Amming kan redde 800.000 liv

Hvert eneste år dør 800.000 barn som følge av dårlige ammevaner. Denne uka er det verdens ammeuke, der UNICEF i land over hele verden setter fokus på amming og informasjon om amming. Fordi amming redder liv. Årets tema er amming som en nøkkel til bærekraftig utvikling. Verdens Helseorganisasjon (WHO) anbefaler fullamming fra barnet er nyfødt til det er seks måneder gammelt - og at man gjerne fortsetter å amme til barnet er to år gammelt. Dette er spesielt viktig i fattige land. 

Se UNICEFs fotoessay i anledning verdens ammedag her.

I Norge har vi lenge hatt fokus på  viktigheten av tidlig amming, og på norske sykehus får alle nybakte mødre hjelp til å legge den nyfødte til brystet med en gang. Slik er det ikke i alle land. Ferske tall fra UNICEF viser at 77 millioner barn - 1 av 2- over hele verden ikke blir ammet i løpet av den første timen etter fødselen, og dette kan være avgjørende for barnets overlevelse. Tidlig amming er viktig både for å få i gang morens melkeproduksjon og for å stimulere barnets sugerefleks. 

- Brystmelk er barnets aller første vaksine, og den første og beste beskyttelse mot smitte og sykdom. Nyfødte utgjør nesten havparten av alle barn som dør før fylte fem år på verdensbasis, og tidlig amming kan utgjøre forskjellen mellom liv og død, sier France Begin, senior ernæringsrådgiver i UNICEF.

Mamma Yustine i Indonesia har fått hjelp til å amme tvillingene Adelia og Maria.

Amming er ikke bare mors ansvar - og dette er viktig å informere om. Amming kan være vanskelig, og for å lykkes trenger man både ordentlig instruksjon, øvelse,tid og støtte fra alle rundt deg. Dette betyr først og fremst at helpersonell over hele verden trenger å lære om amming for å kunne lære dette videre til nybakte mødre. Og alle mødre trenger både informasjon, hjelp og støtte i prosessen. 

Over hele verden jobber 1,3 milliarder kvinner. Nesten 60 prosent av disse har ikke samme rettigheter som vi tar for gitt i Norge, nemlig betalt svangerskapspermisjon. Dette vanskeliggjør ammingen for svært mange. I sørlige Afrika og Sør-Asia er svært mange kvinner selvstendige, og jobber alene eller i familiebedrifter, ofte innen landbruket. Da har man ofte ingen rettigheter. Kvinner, unge og lavlønte er dessuten overrepresentert i uformelle arbeidssektorer som for eksempel husarbeid, og her har man få eller ingen rettigheter som kan tilrettelegge for at kvinner skal kunne amme. 

- Ved å utsette den livsviktige første kontakten mellom mor og barn etter at barnet er kommet ut av morens mage reduserer man barnets sjanse til å overleve. I tillegg reduserer morens melkeproduksjon, og dette igjen gjør det vanskeligere for mor å fullamme, sier France Begin, senior ernæringsrådgiver i UNICEF.

En nyfødt baby suger fornøyd i seg mammas livgivende melk i Angola.

Det går sakte framover i svært mange land. I Vest- og Sentral-Afrika har tallene på nyfødte som ammes fra fødselenm stått stille siden 2000, mens i Sør- og Øst-Afrika har vi sett en liten økning på ti prosentpoeng. Selv i Sør-Asia, der antallet mødre som ammer fra fødselen har tredoblet seg de siste 15 årene, fra 16 prosent i 2000 til 45 prosent i 2015, er det fortsatt 21 millioner barn som venter for lenge før ammingen starter.

Jo seinere man kommer i gang med amming, jo større er risikoen for at barnet dør i løpet av sin første levemåned. Dersom ammingen kommer i gang først mellom 2 og 23 timer etter fødselen, øker risikoen for tidlig død med 40 prosent. Dersom det tar et døgn før mor starter å amme øker dødsrisikoen med hele 80 prosent. Og svært mange land har helt andre rutiner når et barn blir født.

I mange land er det nemlig vanlig å gi barnet annen næring de tre første dagene; enten en form for morsmelkserstatning, kumelk eller sukkervann. Dette gjelder nesten halvparten av alle barn som fødes. Og dette gjør den videre ammingen vanskeligere - samtidig som sjansen for at barnet får i seg uønskede bakterier fra for eksempel forurenset vann, er mye større.

Fordelene med amming er mange:

  • Amming redder liv. Amming fra fødselen kan redde livet til 800.000 barn over hele verden
  • Under amming blir deler av morens immunforsvar overført til babyen. Dette risikerer faren for sykdom og smitte.
  • Barn som ammes over en lengre periode er mindre syke og dør sjeldnere enn barn som bare ammes over en kort periode, eller ikke i det hele tatt.
  • Langvarig amming gjør barna mindre utsatt for overvekt og sykelig overvekt.
  • Amming kan også øke barnets IQ med tre til fire poeng

Maria Mugimba i Tanzania med datteren Rosemary. De har deltatt på et UNICEF-støttet kurs i ernæring.

Også for moren har amming flere fordeler:

  • Amming minsker faren for brystkreft. Dersom mange flere kvinner ammer kan man forhindre 20.000 dødsfall på grunn av brystkreft årlig.
  • Amming kan også minske faren for å utvikle diabetes.
  • Amming kan også redusere antallet tilfeller av kreft i livmoren eller livmorhalsen.
  • Amming gjør også at det blir lengre mellom hver fødsel, noe som er en klar fordel i svært mange land.

Analyser gjennomført av UNICEF viser at mange steder får ikke kvinnen den hjelpen hun trenger til å komme raskt i gang med amming - selv der det er en lege, sykepleier eller jordmor til stede ved fødselen. I Midt-Østen, Nord-Afrika og Sør-Afrika viser våre undersøkelser at kvinner som føder med helsepersonell til stede faktisk sjeldnere ammer den første timen enn de som føder ved hjelp av slektninger eller andre.

Også i Norge anbefaler de nye retningslinjene at barn fullammes fram til de er seks måneder, basert på de samme retningslinjene som WHO. I andre og mindre utviklede land er dette enda viktigere, da man ofte ikke har så gode alternativer. Likevel er det på verdensbasis bare 43 prosent av alle barn opp til seks måneder som kun får morsmelk. Barn som ikke får morsmelk i det hele tatt har 14 ganger så stor sjanse for å dø. Og litt er mye bedre enn ingenting - faren for å dø halveres dersom man får bare litt morsmelk i forhold til ingenting.

Derfor er verdens ammeuke livsviktig - fortsatt. Og markeres årlig i 170 land. UNICEF jobber tett med myndigheter og helsemyndigheter i mange land for å spre informasjon om amming og ernæring. Vi jobber også for å utdanne såkalte communityworkers, sivile, det kan være bestemødre eller frivillige, som bidrar i informasjonsarbeidet og hjelper nybakte mødre. Jo flere som lærer å amme tidlig og riktig, jo flere liv kan vi redde.

Se dette fine fotoessayet om amming 

Gro Rognmos bilde

Gro har vært kommunikasjonsrådgiver i UNICEF Norge siden mars 2016. Før det har hun vært både kultur- og nyhets-journalist i Dagbladet i mange år, og har jobbet i Nordlands Framtid i Bodø og Nordlys i Tromsø. Gro er utdannet journalist fra Darlington i England og Norsk Journalisthøgskole, og har også studert engelsk og sosialantropologi ved Universitetet i Tromsø.

Amming

Tre av fem babyer blir ikke ammet den første timen etter fødsel

Alt du trenger å vite om amming

Store forskjeller for barn i kommunene

Unicef