Hvor stor ulikhet blant barn kan vi godta?

Hvor langt får de mest sårbare barna falle bak gjennomsnittsbarna i rike land? Dette er UNICEFs tilnærming til barnefattigdomsspørsmål i OECD-landene. Denne uka ble rapporten "Fairness for Children" lansert over hele verden. I rapporten har UNICEFs forskningsinstitutt Innocente sett på barns leve- og oppvekstvilkår i de rikeste landene i verden. Totalt sett deler Norge andreplassen bak Danmark med Finland og Sveits, mens Sverige ender helt nede på en 23. plass.

Her hjemme lanserte UNICEF rapporten sammen med Bufdir (Barne- ungdoms og familiedirektoratet) under et frokostseminar på Deichmanske bibliotek på torsdag.

-Jeg er stolt over at Norge scorer bra i denne rapporten, men for de som faller utenfor er det bekymringsfullt, sa barne- og likestillingsminister Solveig Horne i sitt innlegg.

Hun fortalte også om regjeringens satsning mot barnefattigdom, som består av 64 konkrete tiltak, og understreket viktigheten av forebygging.

-Det er bedre å bygge barn enn å reparere voksne, konkluderte Horne.

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne understreker at vi må fortsette å jobbe for barna som faller utenfor.

Fire fattigdomsindikatorer

Rapporten ser på forskjeller mellom de barna som scorer lavest og gjennomsnittsbarna - basert på husholdningens inntekt. Dette er med på å belyse det relative aspektet ved barnefattigdom. Selv om norske barnefamilier har et høyt inntektsnivå sammenlignet med andre OECD-land, ser vi ulikheter innad i det norske samfunnet. UNICEF har valgt ut fire indikatorer for å belyse hvordan økonomisk ulikhet i OECD-landene bidrar til at enkelte samfunnsgrupper blir hengende etter og får reduserte muligheter: Inntekt, helse, utdanning og livskvalitet.

- Sosial ulikhet blant barn forhindrer barns mulighet til å utvikle sitt fulle potensial. Selv om vi skal være glade for at Norge scorer bra på de fleste områdene i UNICEFs rapport, er det viktig at vi fortsatt jobber for å redusere ulikheten blant barn. Alle barn må ha samme mulighet til utdanning, tilgang til helsehjelp og nødvendig hjelp når de har behov for det. Dette er rettigheter alle barn har ifølge FNs barnekonvensjon, sier juridisk rådgiver i UNICEF Norge Ivar Stokkereit.

Opplevd livskvalitet

I rapporten oppgir 4,5 prosent av barna i Norge at de opplever å ha en dårlig livssituasjon. Norge ligger helt nede på en 8. plass på opplevd livskvalitet. Å vokse opp i fattigdom påvirker barns livskvalitet på mange områder, som  egen helse, levestandard og deltakelse i skole og fritidsaktiviteter . Samtidig er også foreldrenes kulturelle og sosiale kapital en viktig del av grunnlaget for barn og unges levekår.

Både kjønn og økonomisk status påvirker opplevd livskvalitet: Jenter, spesielt de mellom 13 og 15, hadde større sannsynlighet for å havne i nederste gruppering på livskvalitet, og barn fra de fattigste familiene hadde 15 % større sannsynlighet til å score lavt på livskvalitet.

- Det er viktig at vi tar barnas egne synspunkter på livskvalitet på alvor. Selv om Norge er et av verdens absolutt beste land å vokse opp i, oppgir nesten fem prosent av barna i Norge at opplever en dårlig livskvalitet. Disse barna har større risiko for å droppe ut av skolen og for å utvikle helseproblemer. Derfor er det helt avgjørende at vi lytter til disse barna når vi skal utforme ny politikk, og gir barnas stemme den plassen den rettslig sett fortjener. Det vil bidra til å styrke innsatsen overfor de barna som trenger det mest, sier Ivar Stokkereit.

Hva kan vi gjøre?

Spørsmålet er hvor langt vi kan tillate at de svaerestilte barna havner bak gjennomsnittsbarna - og hva kan vi gjøre for å minke gapet mellom de to gruppene?

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har ansvar for mange av tiltakene i Regjeringens strategi «Barn som lever i fattigdom», og er også med på lanseringen av rapporten

- Det er gledelig at Norge scorer så godt i UNICEFs rapport. Vi jobber kontinuerlig for å gi barn som lever i relativ fattigdom her i Norge en bedre oppvekst, blant annet ved å fremme mulighetene til samfunnsdeltakelse. Foreldres fattigdom skal ikke gå i arv til barna, og vi jobber for å dempe konsekvensene for barn og unge som i dag lever under vanskelige kår i Norge, blant annet med 164 millioner i tilskuddsordninger i 2016, sier Mari Trommald, direktør i Bufdir.

Hovedfunn i ” Report Card 13 Fairness for Children”

  • To av verdens rikeste land, nemlig USA og Japan, scorer svært dårlig på ulikheter i inntekt
  • Kun Spania og USA kan vise til en bedring på alle fire indikatorer siden 2002
  • Fire land, Estland, Irland, Latvia og Polen har klart å heve de barna som gjør det dårligst på skolen, og minke gapet mellom gjennomsnittet og de på bunnen på utdanningsfeltet
  • Av 10 land der man har sett på barnas fødested, viser rapporten at i sju av dem opplever innvandrerbarn dårligere livskvalitet

Les hele rapporten "Fairness for Children" her: 

Gro Rognmos bilde

Gro har vært kommunikasjonsrådgiver i UNICEF Norge siden mars 2016. Før det har hun vært både kultur- og nyhets-journalist i Dagbladet i mange år, og har jobbet i Nordlands Framtid i Bodø og Nordlys i Tromsø. Gro er utdannet journalist fra Darlington i England og Norsk Journalisthøgskole, og har også studert engelsk og sosialantropologi ved Universitetet i Tromsø.

Store forskjeller for barn i kommunene

Snakk med barna om terrortrusselen mot Norge

Byene svikter barna

Unicef