien som herjet i Vest-Afrika- og jeg sto med begge bena i krisen i Liberia.

Jeg kjente litt på den samme følelsen da jeg så overskriften om jordbærkrise for noen måneder siden, og jeg husker at jeg tenkte at ordet krise er nå så utvannet at det ikke betyr noe som helst lengre. Hvis dårlige jordbæravlinger og høye jordbærpriser kvalifiserer for bruk av kriseordet, hva kaller vi da situasjonen i Borno i Nigeria hvor nesten 250.000 barn er alvorlig akutt underernært og mange av dem står i fare for å dø?

Man skal være forsiktig med å rangere kriser. Man er alltid seg selv nærmest og for den som opplever en krise, er den ektefølt på alle mulige måter og kan være livsinngripende. For jordbærbøndene kan dårlige avlinger bety mindre inntekter og i verstefall gi langvarige økonomiske konsekvenser for familien. Det er likevel ikke til å komme unna at noen kriser rammer hardere enn andre.

Jeg har vært på UNICEFs regionkontor for Vest- og Sentralafrika i fem måneder og mesteparten av tiden min har gått med til å jobbe med kriser. Da jeg kom i mars var det ikke mindre enn ni sykdomsutbrudd som måtte håndteres:

Ebola, lassa feber, polio, kolera, monkeypox, hjernehinnebetennelse, meslinger, zika og gulfeber. I tillegg så vi en forverring i sikkerhetssituasjonen i Den Sentralafrikanske republikk, Boko Haram-konflikten som pågår i Nigeria, Tsjad, Niger og Kamerun har sendt 2,6 millioner mennesker på flukt, og sikkerhetssituasjonen i Nord-Mali er svært vanskelig.

Det er fort gjort å bli matt av den lange listen over kriser, virkelige kriser. Kriser som ødelegger barndommen til millioner av barn og tar unge liv. Men det er også derfor jeg har valgt å jobbe for UNICEF. Fordi jeg ønsker å gjøre en forskjell i disse barnas liv. Jeg kan ikke gjøre noe med årsaken til krisen, men jeg kan bidra til at disse barna får den hjelpen de trenger og fremtidsmuligheter. Men jeg må innrømme at når de dårlige nyhetene strømmer inn, kan det være ganske overveldende til tider. Da kan det være godt å dykke ned i jordbærkrisen et øyeblikk for å få tankene over på andre ting før man igjen returnerer til de store krisene som krever.

Helene har harbeidet som kommunikasjonsrådgiver i UNICEF Norge i 6 år

Gjennom jobben reiser hun en del i felt for å dokumentere UNICEFs arbeid. Helene arbeidet for UNICEF i Liberia, i forbindelse med Ebolaepidemien 2014/2015 og jobbet med krisekommunikasjon på regionkontoret til UNICEF i Vest- og Sentralafrika i 2016.

Les flere blogginnlegg

More must be done

En by i ørkenen

Jentene fra Niger

The people of Haiti need us

Unicef